Hopp til innhold

Thomas F. Quinlan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Thomas F. Quinlan
Født1894Rediger på Wikidata
Død1970Rediger på Wikidata
Samcheok
BeskjeftigelseKatolsk prest (1920–), katolsk biskop (1955–) Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedSt. Patrick's College, Thurles
GravlagtJukrimdong Cathedral
Thomas F. Quinlan på Commons
Bispedømmet Chuncheon i Korea tar inn områder i både Nord- og Sør-Korea.

Thomas F. Quinlan, SSCME (født 13. september 1896 i Borrisoleigh i Irland, død 31. desember 1970) var en irsk katolsk misjonær og ordensgeistlig som var biskop av bispedømmet Chunchon i Korea fra 1940 til 1966.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Prest

[rediger | rediger kilde]

Thomas Quinlan studerte i fire år ved St. Patrick's College i Thurles, og begynte deretter som kandidat for Missionary Society of St. Columban. Den 2. februar 1920 ble han og tre andre ordinert til prester av biskop Bishop Thomas O'Dea av Galway and Kilmacduagh.

Kina

[rediger | rediger kilde]

De fire ble så raskt overført til Hanyang i Kina.[1] Som med de fleste Columban-misjonærer disse årene kom de ivrige etter å omvendre folk til den kristne tro, og til jul døpte de faktisk sin første kinesiske konvertitt. Men det var umiddelbart klart at kineserne hadde svært presserende behov. Landet opplevde omfattende hungersnød. Tyve millioner mennesker sto i fare for å sulte i hjel mens hundretusener vandret rundt i landet på jakt etter mat. Det var masseutvandring, utbredt fortvilelse og selvmord var vanlig.

Quinlan ble flytende på flere kinesiske dialekter. Han fikk førstehåndskunnskap om de mange naturkatastrofene som Kina ble plaget av - flom og hungersnød. Fra 1926 og utover hadde de også krig og krigsryktene å stri med.

I løpet av Quinlans tid i Kina var misjonærer truet med vold og kidnapping. I 1930 ble to av Quinlans prester, p. Patrick Laffan og James Linehan tatt til fange av en røvermobb og holdt fanget i flere måneder under forferdelige forhold; juling, underernæring og sykdom ble normen. Quinlan forhandlet om deres løslatelse, men etter nok en krise der en annen prest, p. Cornelius Tierney ble tatt til fange og døde, returnerte Quinlan til Irland, følelsesmessig og fysisk utmattet.

Korea

[rediger | rediger kilde]

Etter hjemkomsten til Irland ble han etter et års tid sendt til Korea. Man anså at han i Kina hadde vist seg å ha et usedvanlig språkøre, og antok at å tilegne seg koreansk var innenfor rekkevidde for ham.

Igjen fant han ut at det humanitære aspektet av oppdraget deres automatisk fikk forrang for alle andre. Quinlans kunnskap om kinesisk viste seg nyttig, ettersom mange av de kinesiske karakterene også ble forstått i Korea, selv om han til slutt lærte seg koreansk på ordentlig av lokalbefolkningen.

Den 8. desember 1940 ble han utnevnt til prefekt av Shunsen (Chuncheon). Han trakk seg fra dette apostolatet den 9. februar 1942.

Ved utbruddet av andre verdenskrig ble Korea annektert av Japan, og med landet nå under Japans militære kontroll, nådde gransking av engelsktalende utlendinger fra et land kjent for å være sympatisk med de allierte nye høyder. Når det gjelder koreanerne selv, ble millioner av menn slavebundet som arbeidere, mens hundretusenvis av kvinner ble tvunget til seksuelt slaveri av japanske soldater. Det koreanske språket ble undertrykt og demonstranter ble myrdet. Quinlan ble satt i husarrest og overlevde som fange til amerikanernes seier i Stillehavskrigen i 1945.

Den 12. november 1948 ble han gjenutnevnt til prefekt for Chunchon (Chuncheon).

Ved Koreakrigens utbrudd rykket de nordkoreanske styrker raskt sørover og inntok tidlig bispebyen Chuncheon. Quinlan ble truffet av splinter under angrepet og kirken av en granat som brant den ned til grunnen. Neste morgen hadde kommunistene tatt over provinsen -- 17 års arbeid av Columbanerne skulle utslettes. «Den første bølgen av en slik invasjon er alltid den verste delen,» sa p. Noel Daly, som tjenestegjorde i Koreamisjonen på 1960-tallet. «De ville ødelegge alt. Hvis man klarte å overleve det første store angrepet, ville man ha en mye bedre sjanse.» Msgr Brennan ble tatt til fange sammen med p. Tom Cusack og p. John O'Brien. De ble aldri sett igjen, og til familiens nød skulle deres levninger ikke bli oppdaget.

Quinlan ble arrestert og behandlingen som han og de andre Columban-fedrene ville gjennomgå i løpet av sin tid i Nord-Korea ting som var langt verre enn noe de opplevde under japanerne. I nord ble de holdt arrestert under de verst tenkelige forholder, og sov på lusebefengte senger og forble store deler av tiden på randen av sultedøden. P. Tom Collier, som hadde ansvaret for et av sognene, ble skutt og drept to dager etter invasjonen. Et par dager senere ble ytterligere to prester - p. Maginn og O'Reilly - summarisk henrettet. Også columbaneren p. Canavan og biskop Byrne av Maryknoll, døde på grunn av motgang og underernæring.

Fader Wuinlan ble tatt til fange av kommunistene, og var holdt sammen med biskop Patrick James Byrne M.M.[2], som etter noen måneder døde av de harde strabasene han ble påtvunget i Korea og ble gravlagt av fader Quinlan nord i landet. De var begge med på den beinharde dødsmarsjen som nordkoreanerne drev drøyt 800 amerikanske soldater og mange sivilister i månedsvis gjennom den harde nordkoreanske vinteren i 1949-1950.

På grunn av mangelen på irske forbindelser i Det fjerne østen, kom veldig lite informasjon om columbanerfangene ut av Korea under krigen. Quinlan og de andre ble antatt døde. Det ble lest requiemmesser for dem hjemme. Etter at krigen havnet i en fastlåst tilstand – amerikanerne hadde indikert at de var villige til å bruke atomvåpen – ble Quinlan funnet under forferdelige forhold i en krigsfangeleir i Nord-Korea.

Gjennom en rekke bakromsavtaler ble Quinlan flyttet til Moskva og til slutt repatriert til Irland. Han kunne ha blitt tilgitt for at han aldri ønsket å se et nytt oppdrag - men et år senere returnerte han igjen til Korea hvor han skulle bli biskop i november 1955.

Titulærbiskop, apostolisk vikar

[rediger | rediger kilde]

Den 20. september 1955 ble han utnevnt av pave Pius XII til titulærbiskop av Fornos Maior og til apostolisk vikar av Chunchon. Den 23. november 1955 ordinerte erkebiskop Maximilien de Fürstenberg ham i en seremoni i Seoul til biskop; medkonsekratorer var biskopene Adrien-Joseph Larribeau M.E.P. som var apostolisk vikar av Seoul, og John Baptist Sye Bong-Kil som var apostolisk vikar av Taiku.

Oppdraget i hans gamle misjonsområdet med gjenoppbygging etter store skader, og det alminnelige misjondarbeide fortsatte ufortrødent og i etterkrigstiden ankom columbanersøstrene for å etablere sykehus og behandlingssentre for syke og sårede.

For å lindre lokal fattigdom startet p. McGlinchey et samarbeid i 1958. Han ble dekorert av sørkoreanerne for sine tjenester til landet og mottok også Magsaysayprisen - den asiatiske ekvivalenten til Nobelprisen.

Biskop av Chuncheon

[rediger | rediger kilde]

Den 10. mars 1962 ble han utnevnt av pave Johannes XXIII til biskop av Chuncheon.[3] Både bispebyen og det aller meste av dette bispedømmet havnet i Sør-Korea etter våpentstillstanden som avsluttet Koreakrigen.

På 1960-tallet produserte columbanpresten p. John D. Vaughan en film om kirken i Korea, med kommentarene fortalt av Gregory Peck, som var en venn av biskop Quinlan.

Den 16. november 1965 trakk han seg som bispedømmebiskop, etter at han hadde overlevd et kraftig hjerteattakk.

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Donal Lunch: Korean War stories never to be forgotten. I: Irish Independent. 9. mars 2008.(independent.ie).
  2. ^ «Remembering Bishop Quinlan» (på engelsk). columbans.eu. Arkivert fra originalen 28. november 2014. Besøkt 17. desember 2018. 
  3. ^ David Alton: Koreas Legacy back in the Spotlight. I: Catholic Exchange. 2. september 2009.
  4. ^ www.catholic-hierarchy.org quinlant, lest 3. desember 2022
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Thomas_F._Quinlan&oldid=24507768»