Iver Krabbe
| Iver Krabbe | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. mars 1602[1] Övedskloster | ||
| Død | 30. okt. 1666[1] (64 år) Gunderslevholm | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Karen Marsvin | ||
| Søsken | Niels Krabbe | ||
| Barn | Karen Iversdatter Krabbe Jørgen Krabbe | ||
| Nasjonalitet | Danmark-Norge | ||
| Utmerkelser | Ridder av Elefantordenen (1648) | ||
Iver Krabbe (født 22. mars 1602 på Øvids kloster, død 30. oktober 1666) var en dansk adelsmann, offiser og stattholder i Norge.
Han var sønn av Tage Krabbe (død 1612), studerte 1625 i Padova, ble etter sin hjemkomst 1628 hoffjunker, men forlot stillingen den 25. august samme år, da han feiret bryllup med Karen Ottesdatter Marsvin på Københavns slott. Året etter ble han forlent med Laholm, som han 1636 byttet med Varberg. 1636 var han sjef for de såkalte unionstropper i hertugdømmene, og 1641 fikk han ordre om å inspisere Båhus festning.
Under krigen med Sverige hadde han en ansvarsfull post. I begynnelsen av februar 1645 fikk han ordre om å forene seg med Hannibal Sehested, som sto ved Båhus. Dette førte ikke til noe, men i april hadde han en heldig trefning med svenskene i nærheten av Kongsbakke. Kort etter kom freden i Brömsebro med dens bestemmelse om Hallands pantsettelse til Sverige. Med tungt hjerte måtte Krabbe overgi sin festning til fienden i september, etter forgjeves å ha skrevet til Corfitz Ulfeldt for å be om å bli forskånet for vervet. Også rent personlig hadde krigen gått inn på ham, idet hans gård Jordbjærg i Skåne ble brent av svenskene i 1644.
1646 fikk han Båhuslen som erstatning for Varberg, ble utnevnt til ridder ved kroningen 1648, og utfoldet i den følgende tid en betydelig virksomhet for utbedringen av grensefestningene. Da krigen nærmet seg, ble han i januar 1657 også utnevnt til generalmajor over det sønnenfjelske Norge. Krigsforberedelsene ble tillagt ham, og i april ble han kalt til København for å konferere med kongen. Under selve krigen utførte han imidlertid ikke store bedrifter; hans virksomhet begrenset seg mest til grensetrefninger. De forsøk han i september og oktober 1657 gjorde på en diversjon inn i Halland måtte oppgis uten resultat, dels av mangel på proviant, og dels av mangel på støtte fra den danske hær i Skåne. I november samlet han sitt korps ved Uddevalla mot et svensk angrep fra Vänersborg, men søkte forgjeves hjelp hos stattholderen på Akershus, Niels Trolle. I januar 1658 falt også Uddevalla skanse. Kort etter erobret han den tilbake, men umiddelbart etterpå gikk Båhuslen tapt ved freden i Roskilde.
Krabbe hadde dermed mistet sitt len, men hans stilling ble enda sterkere rokket ved Skånes avståelse. Her hadde han sine besittelser Jordbjærg, Krogholm og Marsvinsholm. Han sto som den skånske adels formann, både ved sin person og ved sine slektskaps- og vennskapsforbindelser. Derfor gjorde den svenske regjering sin ytterste umake for å vinne ham for seg. Og selv om han hittil hadde vært en ivrig fiende av svenskene, avla han etter Roskildefreden ed til sin nye herre. Det betydde imidlertid ikke at han trådte ut av dansk tjeneste. I september 1660 foreslo Riksrådet at han skulle bli opptatt som riksråd, men kongen fulgte ikke innstillingen. Til gjengjeld fikk han æren av å bære Blodfanen ved arvehyldingen 18. oktober.
I juli 1661 tilbød han ved en mellommann å tre i Karl XI's tjeneste, men Frederik III anså det for klokt å knytte ham nærmere til seg. Han ble medlem av Statskollegiet og av den store lovkommisjon, og ble deretter utnevnt til stattholder i Norge som Niels Trolles etterfølger. Befolkningen klaget over ham, slik de hadde klaget over forgjengeren, men viktigere var det at han hadde fiender i København. Det ble ventet at han ville få avskjed sommeren 1663, men han holdt seg i stillingen til januar 1664, da han ble avløst av Ulrik Frederik Gyldenløve.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Eneveldets menn i Norge, side(r) 218[Hentet fra Wikidata]
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Dansk biografisk Lexikon