Hopp til innhold

Trolla Brug

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Trolla Brug
Org.formAksjeselskap
BransjeJernstøperi og mekanisk verksted
Etablert1854
Opphørt 1988
HovedkontorTrolla, Trondheim
LandNorge
AdresseBynesveien 100
NøkkelpersonerHans Johan Olsen
Kart
Trolla Brug
63°27′08″N 10°18′36″Ø
Utstilling fra Trolla Brug under Trøndelagsutstillingen 1930.
Foto: Frederik Hilfling-Rasmussen

Trolla Brug AS var en industribedrift ved Trolla i Trondheim som ble grunnlagt i 1854 og som gjennom sin levetid drev innenfor jernstøperi og flere andre virksomhetsområder frem til bedriften ble nedlagt i 1988.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Den tidligste industrien ved Trolla er en stampemølle omtalt i 1683 og fra 1697 var det etablert et møllebruk i Trolla drevet av vann fra Trollavassdraget. Møllebruket var drevet av byens bakere og var fra 1700 eid av kjøpmann Ebbe Carstensen (1658–1736), som ved kjøpet av Reins kloster i 1704 også var en av Trøndelags største godseiere. I 1707 solgte han eiendommen videre til rådmann Hans Horneman (1688–1764). Fra 1746 var kjøpmann Hans Christian Hagerup (1685–1753) eier av Trolla og fra 1818 var den eid av grosserer Hans Geelmuyden (1780–1851). Trolla bestod da av flere kornmøller samt plate-, kobber og spikerverk.[1] Trolla var med sine eksisterende bedrifter og privilegier, nærhet til fjorden og tilgang til vannkraft fra Trollavassdraget et ideelt sted for et mekanisk verksted.

Trolla Brug AS ble grunnlagt i 1854 av Hans Johan Olsen og flere investorer som bestod av kjøpmennene Peter O. Aune, Richard Knoff, Ole Axelsen Moe, politiker Ole Andreas Krogness og borgermester Henrik Lysholm. Bruksleder Olsen og investorene bak tilhørte en krets haugianere, som i tillegg til å grunnlegge bedriften også ønsket å bygge opp et religiøst idealsamfunn ved Trolla.[2] Bruket stod ferdig utbygd i 1856 og bestod av et større mekanisk verksted og jernstøperi som spesialiserte seg på støping av ovner og maskindeler. Bedriften produserte ut over dette et bredt spekter av støpejernprodukter som for eksempel gravminner, gitter, komfyrer, kokeinnretninger, bryggepanner, skipsovner, rør, takluker og feiedører.[3] Bedriften utvidet deretter virksomheten til å bygge maskiner samt drive møllebruk og brenneri. Til tross for fordelaktig beliggenhet langs sjø og elv var ikke bruket tilknyttet med vei mot byen før Trollaveien ble anlagt i 1862. Før dette gikk varetransport sjøveien, mens landeveistransport foregikk med kløv opp langs en bratt trasé i Bymarka mot Tømmerdalen.[4]

Bedriften begynte med skipsbygging i 1860-årene, hvor de først produserte trebåter før de fra slutten av tiåret begynte å bygge mindre dampskip. DS «Fram» ble første dampskip som ble levert fra Trolla Brug i 1868, etterfulgt av DS «Orkla» som ble levert i 1869.[5][6] I 1870 hadde bedriften 90 ansatte.[7] Etter å ha møtt på finansielle utfordringer knyttet til skipsbygging ble det i 1871 vedtatt å slå sammen Trolla Brug og konkurrenten Fabriken ved Nidelven.[8] Sammenslåingen ble gjennomført den 1. januar 1872 under navnet Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV).[9] Trolla Brug ble imidlertid opprettholdt som støpegodsavdeling etter sammenslåingen og driften ble både utvidet og modernisert. I 1884 fikk Trolla Brug installert landets første private vannturbin og ble også landets første fabrikk med innlagt elektrisk anlegg.[10][11] I 1899 fratrådte brukseier Hans Johan Olsen etter å ha ledet bedriften i 45 år, hvor han samtidig var direktør for TMV i perioden 1876–1888.[12]

I 1928 ble Trolla Brug rammet av storbrann hvor mye av anlegget ble ødelagt, men bedriften ble gjenoppbygd og modernisert fra 1931. Under andre verdenskrig var driften ved Trolla innstilt over en lengre periode, hvor mange av de ansatte istedet ble sendt på vedhogst. Etter krigen begynte en periode med rasjonalisering ved Trolla Brug, hvor støperiet ble omlagt til mekanisk drift og hvor det ble etablert et emaljeverksted. I 1949 hadde bedriften rundt 100 ansatte[13], mens i jubileumsåret 1954 hadde bedriften 120 ansatte med en årsproduksjon på 2 000 tonn støpegods.[14] I 1960 kjøpte bruket emaljeverkstedet som lå på Ladekaia mens støperiet hos Ørens Mekaniske Værksted ble nedlagt og flyttet til Trolla i denne perioden.

I 1960 ble TMV en del av Aker-gruppen etter at Akers mekaniske verksted overtok aksjemajoriteten, men Trolla Brug ble skilt ut og opprettholdt som egen bedrift under eierskap av Einar Rasmussens Rederier.[15] I perioden 1965 til 1975 var for øvrig Ivar Ytreland administrerende direktør for Trolla Brug. I 1972 kjøpte bedriften Bjørn Lyngs jernstøperi i Vanvikan.[16] I 1973 ble Trolla Brug solgt til Ila og Lilleby Smelteverker, som fikk problemer med å få til overskudd av Trolla Brug på grunn av urasjonell drift med rundt 200 ansatte. Av tiltak som ble gjort for å bedre driften var å etablere en egen etterbehandlingsavdeling ved Røros og legge ned 50 arbeidsplasser ved Trolla.[17] I 1987 ble bruket solgt til hovedkonkurrenten Jøtul, som kuttet industriproduksjonen av ovner og la ned Trolla Brug påfølgende år. Eiendommen med bygninger går i dag under navnet Trolla Næringspark og er siden midten av 1990-årene eid av medlemmer bak motorsykkelklubben Hells Angels.[18]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Støren, Wilhelm K. (1983). Sted og navn i Trondheim. Trondheim: Brun Bokhandels forlag. s. 335. ISBN 82-7028-471-8. 
  2. ^ Det industrielle Trøndelag. Trondheim: Trøndelag folkemuseum. 1993. s. 17–18. ISBN 8290348207. 
  3. ^ Hamran, Ulf (1989). Gamle ovner i Norge. Oslo: C. Huitfeldt Forlag. s. 85. ISBN 8270030899. 
  4. ^ Det industrielle Trøndelag. Trondheim: Trøndelag folkemuseum. 1993. s. 19. ISBN 8290348207. 
  5. ^ Engvig, Olaf T. (1977). Gamle Dampen: Rutebåter på Trondheimsfjorden 1850–1975. Trondheim: Adresseavisens forlag. s. 22. ISBN 8271640054. 
  6. ^ Sæther, Bjørn, red. (2000). Trondheim, havn i tusen år. Trondheim: Trondheim havn og DKNVS. s. 92. ISBN 8299580013. 
  7. ^ Bratberg, Terje (2008) s. 553
  8. ^ Det industrielle Trøndelag. Trondheim: Trøndelag folkemuseum. 1993. s. 27–28. ISBN 8290348207. 
  9. ^ Sandvik, Pål Thonstad (1994). Mekanisk industri i en europeisk periferi: Fabrikken ved Nidelven 1843-76. Oslo: Ad Notam Gyldendal. s. 43. ISBN 8241703678. 
  10. ^ Sellæg, Arne (1988). A/S Ila og Lilleby smelteverker 50 år. Trondheim: Ila og Lilleby smelteverker. s. 95. 
  11. ^ Myhre, Gaute, red. (1981). Bymarka: Trondheims storstue i tekst og bilder. Trondheim: Nidaros forlag. s. 29. ISBN 8299080401. 
  12. ^ Trolla Brug (1954). s. 2
  13. ^ Sætherskar, Johs., red. (1949). Det Norske næringsliv: Sør-Trøndelag Fylkesleksikon. Bergen: Det norske næringslivs forlag. s. 716. 
  14. ^ Trolla Brug (1954). s. 3
  15. ^ Seland, Johannes (1991). Poly-flåten gjennom 50 år: 1936–1986. Kristiansand: Einar Rasmussen rederi. s. 48. 
  16. ^ Dehli, Frank (2000). Bjørn Lyng. Grafisk forlag. s. 67. ISBN 8291941955. 
  17. ^ Sellæg, Arne (1988). A/S Ila og Lilleby smelteverker 50 år. Trondheim: Ila og Lilleby smelteverker. s. 94. 
  18. ^ Adressa.no – Hells Angels-medlemmene har fått tilbake hovedkvarteret (Av Ståle Langørgen. Publisert 28. april 2020, besøkt 22. mars 2023)

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Trolla_Brug&oldid=23498391»