Trollheimshytta
| Trollheimshytta | |||
|---|---|---|---|
 Trollheimshytta i Trollheimen i Møre og Romsdal. | |||
| Informasjon | |||
| Type | Betjent | ||
| Kommune | Surnadal | ||
| Eier | Trondhjems Turistforening | ||
| Driver | Trondhjems Turistforening | ||
| Høyde | 540 moh. | ||
| Antall hytter | 4 | ||
| Sengeplasser | 60 i betjent sesong 26 i selvbetjent sesong | ||
| Nøkkel | DNT-nøkkel i selvbetjent sesong | ||
| Ruter | |||
| Bårdsgården om Folddalen | |||
| Bårdsgården om Mellomfjellet | |||
| Gjevilvasshytta | |||
| Gråhaugen om Gråvatnet | |||
| Gråhaugen om Svartvatnet | |||
| Jøldalshytta om Svartådalen | |||
| Hjemmeside | |||
 Trollheimshytta 62°49′45″N 9°14′21″Ø | |||
Trollheimshytta er ei betjent turisthytte som ligger i fjellområdet Trollheimen i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Hytta er eid av Trondhjems Turistforening. Hytta har 80 senger i sesongene, 26 senger i den selvbetjente perioden og er da låst med DNT-nøkkelen. Den har fått navn etter fjellkjeden den ligger i, nemlig Trollheimen.
Beliggenhet
[rediger | rediger kilde]Trollheimshytta ligger i Surnadal kommune midt i Trollheimen i Møre og Romsdal. Hytta ligger sør for Gråsjøen i lavlandet i en bjørkeskog midt imellom mange fjell, blant annet Trollhetta, Snota og Geithøtta, der hytta ligger 540 moh.
Historie
[rediger | rediger kilde]Troldheimshytten
[rediger | rediger kilde]I slutten av 1880-årene begynte turgåerne i Norge å oppdage mulighetene for turer i Trollheimen, og Trondhjems Turistforening og Kristiansund og Nordmøre Turistforening startet å planlegge en turisthytte som skulle ligge midt inne i Trollheimen. Fra før var det bare noen leide setrer som ble brukt til kvarterer i Trollheimen, og nå skulle dette bli den første turisthytta TT hadde bygd selv, nemlig Trollheimshytta, eller Troldheimshytten som den ble kalt den gangen. Hytta ble plassert på den plassen fordi den hadde mange fine turløyper og fjell i rimelige turer fra hytta, blant annet Trollhetta, Snota, Sadelen og Geithøtta.
Byggingen av Trollheimshytta ble påstartet i 1889. Den avkjøpte tomtens tidligere eier Fiske ble satt til å bygge hytta, og den 11. juli 1890 ble hytta innviet. Hytta var et toetasjes hus med kjøkken, spisestue, peisestue og to små soverom samt vertinnerom i første etasje, og to store saler med mange soveplasser i den andre etasjen. Hytten hadde da 16 soveplasser, med mange av dem som dobbeltsenger, slik at det gikk fint an med sengeplasser til rundt 25 gjester.
Samarbeidet mellom Trondhjems Turistforening og Kristiansund og Nordmøre Turistforening hadde hittil gått greit. Avtalen var at den økonomiske bekostningen av hytta skulle bli delt likt mellom de to foreningene. Men KNT hadde ikke betalt sin del av regningene, og TT ble da irriterte på dem over at de ikke kunne gjøre ferdig regnskapet. Men KNT betalte ikke, og etter nesten 5 års forhandlinger ble hytta overtatt av Trondhjems Turistforening den 17. mars 1895.
Hytta var såpass ny at stiene til andre plasser fra hytta ikke var så gode. Derfor måtte folk fra TT restaurere stiene ofte. T-er ble malt på steiner, og stier ble ryddet for trær i lavlandet. Verre var det at frittgående, beitende kyr, særlig okser, som ble løslatt fra gårder i Rindalen, kom og raserte stiene, og i tillegg kunne være en trussel for turgåerne. Så, turer i okseområdet ble til og med frarådet å ferdes på i en av årbøkene til TT.
Dette kunne være en faktor til at besøkstallet gikk ned fra 1893 og til rundt 1900. I starten ble hytta godt besøkt, men etterhvert dalte gjesteantallet, noe TT ikke var særlig fornøyd med. Noen sa grunnen var nettopp oksene som streifet rundt i Trollheimen, TTs teori var at sykkelen hadde blitt populær i Norge, og at folk heller ville dra på sykkeltur enn å dra til fjells. Dette endret seg heldigvis i starten av 1900-årene, da folk begynte å gå på ski til hyttene, og besøksprotokollen, som var ganske liten, måtte byttes ut.
Vedlikehold
[rediger | rediger kilde]Så, sommeren 1899 var det tid for oppussing. Nord- og sørveggen ble panelert og malt. Samtidig ble vinduslemmene byttet ut, og hoveddøren fikk en ytre dør, slik at den indre døren ble bevart lenger. I 1902 ble TT pålagt å ha brannsikring i tilfelle brann, slik at folk kunne komme seg ut fra andreetasjen via vinduene, så stiger ble satt opp til toppetasjen. I 1906 fikk betjeningen på Trollheimshytta satt opp et avkledningsrom ved en kulp nære hytta, og det ble anledning for å bade på Trollheimshytta. Året etter ble mulig å sende post ukentlig fra hytta, noe som ble en stor suksess, og i 1908 på sommeren ble dessuten en rute over Geithøtta lagt slik at man kunne komme tørskodd fra vest uten å gå om Trollhetta, da den ruten var veldig lang.
Og så, i 1910, begynte besøksantallet å stige betraktelig. Dette var trolig på grunn av at Thamshavnbanen hadde blitt åpnet to år siden, og skapte lettere tilgang til hytta. Det begynte å bli trangt i spesielle deler av sesongen, og Trondhjems Turistforening begynte derfor å tenke på påbygning av hytta, noe som skulle starte to år senere.
Påbyggingen
[rediger | rediger kilde]Høsten 1912 ble påbyggigen av Trollheimshytta startet og var forventet ferdig i påsken 1913, noe som ikke ble tilfelle. Grunnarbeidet ble med en gang gjort, og over vinteren og til den 6. juli 1913 var veggene ferdig. Så måtte arbeidet vente litt i sommersesongen på grunn av at det var svært vanskelig å få tak i arbeidskraft på grunn av slåttonna som var satt igang. Nå var byggingen allerede på overtid. 1. september samme året, ble arbeidet startet på igjen, og i oktober var taket ferdig oppsatt. Så ble det en pause over vinteren fordi det ble umulig å frakte tømmer opp til hytta på grunn av at myrene ikke hadde blitt frosset igjen, og ikke før i februar 1914 ble arbeidet påbegynt igjen. Da påsken satte inn samme år, var innredningen i hytta ferdig, og det som manglet da var bare noe småtteri hist og her, blant annet peisen som ble ferdig murt i 1916.
Nå som Trollheimshytta hadde blitt større, hadde både spisestua og kjøkkenet blitt utvidet, hytta hadde fått en splitter ny pesiestue, og det ble nye soverom samt at de gamle ble delt opp, slik at det ble flere sengeplasser i hytta. Til sammen hadde det nå blitt en omtrent 23 senger å ligge på. På grunn av påbyggelsen ble pågangen til hytta stor, og Trollheimshytta holdt for første gang i 1914. Slik skulle det fortsette å være mange år fremover.
På sommeren 1920 kjøpte Trondhjems Turistforening opp en gammel seterbygning samt 30 mål tomt rundt hytta. Den gamle setra ble revet året etter, og ble bygd opp til en stall. Stallen skulle brukes til å huse hester som kom oppover til Trollheimshytta med forsyninger, noe som sårt var trengt da man ikke kunne komme seg fra Rindalen til Trollheimshytta og tilbake igjen på én dagsmars.
Enda en utvidelse
[rediger | rediger kilde]I tjue år fungerte Trollheimshytta som normalt. Små vedlikeholdsarbeider ble gjort av personalet som jobbet på hytta, og besøksantallet holdt seg på den samme plassen. Så, midt under andre verdenskrig, i 1943 ble Trollheimshytta okkupert av tyskerne, og dermed stengt for uvedkommende. Men da krigen var ferdig, ble det rekordantall av besøkende på sommeren, med hele 1366 gjester. Slik fortsatte besøkstallet å stige, med 1291 overnattinger i 1946 og hele 1536 i 1948. Hytta var ikke beregnet for så mange personer, og noe måtte helt klart bli gjort.
Sommeren 1951 ble utvidelsen startet. Grunnmuren var ferdig i løpet av sommeren, og etter at høsten, vinteren hadde passert og påsken meldte seg, var byggingen i all hovedsak fullført, og den 28. juni 1952 var alt klargjort og innvielsesfasten kunne bli satt igang.
Det som hadde skjedd av forbedring i hytta var mye. Hytta hadde i første øyekast blitt større. Kjøkkenet hadde også blitt utvidet betraktelig, og i den tidligere forholdsvis beskjedne entréen, hadde de nå fått plass til et kontoravlukke for betjeningen. Et nytt betjeningsrom hadde kommet, og en spisestue hadde blitt plassert i nybygget. I andre etasje ble det nye vaskerom for kvinner og herrer, og et trengt tørkerom ble godt mottatt sammen med 33 nye senger, slik at Trollheimshytta nå kunne huse 56 gjester. To vedovner ble også plassert i gangen slik at hytta enkelt kunne varmes opp i påska.
Vedlikehold og fornyelser
[rediger | rediger kilde]Da midten av 1960-årene meldte seg, og årene videre utover, var det klart for oppussing, nybygging ov vedlikehold av hytta. Etter 14 år med det samme kjøkkenet, ble i 1966 kjøkkenet oppusset. Dessuten ble det bygd et uthus for å ha ved i, utetoaletter og en skistall, samt at et nødbu ble oppført. Men i 1974 ble uthuset bygget om til et midlertidig selvbetjeningskvarter, og et nytt uthus ble da plassert ved stallen. Dessuten ble veggene på Trollheimshytta panelert og taket ble lagt med eternitt slik at man ikke lenger skulle bekymre seg om lekkasje fra taket. Så, i 1978 ble hytta utstyrt med en mobiltelefon og to år senere fikk hytta et aggregat som ble hovedsakelig brukt til kjøkkenet samt noe lys i gangen. I årsskiftet 1986–1987 ble alle vinduene skiftet ut med nye, og året etter ble selvbetjeningskvarteret bygget ut slik at hytten skulle romme 8 flere gjester, og Trollheimshytta kunne nå huse 64 turgåere.
Så kom det i 1990 påbud fra staten om at kjøkkenet, sanitæranlegg og brannsikkerheten måtte forbedres. Så, i 1992 startet fornyelsen av hytta. Utedo fra selvbetjeningskvarteret ble bygget om til hunderom, og nye utedo ble bygd i et eget hus bak hytta. Dessuten ble et nytt kjøkken bygd i en forlengelse bakover hytta, og en trapp ble satt på kjøkkenets gamle plass. Det var alt som skulle til for at brannsikringene var i orden. Over kjøkkenutbygget ble det nå plassert dusjrom for damer og menn samt et rom til å huse betjeninga. Spisesalen ble også større og en ny resepsjon hadde blitt bygd i entréen. Så da hytta var ferdig 25. juli 1994 ble det satt igang en stor feiring.
I 1997 ble det lagt torvtak på hyttene i stedet for eternitt, noe som passet hytta mye bedre.
Ruter
[rediger | rediger kilde]Trollheimshytta er et knutepunkt i Trollheimen. Den ligger inni «Den gyldne trekanten», forkortet og mer kjent «trekanten», som er ruten fra Gjevilvasshytta til Jøldalshytta til Trollheimshytta. Dessuten har hytta turer til andre hytter som er Kårvatn, Vassendsetra, Bårdsgården, og en lang tur til Todalshytta. Det skal også nevnes at det er en hel del fjell som det er mulig å besøke, som Snota, Trollhetta, Geithetta og Salen.