Hopp til innhold

Jozef-Ernest Van Roey

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Jozef-Ernest van Roey»)
Jozef-Ernest Van Roey
Født13. jan. 1874[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Belgia
Død6. aug. 1961[1][2][4][5]Rediger på Wikidata (87 år)
Mechelen[6]
BeskjeftigelseTeolog, universitetslærer, katolsk prest (1897–), skribent, katolsk biskop (1926–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Roman Catholic Archbishop of Mechelen (1926–1961)
  • kardinal (1927–)
  • apostolisk vikar (1957–) Rediger på Wikidata
NasjonalitetBelgia
GravlagtSt. Rumbold's Cathedral
Jozef-Ernest Van Roey på Commons

Jozef-Ernest Van Roey (født 13. januar 1874 i Vorsselaer i Belgia, død 6. august 1961 i Mechelen) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var erkebiskop av Mechelen 1925–1961. Han ble kreert til kardinal i 1927 av pave Pius XI. Han deltok ved konklavet 1939 som valgte pave Pius XII, og konklavet 1958 som valgte pave Johannes XXIII.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Jozef-Ernest van Roey var første av fem barn av Stanislas og Anna-Maria (født Bartholomeus) van Roey. Hans søsken var Bernadette, Louis, Véronique og Stephanie (som ble nonne).

Van Roey studerte under jesuittene i Vorselaar før han begynte på Sankt Josefs skole i Herentals i 1885. Deretter begynte han i 1892 på gutteseminaret i Mechelen. Fra 1894 til 1897 studerte han teologi ved presteseminaret i Mechelen.

Prest

[rediger | rediger kilde]

Han ble presteviet av kardinal Pierre-Lambert Goossens den 18. september 1897.[7]

Van Roey fortsatte så med studier ved Universitetet i Louvain, hvorfra han fikk doktorgrad i teologi med habilitasjon i 1903. Han underviste ved Collège Americaine fra 1901 til 1905, og ved Universitetet i Louvain fra 1905 til 1907. På denne tiden ble han venn med benediktineren Columba Marmion, som ble saligkåret i 2000. Den 19. mai 1907 ble han kannik ved domkapittelet i Mechelen. Han var erkebispedømmets generalvikar fra 30. september 1907 til 1925, med rang av monsignore fra 2. april 1909.

Van Roey deltok i de såkalte Mechelensamtalene fra 1921 til 1926, en rekke økumeniske dialoger mellom katolske og anglikanske geistlige - dette var et initiativ av kardinal Désiré-Joseph Mercier.

Erkebiskop

[rediger | rediger kilde]

Den 12. mars 1926 ble Van Roey utnevnt til erkebiskop av Mechelen, også ledes også primas av den belgiske kirke, av pave Pius XI.[7][8] Han ble bispeviet den følgende 25. april av erkebiskop Clemente Micara. Medkonsekrerende var biskop Gustave-Joseph Waffelaert av Brugge og Gastone Antonio Rasneur av Tournai.

Kardinal

[rediger | rediger kilde]

Pius XI kreerte ham til kardinalprest av Santa Maria in Aracoeli den 20. juni 1927.

I februar 1931 tok han avstand fra kremasjon.[9]

Nazismen

Kardinalen var skarpt avvisende til Nazi-Tyskland, og uttalte ved en anledning i 1941 at «Med Tyskland kan vi trå mange steg nedover og nå de aller lavest mulige dybder. vi har en samvittighetsplikt til å strebe mot at disse farer beseires ... Både innsikt og sunn fornuft leder oss mot frimodighet, mot motstand».[10]

I 1937 fordømte Van Roey rexismen som «en trussel mot land og kirke» og gav en advarende fordømmelse av enhver som stemte blankt, noe som sterkt irriterte Adolf Hitler.[11] Selv om noen betraktet dette som en uberettiget kirkelig inntreden på det politiske område, forsvarte kardinalen seg ved å erklære at «den hierarkiske myndighet har en selvsagt rett til å uttale seg om ethvert politisk parti eller enhver politisk bevegelse i den grad at partiet eller bevegelsen står imot det religiøst gode eller de kristne moralbud»,[12] en uttalelse som fant støtte fra pave Pius.

Etter Krystallnatten i november 1938 offentliggjorde kardinalen et felles brev med kardinalene Jean Verdier (erkebiskop av Paris) og Alfredo Ildefonso Schuster (erkebiskop av Milano) som kritiserte drapene og beklaget «det dødelige utfall av Tysklands raselære: Veldig nær oss, i under påskudd av raserettigheter, jaktes tusenvis av mennesker som ville dyr, fratas deres av deres eiendom, og reduseres til pariaer som forgjeves søker asyl blant sivilserte, og et stykke brød.»[13].

Okkupasjonsårene

[rediger | rediger kilde]

I løpet av annen verdenskrig var kardinalen en energisk motstander av okkupantene og et samlingspunkt for belgiernes avvisning av de kollaborerende elementer i samfunnet.[14] Han talte eksplisitt mot belgieres kollaborasjon med de nye herrer i landet[15] Han og de øvrige belgiske biskoper sendte ut hyrdebrev mot nazistenes deportasjoner (2. desember 1942 og 15. mars 1945)[16]

Kardinal van Roey intervenerte hos myndighetene for å redde jøder fra nazistene, og oppfordret forskjellige institusjoner om å hjelpe jødiske barn. Ett av de grepene han tok var å åpne et geriatrisk senter der man kunne huse jøder, og der det var nødvendig med jødiske kokker og som derfor ble gitt spesielle passedler for å beskytte dem mot deportasjon.[17] Den 24. september 1942 intervenerte kardinal Van Roey og dronning Elisabeth med de tyske myndigheter i Brussel etter at seks ledende medlemmer av det jødiske samfunn var blitt arrestert. Som følge av dette ble fem av dem løslatt. Den sjette, Edward Rotbel, sekretær for det belgiske jødiske samfunn, var ungarsk borger, og tyskerne deporterte ham til Auschwitz-Birkenau.[18][19]

Etterkrigstiden

Kardinalen, som hadde fått tilnavnet «jernbiskopen», bannlyste medlemmer av Den flamske nasjonale union etter annen verdenskrig.[20]

Van Roey forrettet ved prins Alberts og prinsesse Paolas bryllup 2. juli 1959, og likeså ved kong Baudouin Is og Fabiola de Mora y Aragóns den 15. desember 1960. He protesterte mot kong Leopold IIIs abdikasjon til fordel for sin sønn, Baudouin.[20]

Van Roey mottok de siste sakramenter fra biskop Leo Suenens den 5. august 1961, og døde tidlig neste morgen i en alder av 87 år.[14]

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 120147912, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Joseph-Ernest Kardinal van Roey, Munzinger IBA 00000004921, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ MAK, oppført som Joseph Ernest Van Roey, PLWABN-ID 9811246553205606[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b ODIS, ODIS ID PS_17523[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autorités BnF, BNF-ID 10738613x, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b "Jozef-Ernest Cardinal van Roey", Catholic Hierarchy
  8. ^ «Mgr. Van Roey Succeeds Mercier». New York Times. Associated Press. 16. mars 1926. Besøkt 14. august 2015. «Mgr. Ernest Van Roey has been appointed by the Pope as Archbishop of Yaltnes, Belgium, to succeed the late Cardinal Mercier,» 
  9. ^ TIME Magazine. Ashes Arkivert 15. desember 2008 hos Wayback Machine. 2 March 1931
  10. ^ TIME Magazine. Prelates Against Hitler Arkivert 28. august 2013 hos Wayback Machine. 15 December 1941
  11. ^ TIME Magazine. Roey v. Rex Arkivert 15. august 2013 hos Wayback Machine. 19 April 1937
  12. ^ TIME Magazine. "Entitled to Pronounce" Arkivert 11. august 2013 hos Wayback Machine. 4 April 1938
  13. ^ Cette déclaration ainsi que celles d'autres prélats sera publiée le 20 décembre 1938 par la Documentation catholique (col. 1481-1510), ainsi que dans un volume de la Bonne Presse, L'Église contre le racisme début 1939. Voir aussi cette recension Arkivert 27. oktober 2011 hos Wayback Machine..
  14. ^ a b «Cardinal van Roey Dead at 87. Primate of Belgium 30 Years. Archbishop of Malines Was Outspoken Critic of Nazis. Fought Leopold Abdication». New York Times. 7. august 1961. Besøkt 14. august 2015. 
  15. ^ ADSS vol. 5 «La Saint Siège et la guerre mondiale - Juillet 1941 - octobre 1942», Libreria Editrice Vaticana 1975, Dokument 1450 s 312-316, her s 315 n 7.
  16. ^ E. Leclef: Le Cardinal van Roey et l'occupation allemande en Belgique, Bruxelles 1945
  17. ^ Martin Gilbert; The Righteous - The Unsung Heroes of the Holocaust; Doubleday; 2002; ISBN 0385 60100X; p.258
  18. ^ Maxine Steinberg, 'The Trap of Legality:the Association of Jews in Belgium' in Patterns of Jewish Leadership, op. cit., page 369.
  19. ^ Martin Gilbert; The Holocaust: The Jewish Tragedy; Collins; London; 1986; p.467
  20. ^ a b TIME Magazine. Milestones Arkivert 21. juli 2013 hos Wayback Machine. 18 August 1961
  21. ^ www.catholic-hierarchy.org vanroey, lest 19. desember 2020

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Aubert, R.: Le Cardinal Van Roey in "La Revue Nouvelle", dl. XXXIV, 114
  • Boudens, Robrecht: Kardinaal Van Roey en de Tweede Oorlog.(Averbode: Uitgeverij Altiora, 1997).
  • Coppens, J.: Son Eminence le Cardinal van Roey. In memoriam in "Annua Nuntia Lovaniensia", fasc. XV, 1962, 879
  • Kempeneers, J.: Le Cardinal Van Roey et son temps 1874-1964 Trente-cinq années d'épiscopat, Bibliotheca Ephemeridum Theologicarum Lovaniensium XXX, Gembloux, 1971
  • Prinses Lilian, de vrouw die Leopold III ten val bracht, Evrard J. Raskin, Antwerpen, Uitgeverij Houtekiet (1999)
  • Leclef, E: Le Cardinal van Roey et l'occupation allemande en Belgique, Bruxelles 1945

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Erkebiskop av Mechelen
1925–1961 		Etterfølger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jozef-Ernest_Van_Roey&oldid=23875175»