Timeglass (bumerke)

Timeglass er brukt som navn på en grafisk figur som består av streker formet som to trekanter med spissene mot hverandre. Denne figuren er svært vanlig i bumerker fra de fleste tidsperioder. Lignende figurer er kjent fra helleristninger og mønstre rundt om i verden. Figuren finnes i gamle skriftsystemer og den har vært brukt som runetegn for bokstaven D.

Variantform: Halvt timeglass med to haker og tverrstrek. Er også variant av figuren «førkja»

De to trekantene med spissene mot hverandre i bumerker, er neppe ment som gjenstanden timeglass, selv om den grafiske figuren ligner og selv om timeglass var vanlige i kirker og kirkekunst. Vi må derfor være forsiktige med å gi figuren en symbolikk når den står i bumerker, selv om den ellers kan være brukt for å minne oss om levetiden som renner ut og om alle tings forgjengelighet.

Den grafiske figuren timeglass finnes også risset inn som graffiti i flere norske stavkirker. Blindheim tolker timeglasset som et symbol på Jesus og en variantform av labarum eller kristogrammet. Skånberg slutter seg til dette og mener at timeglass i bumerker er å anse som et opprinnelig kristent symbol.

Vi har varianter av bumerkefiguren timeglass flere ganger på 1300-tallet i norske personsegl. Senere finner vi den i bumerker over hele landet og med svært mange varianter. Bumerkefiguren timeglass kan bl.a. stå på skrå, være «liggende», ha avrundete trekantformer som ligner arabertallet 8, den kan midt på ha en tilleggstrek loddrett eller vannrett, eller en strek kan være trukket lengre ut enn de andre. I bumerker kan både to sirkler og to hjerter være stilt opp på samme måte som trekantene.

Svært mange bumerker har en trekant med to av sidene trukket ut i streker, slik at de også inneholder krysset som grunnform. Denne figuren kaller den danske bumerkeforskeren Allan Tønnesen for et «halvt timeglass». I Norge kunne vi også kalle figuren for en variant av den såkalte «førkja», dvs en figur med et halvt timeglass der strekene ned ender i haker som peker opp. Figuren halvt timeglass har vi også i mengder av varianter.

Timeglass og halvt timeglass med varianter, synes å være de mest brukte bumerkefigurene i seglene som er gjengitt i Norsk Slektshistorisk Forenings bok fra 2010.

Litteratur

H.J. Huitfeldt-Kaas m.fl.: Norske Sigiller fra Middelalderen, Oslo 1899-1950
Fredrik B. Wallem: «En indledning til studiet af de nordiske bomærker», Årbok 1902 for Foreningen til Norske Fortidsminners Bevaring, Kristiania 1903
L. Strømme: Bumerke frå Sunnmøre, Oslo 1943
K. og Jon Haukanes: Segl og bumerke frå Hardanger, Oslo 1944
Martin Blindheim: Graffiti in Norwegian stace churches c. 1150 – c. 1350, Oslo 1985, bl.a. side 66
Tuve Skånberg: Glömda gudstecken. Från fornkyrklig dopliturgi till almogens bomärken, Lund 2003, side 133 og 153
Anders Bjønnes m. fl. (redaktører): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010
Allan Tønnesen (redaktør): Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612, med segl fra 2.297 personer, bl.a. fra Norge 87 geistlige og 406 bønder.

Eksterne lenker

Hans Cappelen: Bumerker i Norge (Oslo 2005) Arkivert 29. oktober 2013 hos Wayback Machine.