Hopp til innhold

Tone Vigeland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tone Vigeland
Født6. aug. 1938[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Oslo[4]
Død18. mars 2024[5]Rediger på Wikidata (85 år)
BeskjeftigelseSølvsmed, designer, smykkedesigner, emaljør Rediger på Wikidata
Utdannet vedKunsthøgskolen i Oslo
Statens håndverks- og kunstindustriskole[4]
FarPer Vigeland[4]
NasjonalitetNorge[6][7]
UtmerkelserJacobprisen (1965)[4]
Prins Eugen-medaljen[4]
Goldener Ehrenring[4]
Feltsmykkedesign[4]
art jewelry[4]
Elev avSigurd Alf Eriksen, Oskar Sørensen

Tone Vigeland (1938–2024)[8] var en norsk sølvsmed og smykkekunstner. Hennes smykker har blitt beskrevet som «formfullendte arbeider [som] kan være utfordrende og faretruende med uttrykk som er vakre og dramatiske, kontrollerte og rå.»[9] Det ble sagt om henne (av Leena Mannila)[10][av hvem?] at hennes navn «går stadig igjen i publikasjoner og sentrale utstillinger når det beste og det mest avanserte innen smykkekunsten på verdensbasis skal vises frem og omtales».[11]

Utdannelse

[rediger | rediger kilde]

Hun ble utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1955–1957, Oslo yrkesskoles smykkelinje (1957) og PLUS brukskunstsenter i Fredrikstad (1959). Hun tok svennebrev 1961 og mesterbrev 1962.

Kunstnerisk virke

[rediger | rediger kilde]

Vigeland startet egen virksomhet i 1961. Hennes kunst gjennomgikk flere faser:[9] enkel «scandinavian design» i 1960-årene, nye materialer i 1970-årene, «spiker-smykker» med etniske assosiasjoner i 1980-årene, en dreining mot det skulpturale i løpet av 1980-årene. Etter 1995 arbeidet hun med skulpturer hvor teknikkene var de samme som i smykkene, men hvor formatene gikk mot romutsmykninger.

Priser og hedersbevisninger

[rediger | rediger kilde]

Hun ble hedret med designprisen Jacobprisen 1965. For utformingen av øreringer og armbånd for bedriften Norway Designs A/S mottok hun to ganger Merket for god design i 1966.[12] Etterhvert mottok hun også Statens arbeidsstipend i 1966, Statens garantiinntekt i 1978, Oslo bys kunstnerpris i 1987, den svenske Prins Eugen-medaljen i 1988 og Anders Jahres kulturpris i 2002. Hun ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1996.

Hun er kjøpt inn av en rekke norske museer,[13] i tillegg til Victoria and Albert Museum i London, Cooper-Hewitt Museum og Museum of Modern Art i New York, National Museum of Modern Design i Tokyo, Musée des Arts Décoratifs i Paris og Pinakothek der Moderne i München.[14][15][trenger referanse] Et høydepunkt i hennes karriere var en retrospektiv utstilling som ble vist i Norge, USA og Japan i perioden 1995–1998.[16][trenger referanse]

I 2014 var hun festspillutstiller i Bergen Kunsthall.[17]

Familie

[rediger | rediger kilde]

Tone Vigeland var datter av maleren Per Vigeland, søster av Pål Vigeland, sønnedatter av Emanuel Vigeland og grandniese av Gustav Vigeland.[18][19]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Cecilie Malm Brundtland. Tone Vigeland, jewellery + sculpture : movements in silver. Stuttgart: Arnoldsche, 2003. 183 sider. Parallell engelsk og norsk tekst. ISBN 3-89790-185-4. Også utgave med parallell tysk og engelsk tekst.
  • Jorunn Veiteberg. «Tone Vigeland : karrieren, arbeidet, smykkene, skulpturene» I: Kunsthåndverk, nr 1/2, 2001
  • Jan Groth: Tegninger, Tone Vigeland: Skulpturer. Nordjyllands kunstmuseum, 2000. 93 sider. ISBN 87-88307-43-3
  • Tone Vigeland : Norwegian art jewelry. Tokyo: National Museum of Modern Art, 1997. 100 sider. Japansk tekst
  • The jewelry of Tone Vigeland 1958-1995. Editor: Anniken Thue. Kunstindustrimuseet i Oslo, 1995. 109 sider. ISBN 82-7177-412-3

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Tone_Vigeland[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Tone_Vigeland, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ KulturNav, KulturNav-ID 24ce7686-72d0-4325-a462-b3c1d3baec83, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e f g h i Esther Doornbusch, «Tone Vigeland», utgitt 8. august 2019, besøkt 19. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Store norske leksikon, Mats Linder, «Tone Vigeland», Store norske leksikon-ID Tone_Vigeland, utgitt 19. mars 2024, besøkt 19. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 6619, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ oppført som Norwegian, DACS ID (tidligere) 4baa231f-e81b-df11-b8c5-00237d073984, besøkt 4. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Buggeland, Sven Arne (19. mars 2024). «Tone Vigeland (85) er død». VG (på norsk). Besøkt 19. mars 2024. 
  9. ^ a b «(no) Tone Vigeland» i Norsk biografisk leksikon.
  10. ^ Mannila, Leena (1996). God form i Norge : Jacob-prisens vinnere 1957-1995. Oslo: Messel forlag. s. 56. ISBN 8245200115. «Her name is constantly to the fore in the most distinguished journals, while her work is displayed at international exhibitions where the emphasis is on the most outstanding and advanced examples of the art of jewellry.» 
  11. ^ Leena Mannila. God form i Norge, Jacob-prisens vinnere 1957–1995. Messel forlag / Norsk Form, 1996. ISBN 82-452-0011-5. (ebok)
  12. ^ norskdesign.no Søk i designpriser Arkivert 25. oktober 2016 hos Wayback Machine.
  13. ^ «DigitaltMuseum: Søk: 'Tone Vigeland'». DigitaltMuseum. Besøkt 1. mars 2012. 
  14. ^ Mannila, Leena (1996). God form i Norge : Jacob-prisens vinnere 1957-1995. Oslo: Messel forlag. s. 56. ISBN 8245200115. 
  15. ^ Lars Elton (17. mars 2017). «Det største av alt». Dagsavisen. Besøkt 27. mars 2024. «Det er lett å parodiere miljøet, men siden jeg har vært smykkegal selv i en årrekke var det jo ekstra moro at hovedutstillingen i år er norsk. Den er viet smykkekunstens nestor, snart 80 år gamle Tone Vigeland (født 1938). Utstillingen vises på Pinakothek der Moderne, byens prestisjemuseum som regnes som ett av verdens beste museer for design og kunsthåndverk. Den smykkesamlingen de har i kjelleretasjen er et «wunderkammer» som teller alle som betyr noe i smykkesfæren. Tone Vigeland har vært en selvfølgelig del av denne samlingen i en årrekke, sammen med norsk smykkekunsts andre store stjerne, Sigurd Bronger (født 1957).» 
  16. ^ «Tone Vigeland: Fra kropp til rom». Fineart AS. Besøkt 27. mars 2024. «-Stor retrospektiv utstilling i Oslo, USA og Japan (1995–1998).» 
  17. ^ BT 20 sept. 2013, del 2 s.5.
  18. ^ «Dette altermotivet er en skjult skatt fra krigen». www.aftenposten.no. 15. oktober 2018. Besøkt 5. september 2020. 
  19. ^ «Tone Vigeland: Fra kropp til rom». Magasinet KUNST. 13. juni 2014. Besøkt 5. september 2020. «Vigeland var bare 17 år da hun kom inn på Kunst- og håndverksskolen. Selv om farfaren het Emmanuel Vigeland, hans bror Gustav Vigeland og hennes far var kirkemaleren Per Vigeland, var det ikke stor applaus i stua for at Tone Vigeland skulle bli kunstner.» 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tone_Vigeland&oldid=24499697»