Hopp til innhold

Trysil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Trysil kommune (Hedmark)»)
Trysil
Nybergsund bru krysser Trysilelva

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeInnlandet
Statuskommune
Innbyggernavntrysling
Grunnlagt1. januar 1838
Adm. senterInnbygda
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
3 014,41 km²[3]
2 940,76 km²[2]
73,65 km²[2]
Befolkning6 582[4] (2023)
Bef.tetthet2,24 innb./km²
Antall husholdninger3 112
Høyde o.h.476 meter
Kommunenr.3421
Høyeste toppTverrfjellet (1 208,7 moh.)[1]
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerTurid Backe-Viken (Ap) (2023)
Kart
Trysil
61°18′36″N 12°18′54″Ø
Trysil på Commons
Trysil kirke i Innbygda
Aksel Lund Svinndal på skitrening i Trysil

Trysil er en kommune i Østerdalen i Innlandet med i underkant av 7 000 innbyggere. Den grenser i nord til Engerdal, i nordvest til Rendalen, i vest til Åmot, og i sydvest mot Elverum og Våler. Mot syd og øst grenser kommunen mot Sverige. Sammen med Engerdal i nord utgjør kommunen en «utbulning» på kartet slik at Sverige omgir kommunen på nesten tre sider. Kommunen har to tettsteder – Innbygda i nord og Nybergsund lenger syd, begge ved Trysilelva. Innbygda har rådhus, kulturhus, ungdomsskole og videregående skole.

Kommunen er svært spredtbygd hvor jord- og skogbruk har tradisjonelt vært de viktigste næringene, og kommunen har flere treforedlings-bedrifter. Trysilelva var en av de siste elvene i Norge som hadde tømmerfløting, denne virksomheten ble nedlagt i 1991 – tiår etter de fleste andre steder i landet. Fortsatt ligger Moelven Trysil (Trysil Skog) med stort sagbruk ved elva nord i tettstedet Innbygda, og like ved har Coop et byggevaremarked.

Vinterturisme er en vekstnæring i kommunen, og Trysil har Norges største skianlegg, Trysilfjellet. Anlegget var fra starten et andelslag med berørte grunneiere og ble i 2005 solgt til det svenske selskapet Skistar for 241 millioner kroner. Det er 31 skiheiser ved Trysilfjellet (1 132 moh.), inklusive seks barneheiser. De største hyttegrendene er Håvi og Trysilfjell syd for fjellet og Fageråsen nord for Trysilffjellet.

Innlandets første utbygging av vindkraft i større skala, Raskiftet vindkraftverk, ligger på høydedragene vest for Osensjøen og ble tatt i bruk 2018.

Trysil er kjent for sine forfattere (Einar Skjæraasen) og skiløpere (Trysil-Knut). Trysilgutten, stiftet 1861 er verdens eldste skiklubb, og det ble arrangert et sivilt skirenn så tidlig som i 1855, men det var ikke verdens første.[5] Kommunens motto er «Stavtaket foran».

I sentrumsstedet Innbygda (2 467 innbyggere)[6], ligger et av landets eldste bygdemuseer, Trysil bygdetun,[7] stiftet i 1901. Museet omfatter i dag våningshus, driftsbygninger og utmarksbebyggelse – i alt 21 bygninger som viser hvordan folk i Trysil levde på 1700- og 1800-tallet. Den eldste bygningen er fra ca. 1650. Bygdetunet er en del av Trysil/Engerdal museum. Trysil/Engerdal museum er en stiftelse, opprettet i 1994 av Trysil kommune, Engerdal kommune, Trysil Historie- og Museumslag, og Engerdal Museum.

Trysil hadde direkte ordførervalg i 1999, 2003 og 2007; Ole Martin Norderhaug (Ap) fikk 59,9 % av stemmene i 2003. Norderhaug ble gjenvalgt ved valget i 2011.

Tettstedet Nybergsund (377 innbyggere)[6] ble bombet av tyske fly under angrepet på Norge 11. april 1940, da Kong Haakon VII og kronprins Olav oppholdt seg her.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Trysil formannskapsdistrikt ble opprettet i 1837 bestående av Trysil hovedsogn og Osen anneksogn. Osen var så sent som i 1787 utskilt fra Åmot prestegjeld og tillagt Trysil prestegjeld som et annekssokn. I 1880 ble Osen annekssokn i Trysil prestegjeld delt i to sokn, Nordre og Søre Osen. Nordre Osen med 302 innbyggere ble tilbakeført Åmot prestegjeld og herred, mens Søre Osen ble værende i Trysil herred.

I 1911 ble de to nordligste kretsene i herredet, Heggeriset og Hylleråsen med 291 innbyggere tillagt det nyopprettede herredet Engerdal.[8] I 1943 og 1964 ble en del gårder og skogsteiger overført fra Elverum til Trysil.[9]

Utdanning

[rediger | rediger kilde]
Skoler i Trysil kommune
Type Skole Antall

elever

Område
Barneskole Innbygda skole 302[10] Innbygda / Trysil sentrum
Barneskole Jordet skole 62[11] Jordet
Montessoriskole Trysil montessoriskole 15[12] Plassen
Ungdomsskole Trysil ungdomsskole 217[13] Innbygda / Trysil sentrum
Videregående skole Trysil videregående skole 190[14] Innbygda / Trysil sentrum
Barneskole Vestre Trysil skole 31[15] Søre Osen

Geografi

[rediger | rediger kilde]

Trysil består av grunnfjell fra jordens urtid, tilhørende Det sveko-norvegiske grunnfjellsskjoldet. Øst for Mjøsa finnes granitter og vulkanske bergarter fra proterozoikumtiden som tilhører det transskandinaviske intrusivbeltet (TIB). Bergarten trikolorgranitt er en variant av trysilgranitten med rød alkalifeltspat, grønnlig plagioklas og blålig kvarts. Den er knapt 1 700 millioner år gammel.

Sandavsetninger med innslag av vulkansk materiale kalles trysilsandstein. Tilsvarende avsetninger i Sverige kalles dalasandsteinen. Alderen på formasjonen er mellom 1 500 og 1 300 millioner år. Den kjent for sine godt bevarte bølgeslagsmerker.[16]

Landskapet er preget av slage åser dekket med furu- og granskog, med bare kommunens aller høyeste topper over tregrensen. Elveslettene er generelt smale med begrensede avsetninger. En av de største moene, nord i Innbygda, er lokasjon for Moelven Trysil sagbruksanlegg. Dyrelivet omfatter tidvis både ulv og bjørn, og store mengder elg. Det er også vanlig skogsfauna som bever, tiur, orrfugl, osv.

Klima

[rediger | rediger kilde]

Trysil har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintrer, varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.

Normaler for Innbygda (360 moh.)[17] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Temperaturnormal (°C) −10,0 −9,0 −4,1 1,0 8,1 13,2 14,0 12,5 8,0 3,4 −3,5 −9,0 2,1
Nedbør (mm) 45 37 38 43 67 90 96 89 97 78 66 49 795

Politikk

[rediger | rediger kilde]

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Trysil.

Kommunestyrevalget 2023

[rediger | rediger kilde]
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 34,6 +0,9 1 188 −76 8 2
Senterpartiet 31,2 −7,9 1 072 −397 8 −2 3
Høyre 15,8 +3,2 543 +71 4 +1 2
Sosialistisk Venstreparti 7,7 +2,0 263 +50 2 +1 1
Fremskrittspartiet 7,3 +2,5 251 +72 2 +1 1
Rødt 3,4 +3,4 118 +118 1 +1
Andre −4,2 −158
Valgdeltakelse/Total 65,7 % 3 520 25 9
Ordfører: Turid Backe-Viken (Ap) Varaordfører: Bjarte Wigdel (H)
Merknader: Kilde: [18] og [19]

Kjente tryslinger

[rediger | rediger kilde]

Presse

[rediger | rediger kilde]

Østlendingen, Hamar Arbeiderblad og Lokalavisa Trysil - Engerdal dekker nyheter og politikk med lokale journalister. Hver uke utkommer en kommeriell annonseavis, Trysil-Posten, i A4 format. Trysil-Posten utgis av Eltrykk.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. Besøkt 27. juni 2017. 
  2. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  5. ^ Jacob Vaage (1979). Skienes verden. Oslo: Hjemmenes forlag. s. 68. 
  6. ^ a b «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  7. ^ Hva som er landets eldste bygdetun er en definisjonssak. Åpne museumstun fantes allerede i Oslo (Norsk Folkemuseum), og på Lillehammer (De Sandvigske Samlinger på Maihaugen). Også samlingen Det Hanseatiske Museum i Bergen var etablert med hus- og handelsmiljø, men ble ikke underlagt Bergens Museum før i 1924. Det var dessuten initiert et annet bygdetun, Hallingdal Folkemuseum i 1899. Se - NOU 1996: 7, spesielt kapitel 4.4.3.1 Folkemuseum, friluftsmuseum, bygningsmuseum - og Boks 4.2 Tidlege bygnings-, frilufts- og folkemuseum.
  8. ^ Juvkam, Dag (1999). Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen (PDF). Oslo: Statistisk sentralbyrå. ISBN 978-82-537-4684-5. 
  9. ^ «Prestegjeld og sogn i Hedmark» (på norsk). Arkivverket. 12. juli 2017. Besøkt 29. januar 2020. 
  10. ^ nsr.udir.no https://nsr.udir.no/enhet/1006598#/. Besøkt 29. juli 2021. 
  11. ^ nsr.udir.no https://nsr.udir.no/enhet/1006601#/. Besøkt 29. juli 2021. 
  12. ^ nsr.udir.no https://nsr.udir.no/enhet/1010395#/. Besøkt 29. juli 2021. 
  13. ^ nsr.udir.no https://nsr.udir.no/enhet/1003769#/. Besøkt 29. juli 2021. 
  14. ^ nsr.udir.no https://nsr.udir.no/enhet/1005181#/. Besøkt 29. juli 2021. 
  15. ^ nsr.udir.no https://nsr.udir.no/enhet/1006599#/. Besøkt 29. juli 2021. 
  16. ^ Ø. Nordgulen og A. Andresen: De eldste bergarter dannes; 4 600–850 millioner år. I I. Ramberg, I. Bryhni og A. Nøttvedt (red.): Norges geologi. Norsk Geologisk Forening. 2006.
  17. ^ eklima.no Arkivert 14. juni 2004 hos Wayback Machine.
  18. ^ valgresultat.no
  19. ^ «Møte i kommunestyret 17.10.2023». Trysil kommune. Arkivert fra originalen 28. oktober 2023. Besøkt 8. november 2023. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Axel Christian Smith. Beskrivelse over Trysild Præstegjeld i Aggershuus Stift i Norge. Elverum, 1966. (Først utgitt 1784)
  • Trysilbøkene (bygdebøker): Trysilboka, bind 1–9. Slettåsboka. Bygdebok for Søre Osen

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Trysil&oldid=24478197»