Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas
| Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas | |||
|---|---|---|---|
 Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas i 1862. Fra En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene av Yngvar Nielsen. | |||
| Født | 2. feb. 1834[1] Christiania[1] | ||
| Død | 18. mai 1905[1] (71 år) | ||
| Beskjeftigelse | Heraldiker, arkivar, genealog | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Barn | Hans Emil Huitfeldt-Kaas Hans L. C. Huitfeldt Valentin Wilhelm Hartvig Huitfeldt-Kaas | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas (født 2. februar 1834 i Christiania, død 18. mai 1905 samme sted) var norsk historiker og riksarkivar.[2]
Etter examen artium 1852 studerte han jus ved Det Kongelige Frederiks Universitet i hjembyen, og ble ansatt i Riksarkivet i 1858 der han flere ganger ble konstituert som riksarkivar før han i 1896 ble fast ansatt i dette embetet. Huitfeldt-Kaas utga en rekke sentrale kilder til norsk historie, deriblant en rekke bind av Diplomatarium Norvegicum. Huitfeldt-Kaas leverte også betydelige bidrag innen genealogi (særlig adelsforskning), personalhistorie, heraldikk og seglforskning. Han begynte på verket Norske Sigiller fra Middelalderen (Oslo, 1899–1950) som ble utgitt heftevis. Huitfeldt-Kaas inndelte og avgrenset hvilke slekter som kunne bli regnet som adelige i Norge, særlig gjennom artikkelen De nulevende Adelsslægter i Norge (Christiania, 1885). Hans synspunkter er senere blitt gjenstand for kritikk fra andre fagfolk for hans noe formalistiske syn på hvem som var adelige i Norge; særlig kritisert av C. M. Munthe i Norsk slektshistorisk tidsskrift, Oslo 1928, bind I, side 173–174.
Familie
[rediger | rediger kilde]Huitfeldt-Kaas tilhører slekten Huitfeldt, en opprinnelig dansk adelsslekt og senere også norsk adelsslekt. Han var sønn av Valentin Wilhelm Hartvig Huitfeldt (1795–1881) og Anne Margrethe Brochmann (1801–70). Tilleggsnavnet Kaas antok han etter at han i 1881 arvet det Kaasenlundske fideikommiss etter sin far. Han var etterkommer etter Jørgen Kaas, hvis barnebarn Birgitte Christine Kaas var gift med generalløytnant Henrik Jørgen Huitfeldt til Elingård. Fideikommisset var en erstatning for stamhuset Kaasenlund på Fyn i Danmark, som ble solgt 1803, med en grunnkapital på 116 000 danske kroner.
Henrik Jørgen ble i 1865 gift med sin tremenning, Hanna Lovise Charlotte Huitfeldt (1845–1876), og de ble foreldre til biolog Valentin Vilhelm Hartvig Huitfeldt-Kaas (1867–1941), ambassadør Hans Emil Huitfeldt-Kaas (1869–1948) og lege Hans Ludvig Carl Huitfeldt (1876–1969). Etter at Henrik døde i 1905 tiltådte sønnen Hartvig (d. 1941) som fideikommissbesitter, og deretter gikk fideikommisset over til sønnen Hans Emil (d. 1948), og dernest til Hans Emils sønn Paul.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Store norske leksikon, snl.no, besøkt 30. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ifølge en utdypende artikkel om H. J. Huitfeldt-Kaas skrevet av Terje Bratberg i det store norske leksikon.