Mathiesen (slekt)

Mathiesen er navnet til flere norske slekter. En av disse som opprinnelig stammer fra Danmark, er særlig kjent for å eie store skogeiendommer i Eidsvolltraktene og andre steder på Østlandet.

Opprinnelse

Slektens eldste kjente stamfar er kjøpmann i København Jørgen Mathiesen (død 1656). Hans sønnesønn Jørgen Mathiesen (1663–1742), innvandret til Norge, ble fogd i Helgeland og er stamfar for den norske grenen av slekten.

Eiendommer, virksomhet og berømte medlemmer av slekten

Denne slekten Mathiesen har spilt en viktig rolle innen industri (særlig trelastindustri) og som gods- og skogeiere i Norge. Familiebedriften Mathiesen Eidsvold Værk var historisk en av de største bedriftene i norsk trelastindustri, og var en etterfølger etter firmaet Tostrup & Mathiesen som Mathiesenfamilien eide sammen med medlemmer av Tostrupfamilien på 1800-tallet.

Innvandreren Jørgen Mathiesen (død 1742) var farfar til kanselliråd Henrik Mathiesen (1696–1763), som var far til kanselliråd Jørgen Mathiesen (1725–64), som igjen var far til trelasthandler i Christiania Haagen Mathiesen (1759–1842). Gjennom sistnevntes ekteskap med Beate Monsen kom Linderud gård i familiens eie. Mogens Mathiesen (1799–1875) overtok Linderud og etablerte firmaet Tostrup & Mathiesen sammen med Christopher Henrik Holfeldt Tostrup. Firmaet kjøpte opp store eiendommer i områdene rundt Hurdalssjøen og i Eidsvoll og ble et av de største trelastfirmaene i Norge. I 1849 overlot Mogens Mathiesen sin andel i firmaet til sønnen Haaken Christian Mathiesen (1827–1913). I 1892 solgte Tostruparvingene sine eierandeler. Firmaet ble etter dette omdannet til Mathiesen Eidsvold Værk.

Kammerherre Haaken Larpent Mathiesen (1858–1930) utvidet bedriftens skogindustri ved Andelva. Den eldste sønnen Jørgen Arthur Mathiesen (1901–93) var medeier i bedriften fra 1911, eneeier 1930–46, og deretter medeier sammen med sønnen Haaken Severin Mathiesen (1926–97) til 1963. Sammen med søsknene overtok han Linderud i 1940, etter at gården hadde blitt eid av statsråd Christian Pierre Mathiesen (1870–1953) siden 1893. I 1954 ble Linderud overført til en stiftelse.

På 1990-tallet ble trevaredelen av Mathiesen Eidsvold Værk, dvs. de fleste av firmaets aktiviteter, overtatt av Moelven Industrier.

Slektsvåpen

Allerede innvandreren Jørgen Mathiesen (død 1742) førte slektsvåpenet. Det kan beskrives heraldisk (blasoneres) slik: I blått skjold en gull stjerne foran en opprett sølv halvmåne. Som hjelmtegn er en seksoddet gull stjerne over en liggende sølv måne.

I slekten er også ført stjernen med åtte odder samt med en opprett måne også på hjelmen.

Litteratur

Haagen Krog Steffens: Linderud og slegterne Mogensen og Mathiesen, 1899 Fulltekst på NBdigital
Haagen Krog Steffens: Norske Slægter 1912, Gyldendalske Boghandel, Kristiania 1911
Hallvard Trætteberg: «Måne- og stjernevåpen». Meddelelser til slekten Mathiesen, Oslo 1946
Norsk slektskalender, bind 1, Oslo 1949, utgitt av Norsk Slektshistorisk Forening
Andreas Holmsen: Fra Linderud til Eidsvold Værk bind 1 (1946) og bind 2 (1971)
Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring fra Fredrik IV’s regjeringstid 1699-1730, Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955, side 31 (fogden Jørgen Mathiesens segl fra 1715 med våpenkappe i stedet for hjelmklede)
Personalhistorisk Tidsskrift, XIV. Række, 6. Bind, København 1966
Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976)
Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, Trondheim 1990, side 100 (seglet til fogden Jørgen Mathiesen (død 1742))