Ole Andreas Krogness (politiker)
| Ole Andreas Krogness | |||
|---|---|---|---|
_(2747155648).jpg) | |||
| Født | 21. mars 1802[1] Trondheim[1] | ||
| Død | 23. juli 1869[2][3] (67 år) Trondheim[2] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, forretningsdrivende, handelsmann | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Reformforeningen | ||
Ole Andreas Krogness (1802–1869) var en norsk kjøpmann, bankmann og politiker. Han var stortingsmann for kjøpstedene Trondheim og Levanger fra 1848 til 1853 og fra 1857 til 1861.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Han vokste opp i en håndverkerfamilie med aner fra Kråknes i Rissa. Den begavede gutten begynte i lære hos kjøpmannen Arent Solem på Bakklandet. Solem var også en landskjent haugianer.[4][5] Krogness var også venn av en annen haugianer, kjøpmann Erik Wullum. Wullum hadde også en forbindelse til Erik Rolfsen Krogness og hans sønner Andreas og Johan Richard Krogness, men de synes å ha vært av en annen slekt.[4][6]
Rundt 1830 giftet han seg med Anne Birgitte (født Moe), enke etter Christopher Dahl, og overtok denne familiens manufakturhandel. Stesønnen Odin Dahl fortsatte forretningen fra 1850. Krogness var også blant grunnleggerne av Trolla bruk med støperi og skipsbyggeri, som senere gikk inn i verftsbedriften TMV. Han fikk også en viktig rolle i byens finansvesen; han var styremedlem (direktør) i Trondhjems Sparebank fra 1843 til 1869, i Norges Bank fra 1846 til 1869 og i Trondhjems Arbeiderforenings Spareskillingsbank.[4][5][7]
Krogness var fra 1840 valgt inn i Trondheim bystyre og formannskap. Han var Trondheims varaordfører i 1854 og 1855.[5] Han var stortingsmann for Trondheim og Levanger fra 1848 til 1853 og fra 1857 til 1861.[7] Det var i første rekke byens håndverkere, krambodhandlere og noen radikale embedsmenn som stilte seg bak Krogness; han sluttet seg også til Reformforeningen.[8] Han var formann i Stortingets bankkomité og medlem av flere komiteer om finansvesenet.[7]
Krogness' politiske liv tok slutt da Fredrik Solem, sønn av hans gamle mentor Arent Solem, i 1861 ble avslørt som bedrager og tyv og tok sitt liv med stryknin. Det ble avslørt at Krogness lenge hadde visst at Fredrik Solem hadde skrevet falskt på en veksel, men dekket over det av hensyn til Fredriks far. Krogness hadde vært handelsbetjent hos kjøpmann Solem og derfra kunnet arbeide seg opp til bankdirektør.[9] «Krognessianerne» greide å mobilisere for at Krogness fikk oppreisning ved å bli gjenvalgt til Stortinget i 1862, men han sa fra seg plassen.[8]
Han døde i 1869 på sitt landsted på Nidarø.[4][7] Krogness gate er oppkalt etter ham.[10]
Etterkommere
[rediger | rediger kilde]Ole Andreas og Anne Birgitte Krogness fikk sønnen Ole Andreas Tangen Krogness (1832–1877),[4] som ble residerende kapellan til Vår Frue kirke i Trondheim, en kjent grundtvigianer og gift med Christiane Augusta Lindeman. Sønnesønnen Ole Andreas Krogness ble en ledende geofysiker.[11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Digitalarkivet, «Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1770-1819 (1601M2)», besøkt 7. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Digitalarkivet, «Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Vår Frue kirke sokn 1860-1872 (1601M5)», besøkt 7. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 513[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Thaulow, Christian (1919). Personalhistorie for Trondhjems by og omegn i et tidsrum af circa 1½ aarhundrede. Trondhjem. s. 489.
- ^ a b c Mathiesen, Henrik (1920). Trondhjems ordførere og viceordførere 1837 til 1919 (særtrykk). Trondhjem. s. 7–10.
- ^ Tandberg, Elisa (1939). Trondheimskjøpmannen Erik Olsen Wullum og hans slekt. Oslo: I kommisjon hos Grøndahl & Søn. s. 12, 25–26, 36 og 46–47.
- ^ a b c d Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 1, del 1: Biografier A–K. Kristiania. s. 513.
- ^ a b Mykland, Knut (1996). «Kamp og solidaritet». Trondheim bys historie. Bind 3: Fra Søgaden til Strandgaten, 1807–1880. Hovedredaktør Jørn Sandnes. Utgitt med støtte fra Trondheim kommune. Oslo: Universitetsforlaget. s. 306–309. ISBN 82-00-22858-4.
- ^ Tore Pryser: Norsk Historie 1814-1860 (s. 215), Det norske samlaget, Oslo 1985, ISBN 82-521-5547-2
- ^ Brissach, Ingrid J. (26. september 2002). «Krogness gate». Adresseavisen. Arkivert fra originalen 25. oktober 2021. Besøkt 7. juni 2022.
- ^ Lindeman, Thv. (1924). Den trønderske familie Lindeman. Kristiania: Cammermeyer. s. 39–41 og 60–61.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Ole Andreas Krogness i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør