Hopp til innhold

Tostrup & Mathiesen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tostrup & Mathiesen var en av de største bedriftene innen norsk trelastindustri fra 1842 til 1892. Firmaet ble eid av medlemmer av familiene Tostrup og Mathiesen og deres arvinger med andre slektsnavn. Det kjøpte store eiendommer i traktene ved Hurdalssjøen og Eidsvoll, var tidvis det høyest lignede firmaet i Oslo, og etablerte senere hovedkontor i Paris.

Firmaet ble etablert i 1842 av Christopher Henrik Holfeldt Tostrup (1804–1881) og Mogens L. Mathiesen (1799–1875), sønn av Haagen Mathiesen (1759–1842). Christopher H.H. Tostrup hadde før 1842 vært fullmektig hos Haagen Mathiesen, og overtok ved dennes død virksomheten i kompaniskap med Mathiesens sønn. Mogens Mathiesen var imidlertid en inaktiv partner, og firmaet ble i realiteten ledet av Tostrup. Tostrup kjøpte senere herregården Kjellestad i Stathelle.

Mathiesens sønn Haaken C. Mathiesen trådte tidlig inn i firmaet og overtok farens andel i 1849. Senere trådte Tostrups sønner Oscar Tostrup (d. 1892) og Thorvald Tostrup (d. 1890) også inn i firmaet. Oscar og Thorvald Tostrup var barnløse, og Tostrupfamiliens eierandeler ble overtatt av Christopher Tostrups dattersønn Christopher Tostrup Paus og hans to tanter Valborg og Louise Gjør. Ifølge familietradisjonen skal Christopher Paus i onkelen Oscar Tostrups begravelse i 1892 ha sagt til Haaken L. Mathiesen at han ønsket å gå inn som parthaver i bedriften med Tostrupfamiliens andel på 50%, men dette skal ha blitt avvist av Mathiesen. I stedet kjøpte Mathiesen-familien ut alle Tostrup-arvingene samme år. Francis Sejersted skriver at det ser ut til at det eksisterte en avtale, kanskje inngått så langt tilbake som i Christopher Tostrups og Mogens L. Mathiesens tid, som gav den ene part rett til å løse ut den annen part ved dødsfall eller situasjoner der den formelle parthaveren (da Oscar Tostrup) ikke hadde livsarvinger.[1]

Mathiesenfamilien drev virksomheten videre under navnet Mathiesen Eidsvold Værk, mens trevarevirksomheten på 1990-tallet ble overtatt av Moelven Industrier.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Francis Sejersted, Den gamle bedrift og den nye tid: 1842–1895, Oslo, Dreyer, 1979, s. 264

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata