Normal (meteorologi)
Normalen er innen meteorologi en gjennomsnittsverdi over en internasjonalt fastsatt periode på 30 år. Det er Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) som fastsetter perioden.
Den første normalperioden var fra 1901 til 1930, den neste fra 1931 til 1960. Fra 1. januar 2021 brukes perioden fra 1991 til 2020 som normalperiode.[1] I en del sammenhenger foretrekker en å bruke andre perioder for sammenlikning, f.eks fra 1971 til 2000. Dette kalles i blant normaler, men bør mer korrekt omtales som langtidsmiddel.
Tretti år er fastsatt som et kompromiss. På den ene sida trenger man en lang periode som utjamner de naturlige svingningene i været. På den andre sida er det mange steder vanskelig å opprettholde målinger over en svært lang periode på samme sted og under noenlunde like forhold (homogenitet).
Dersom en har homogene målinger et sted i heile normalperioden, kan en enkelt beregne normalverdien for de fleste værelementer. Om en har mangelfulle målinger, kan normalen interpoleres utfra målinger på nærliggende steder og kunnskaper en har om klimaet. I den seinere tid har datateknologien gjort slike interpoleringer mye enklere, idet det – utfra de måleverdier en faktisk har – kan produseres finmaska nett (grid), som dekker mellomliggende områder.
Normalbegrepet er udødeliggjort i Norge gjennom komikeren Leif Justers revymonolog «Mot normalt» fra 1954, skrevet av Fridtjof Granli.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Forskerne må definere hva som er normalt vær på nytt (18. januar 2020). NRK. Besøkt 16. juni 2021.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Tjenesten eKlima fra Meteorologisk institutt har opplysninger om middeltemperatur og normal månedsnedbør for en rekke steder i Norge. Tjenesten er gratis, men krever registrering.
- WMOs nettsted World Weather Information Service med klimatologiske opplysninger fra sentrale steder de fleste land.
- Leif Justers monolog «Mot normalt» på Youtube; besøkt 17. oktober 2015.