Hopp til innhold

Alfredo Ildefonso Schuster

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alfredo Ildefonso Schuster
Født18. jan. 1880[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Roma[5][2]
Død30. aug. 1954[1][2][6][3]Rediger på Wikidata (74 år)
Venegono Inferiore[5][2]
BeskjeftigelseTeolog, romersk-katolsk prest (1904–), katolsk biskop (1929–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Roman Catholic Archbishop of Milan (1929–1954)
  • kardinalprest (Santi Silvestro e Martino ai Monti, 1929–)
  • Abbot of Saint Paul Outside the Walls (Territorial Abbey of Saint Paul Outside the Walls, 1918–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet pavelige atheneum Sant' Anselmo
NasjonalitetItalia (1946–1954)
Kongedømmet Italia (1880–1946)
GravlagtDuomo di Milano
UtmerkelserStorkorsridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem
Våpenskjold
Alfredo Ildefonso Schusters våpenskjold
Alfredo Ildefonso Schuster på Commons
COA of Kardinal Schuster
Erkebispedømmet Milano
Erkebispedømmet Milano er nord i Italia
Detalj fra kardinal Schusters gravmæle

Alfredo Ildefonso Schuster O.S.B. (født 18. januar 1880 i Roma i Italia, død 30. august 1954 i Milano) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var erkebiskop av Milano 1929–1954. Schuster tilhørte Benediktinerordenen (O.S.B.).

Han ble kreert til kardinal i 1929 av pave Pius XI.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Alfredo Ludovico Schuster var sønn av Giovanni (Johann) Schuster, en bayersk skredder som etter å ha blitt enkemann to ganger ble gift med Maria Anna Tutzer fra Bozen i Østerrike. Alfredos søster Giulia ble ordenssøster. Han hadde dessuten tre halvsøstre fra farens annet ekteskap.

Johann Schuster hadde vært offiser i Kirkestatens hær, i infanteriavdelingen de pavelige zouaver. Han døde da Alfredo var ni år gammel. Han var ministrant ved den tyske kirkegårds kirke rett ved siden av Peterskirken.[7]

Alfredo Schuster fullførte sin videregående utdannelse (ginnasiali og liceali) ved Sankt Paul utenfor murene i november 1891.

Benediktiner

[rediger | rediger kilde]

Den 13. november 1898 sluttet han seg til benediktinerordenen og begynte i dens novisiat ved klosterkommuniteten ved St Paul utenfor murene, og fikk da klosternavnet Ildefonso. Han avla ordensløftene 13. november 1900. Han tok doktorgrad i filosofi 14. juni 1903 og senere også i teologi ved Det pavelige atheneum Sant' Anselmo i Roma.[7]

Prest

[rediger | rediger kilde]

Schuster ble presteviet 19. mars 1904 i Laterankirken i Roma av kardinal Pietro Respighi, kirkens erkeprest og Romas generalvikar. Han vendte tilbake til St. Paul utenfor murene i 1904. Han ble novisemester i 1908, prior i 1916, og ble valgt til abbed-ordinarius av abbediet den 6. april 1918. Han mottok den abbatiale velsignelse av kardinal Basilio Pompilj den 14. april der.[7]

Han var generalprokurator for den cassinensiske kongregasjon fra 1914 til 1929 og president for det pavelige orientalske institutt fra 7. oktober 1919 til 4. juli 1922. Han visiterte seminarene Lombardia, Campania og Calabria fra 1924 til 1928.[7]

Erkebiskop, kardinal

[rediger | rediger kilde]

Schuster ble utnevnt til erkebiskop av Milano den 26. juni 1929. Den påfølgende 13. juli avla han troskapseden til den italienske stat overfor kong Vittorio Emmanuele III av Italia, som den første italienske biskop som gjorde dette i pakt med den nylig inngåtte Laterantraktatens krav.[7]

Alfredo Ildefonso Schuster ble kreert til kardinalprest av pave Pius XI den 15. juli 1929. Han ble bispeviet den 21. juli 1929 i det sixtinske kapell av pave Pius personlig, assisterte av Romas generalvikar kardinal Carlo Cremonesi, og Vatikanstatens første generalvikar, biskop Agostino Zampini.[7]

Han var pavelig legat ved flere anledninger. Den 15. august 1932 ble han utnevnt legat til feiringen av Vår Frue av Caravaggio; den 21. mars 1934 til tusenårsjubileet for abbediet Einsiedeln i Sveits; den 15. september 1937 til åpningen av den nye katedralfasade i Desio; og den 2. august 1951 til den nasjonale eukaristiske konferanse i Assisi.[7] Schuster deltok ved pavevalget i 1939, som valgte pave Pius XII ikke lenge før utbruddet av andre verdenskrig.[7]

Han avstod fra å delta i seremonier der Mussolini var med, og fordømte rasistisk lovgivning.[8]

Slik var han en tilhenger av den italienske invasjon av Etiopia i 1935, som han sammenlignet med korstogene og betraktet som en mulighet til misjonsarbeid.[9][10] Den 28. oktober 1935, under en messe i domkirken i Milano, fremstilte han de italienske styrker som døråpnere til Etiopia for den katolske tro og den romeske sivilisasjon.[11]

I 1938 ble Schuster markant annerledes og tydelig fordømmende i sin holdning, etter at det nazistiske Tyskland annekterte Østerrike og den nazistiske rasepolitikk var blitt introdusert i italiensk lovgivning.[12] Etter Krystallnatten i november 1938 offentliggjorde kardinalen et felles brev med kardinalene Jozef-Ernest Van Roey (erkebiskop av Mechelen) og Jean Verdier (erkebiskop av Paris) som kritiserte drapene og beklaget «det dødelige utfall av Tysklands raselære: Veldig nær oss, i under påskudd av raserettigheter, jaktes tusenvis av mennesker som ville dyr, fratas deres eiendom, og reduseres til pariaer som forgjeves søker asyl blant sivilserte, og et stykke brød.»[13].

Under andre verdenskrig ble kardinalen gjenstand for angrep fra fascistisk og nazistisk presse, men uten at han av den grunn tapte anseelse i det troende folk. Den 25. april 1945 var Schuster vert i det erkebiskopelige palass i Milano for et møte mellom den italienske motstandsbevegelse og Benito Mussolini i det øyemed å få i stand en våpenhvile mellom partene, men Mussolini ville ikke godta det krav om betingelsesløs overgivelse som ble fremsatt av Marazza og Pertini, som var delegater for motstandsbevegelsen. Mussolini ankom punktlig kl 5 om morgenen, men ingen fra den annen side var ankommet. Delegatene Cadorna, Lombardi og Marazza ankom én time senere. Mussolini hadde en prat med Schuster, og gav ham et glass rosolio-likør å drikke, og en bok han hadde skrevet om en helgen. Schuster gjorde et forsøk på å preke ydmykhet for Mussolini. Senere ankom Graziani og andre fascistiske ledere. Hvordan møtet i det øvrige forløp, er det sprikende versjoner av.[14]

I etterkrigstiden advarte kardinal Schuster hyppig mot de farer som lå i totaliarismen, hva enten den var inspirert av fascisme eller kommunisme.[15]

Han deltok i konklavet 1939 som valgte pave Pius XII.

Han ble saligkåret i 1996 av pave Johannes Paul II.

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Alfredo Ildefonso Kardinal Schuster, Munzinger IBA 00000001280, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Dizionario Biografico degli Italiani, Dizionario biografico degli italiani alfredo-schuster, besøkt 21. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 11205112, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6dk5dqp, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b OPAC SBN, SBN-identifikator CFIV025481, besøkt 21. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Ökumenisches Heiligenlexikon, oppført som Ildefons Schuster, Ökumenisches Heiligenlexikon ID I/Ildefons_Schuster.html[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d e f g h Miranda 1998.
  8. ^ Terry 2010.
  9. ^ Lee 2000, s. 126.
  10. ^ Chadwick 1988, s. 8.
  11. ^ P. Beltrame Quattrocchi, Al di sopra del gagliardetti. L'arcivescovo Schuster: un asceta benedettino nell'era fascista, Marietti, Casale Monferrato (1985), s.v. "Etiopia".
  12. ^ E. Nobili, La parabola di un'illusione. Il cardinale Schuster dalla guerra d'Etiopia alle leggi razziali, NED, Milan (2005), s.v. "Leggi razziali".
  13. ^ Cette déclaration ainsi que celles d'autres prélats sera publiée le 20 décembre 1938 par la Documentation catholique (col. 1481-1510), ainsi que dans un volume de la Bonne Presse, L'Église contre le racisme début 1939. Voir aussi cette recension Arkivert 27. oktober 2011 hos Wayback Machine..
  14. ^ P. Beltrame Quattrocchi, Al di sopra del gagliardetti. L'arcivescovo Schuster: un asceta benedettino nell'era fascista, Marietti, Casale Monferrato (1985).
  15. ^ T. Leccisotti, Il cardinale Schuster, S. Benedetto (1969), Vol.II.
  16. ^ catholic-hierarchy.org schus, lest 25. oktober 2021

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Katolsk erkebiskop av Milano
1929–1954 		Etterfølger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Alfredo_Ildefonso_Schuster&oldid=24673877»