Hopp til innhold

Frank Zappa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «The Mothers of Invention»)
Frank Zappa
FødtFrank Vincent Zappa
21. des. 1940[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Baltimore[5]
Død4. des. 1993[1][2][3][6]Rediger på Wikidata (52 år)
Los Angeles
BeskjeftigelseGitarist, sanger, komponist, stemmeskuespiller, rockemusiker, plateprodusent, låtskriver, manusforfatter, skuespiller, journalist, musiker, filmprodusent, rockegitarist, filmregissør Rediger på Wikidata
Utdannet vedAntelope Valley High School
Grossmont High School
Mission Bay High School
Chaffey College
EktefelleGail Zappa (1967–1993) (avslutningsårsak: død)
BarnMoon Zappa
Diva Zappa
Dweezil Zappa
Ahmet Zappa
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA
GravlagtWestwood Village Memorial Park Cemetery
UtmerkelserGrammy Lifetime Achievement Award (1997)
Rock and Roll Hall of Fame (1995)[7]
Musikalsk karriere
SjangerRock, eksperimentell musikk, avant-garde-musikk, jazz, klassisk musikk,[8] avant-pop, avant-prog, jazzrock, jazz-fusion, progressiv rock,[9][10] eksperimentell rock,[9][10] kunstmusikk,[9][10] urpunk,[9][10] komedierock,[9][10] psykedelisk rock,[9][10] konkret musikk,[9][10] alternativ rock[9][10]
InstrumentGitar, tangentinstrument, bassgitar, trommesett, vokal, slagverk, Synclavier
Aktive år1955–1993
PlateselskapWarner Bros. Records, Zappa Records, Rykodisc, DiscReet, Verve Records, Straight, Bizarre Records, Barking Pumpkin Records
InnflytelseEdgard Varèse, Anton Webern, Guitar Slim, Johnny "Guitar" Watson, György Ligeti
Nettstedhttps://www.zappa.com
IMDbIMDb
Frank Zappa på Commons

Frank Vincent Zappa (1940–1993) var en amerikansk komponist, gitarist, sanger og plateprodusent. Han har også regissert filmer.

Fra sitt debutalbum med gruppen The Mothers of Invention i 1966, og frem til sin død, gav han ut 60 album. Hans tekster er ofte kjennetegnet av en satirisk undertone, og musikken er vanskelig å sette i bås, en eklektisk blanding av så forskjellige genre som R&B, jazzrock, progrock og moderne klassisk musikk.

Zappa var også en samfunnskritiker og debattant med et sterkt politisk engasjement, og i 1991 møtte han blant andre Tsjekkoslovakias nyutnevnte president Václav Havel og ble mottatt som en folkehelt etter kommunismens fall. Zappa talte også i Kongressen i 1985 mot PMRC (The Parents Music Resource Center), hvor han talte mot sensurering av musikktekster.

I Vilnius, Baltimore og Bad Doberan har lokale tilhengere reist en byste til hans ære.

Oppveksten

[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Maryland den 21. desember 1940 og var av siciliansk, gresk, arabisk, fransk, irsk og tysk avstamning. Han var den eldste i søskenflokken, som foruten ham bestod av to brødre og en søster. I januar 1951 flyttet familien til vestkysten av USA på grunn av Franks astmaproblemer og slo seg ned i California. De flyttet senere blant annet til San Diego, og i 1955 flyttet de til Lancaster i Mojaveørkenen i California.

Zappa var meget interessert i lyd og var svært tiltrukket av mer moderne komponister. Særlig Igor Stravinski og Edgard Varèse fanget hans oppmerksomhet med sin dissonerende, rytmiske og «umelodiske» stil.

Karriere

[rediger | rediger kilde]

Musikk

[rediger | rediger kilde]

Zappa begynte sin karriere som musiker på trommer mens han gikk på «Mission Bay High School». Der ble han også med i sitt første band, «The Ramblers». Selv om Zappa i hoveddelen av karrieren sin spilte gitar og sang på scenen, beholdt han alltid interessen for rytme og perkusjon som han fikk av klassiske rytmekomposisjoner i ung alder.

I 1956 fikk Zappa sin første gitar. En av hans tidlige inspirasjoner var Johnny «Guitar» Watson med sangen «Three Hours Past Midnight». Watson spilte også med på noen av Zappas sanger senere i sin karriere.

1960-årene

[rediger | rediger kilde]

I 1960-årene jobbet han i «Studio Z», som han hadde kjøpt, og som hadde en 5-spors opptaker på et tidspunkt de fleste kommersielle studioer kun hadde 2-spors.

Gjennom 1960-årene spilte Zappa med «The Mothers of Invention» (bestående av Ray Collins, David Coronado, Ray Hunt, Roy Estrada og Jimmy Carl Black) som ga ut seks album i 1960-årene:

Zappa ga også ut flere soloalbum, inkludert Hot Rats, Lumpy Gravy og Uncle Meat i 1960-årene.

1970-årene

[rediger | rediger kilde]

Han turnerte med flere forskjellige oppsett av musikere, blant annet Jean-Luc Ponty og Don "Sugarcane" Harris (fiolinister), Ruth Underwood (marimba og perkusjon), Napoleon Murphy Brock (vokalist og saksofonist), Captain Beefheart (vokalist), Ray White (vokalist og gitarist), Walt Fowler (trompetist), Chester Thompson og Terry Bozzio (trommeslagere), Tom Fowler og Patrick O'Hearn (bassister), George Duke og Tommy Mars (keyboardister).

Zappa ga ut flere album med en viss suksess, blant annet Sheik Yerbouti og Joe's Garage. Sheik Yerbouti inneholdt sangen «Bobby Brown (Goes Down)», som var mer populær i Europa enn i USA. Den nådde førsteplass på listene i både Norge og Sverige. Melodien er mer innen pop sjangeren enn på andre av hans album og teksten er seksuelle og omtaler voldtekt, golden showers og S&M. Han ga også ut flere konsertalbum i løpet av 1970-årene.

Zappa hadde innen 1970-årenes slutt fått fire barn: Moon Unit Zappa, Dweezil Zappa, Ahmed Zappa og Diva Muffin Zappa.

1980-årene

[rediger | rediger kilde]

I 1980-årene samarbeidet Zappa med blant andre Steve Vai (gitarist) som han turnerte med og ga ut flere plater. Han engasjerte seg også politisk. Den første platen han ga ut i 1980-årene var You Are What You Is, som hovedsakelig inneholdt rock. Hovedtemaet på albumet var politikk og samfunnskritikk.

I 1981 utkom også albumet Tinseltown Rebellion, som besto av nesten bare livespor som var dubbet over, bortsett fra sangen «Fine Girl». Sangen «Valley Girl» ble populær og Zappas største hit i USA (32.-plass på den amerikanske listen). Zappa turnerte gjennom resten av 1980-årene og ble mer og mer politisk. I 1986 talte han i senatet mot sensurforslaget mot rocketekster. Han betalte for sin egen kampanje og ga rundt 200 intervjuer om saken. Forslaget ble ikke vedtatt. Samme år ga Zappa ut et helt instrumentalt album kalt Jazz From Hell (komponert på et «Synclavier»). På slutten av 1980-årene begynte Zappa å gjenutgi sin katalog, og mange samlealbum ble laget, som han tjente en del på.

1990-årene

[rediger | rediger kilde]

I 1990 ble Zappa spurt av den tsjekkoslovakiske presidenten (som var fan) om å være handelsrådgiver for Tsjekkoslovakia. Zappa sa ja og jobbet i en periode som rådgiver for Tsjekkoslovakia.

I 1991 fikk Zappa diagnosen prostatakreft og beskjed om at han mest sannsynlig ikke ville overleve. Fra det punktet og fram til sin død ble han stadig svakere og i mindre stand til å jobbe. Han konsentrerte seg fra da av om sine klassiske verk og sine Synclavier-stykker. Han ga ut en rekke album og samlealbum før sin død. Flere utkom posthumt, siden Zappa jobbet så mye han kunne etter at han fikk diagnosen. Et av verkene han ble ferdig med var «Civilization, Phase III», som var et massivt synclavierverk han hadde begynt på i løpet av 1980-årene. Dette kom ut elleve måneder etter hans død og var det siste han jobbet på.

Zappas musikk idag

[rediger | rediger kilde]

Zappamusikken har fått en oppblomstring på 2000-tallet. Gitaristen Dweezil Zappas turnéprosjekt Zappa Plays Zappa og Gail Zappas arbeid med nye utgivelser fra Frank Zappas omfattende lydarkiv har gjenopplivet interessen for artisten. I Bad Doberan i Tyskland arrangeres den årlige Zappanale-festivalen med Zappa-relatert musikk og musikere. I Norge har gitaristen Jon Larsen med sitt Strange News From Mars-prosjekt involvert en rekke av Zappas gamle medmusikanter, som Tommy Mars (keyboard), Bruce Fowler (trombone), Jimmy Carl Black (vokal/perkusjon), Arthur Barrow (bass/lydtekniker). De har også etablert labelen Zonic Entertainment, dedikert til Zappa-inspirert musikk.

Diskografi

[rediger | rediger kilde]

Albumutgivelser

[rediger | rediger kilde]

Album utgitt etter Frank Zappas død

[rediger | rediger kilde]

Samlealbum

[rediger | rediger kilde]

Hyllningsalbum

[rediger | rediger kilde]

Konserter i Norge

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Frank-Zappa, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 79261, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 66893[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Roglo, Roglo person ID p=frank;n=zappa[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Rock and Roll Hall of Fame-ID frank-zappa[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ https://www.zentao.com/NonFoods/Discography/classical.htm.
  9. ^ a b c d e f g h https://books.google.ru/books?id=9SgEAAAAMBAJ&pg=PA34&dq=Mothers+of+invention+psychedelic&hl=en&sa=X&ei=cvfuT_zDL6zP4QTkgo3JDQ&ved=0CGUQ6AEwCQ#v=onepage&q=Mothers%20of%20invention%20psychedelic&f=false.
  10. ^ a b c d e f g h Allmusic; arkiveringsdato: 5. januar 2013; arkiv-URL: https://www.webcitation.org/6DQrwimzq?url=http://www.allmusic.com/artist/frank-zappa-mn0000138699; AllMusic artist-ID: mn0000138699.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Frank Zappa – sitater

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Frank_Zappa&oldid=24777847»