Thomas Stang
- Se også: Thomas Stang (1804–1874)
| Thomas Stang | |||
|---|---|---|---|
| Født | 27. nov. 1897 | ||
| Død | 5. jan. 1982 (84 år) | ||
| Beskjeftigelse | Forstmann, forretningsdrivende | ||
| Ektefelle | Wenche Foss (1953–) | ||
| Far | Ole A. Stang | ||
| Mor | Emma Stang | ||
| Søsken | Axel Stang | ||
| Barn | Fabian Stang Ole A. Stang, Jr. | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Ullern kirkegård[1] | ||
Thomas Stang (født 27. november 1897, død 5. januar 1982) var en norsk entreprenør og fabrikkeier.
Etter examen artium jobbet han ett år i skogen, og i 1917 var han ved Treiders handelsskole.[2] Deretter tok han en mastergrad i skogbruk ved det amerikanske Yale University 1920. Etter ett år ved Norges landbrukshøgskole meldte han overgang til den private trelastindustri, først hos Konow & Smith i Paris, dernest til Moss og Moss Cellulosefabrik. Han hadde i 1910 ervervet seg Maarud gård i Sør-Odal der han og broren Axel Stang[3] (1904–1974) drev sine forretninger. Fra 1923 var Thomas aktiv i driften av gården, og etablerte et stort hønseri, så pølsemakeri og margarinfabrikk, ferdighus, og i 1936 startet han potetgullproduksjon.
Han etterfulgte i 1939 Olav Trygve Messelt (født 1896) som direktør i Union Co., i Skien, og satt i stillingen til 1945. Fra 1945 til omkring 1960 var han tilbake som leder for Maarud. I 1949 ble han hovedaksjonær i papirfabrikken Herre fabrikker (senere Bamble aktiecellulose A/S) . Hans sønn Ole Andreas Stang tok over driften omkring 1960 og la om til kun ost og potetgull. Omkring 1971 startet han og kona Wenche Foss utvinning av kildevann som ble solgt under varemerket Norwater, og som ble forløperen til Imsdal.
Han var plaget av Parkinsons sykdom mot slutten av livet.
Familie
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av Ole Andreas Stang (1872–1956), en godseier gift med Emma Heiberg (1874–1927). Emma Stang tilhørte slekten Heiberg, og hadde vært overhoffmesterinne på Slottet.[3] Ole Andreas og Emma Stang var nære venner av kong Haakon VII og dronning Maud.[3] Thomas Stangs yngre bror Axel Stang (1904–1974) ble dømt for landssvik etter andre verdenskrig.[3]
Thomas giftet seg i 1921 med Agnes Schweigaard (1899–1987).[4] De fikk sønnen Ole Andreas Stang (1923–1998) som overtok Maarud på 1950-tallet. I 1953 giftet han seg med skuespilleren Wenche Foss (1917–2011). Med henne fikk han to sønner; den eldste hadde Downs syndrom og døde fire år gammel[5]; den andre er Fabian Stang (født i 1955).
- Se Stang (slekt fra Halden) for mer om slekta.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 25. juli 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Thomas Stang er død i Aftenposten den 6. januar 1982.
- ^ a b c d Svarstad, Asbjørn (9. september 2020). «(+) Kronprins Olavs lekekamerat ble minister for Vidkun Quisling». Nettavisen (på norsk). Besøkt 1. februar 2025. «Foreldrene til Axel Stang var kongeparets beste venner, og gutten vokste opp med kronprins Olav som lekekamerat og kong Haakon som hyppig husgjest. Da tyskerne kom til landet, gikk Axel Stang inn i politikken som NS-mann – noe som skulle ende i personlig tragedie og en lang fengselsstraff. [---] Storebror Thomas fortsatte å drive brødrenes felles virksomhet. Den økonomiske straffen var imidlertid så voldsom at konsernet mot slutten av 50-tallet holdt på å gå over ende. Men bedriften ble reddet, en ny generasjon overtok og gjorde Potetgull fra Maarud Gaard – og andre produkter – til stor suksess, som etter hvert ble kjøpt opp av digre aktører i matvarebransjen.»
- ^ Breder, Paul Preus (1990). Tillegg til stamtavle over familien Breder. [S.l.]: [s.n.]
- ^ Norli, Camilla (4. september 2004). «Ulykkelig Wenche Foss forsøkte selvmord». VG (på norsk). Besøkt 1. februar 2025. «Wenche Foss har alltid vært opptatt av å være åpen, og har ikke lagt skjul på at det i hennes liv har vært mye dramatikk og sorg innimellom suksessene. Hun opplevde å miste sønnen Tommeliten da han var fire år gammel, og hun har selv kjempet mot kreften.»
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Utdrag av Maarud Gaards historie Arkivert 6. mars 2016 hos Wayback Machine.