Thøger Binneballe
| Thøger Binneballe | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1. juli 1818 Danmark | ||
| Død | 9. des. 1900 (82 år) Sorø | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Thøger Leonard Binneballe (født 1815 i København, død 1900) var byggmester og arkitekt.
Han innvandra til Norge på slutten av 1830-tallet. I Christiania tok han borgerskap som murmester, og han var sentral i bygginga av en rekke av hovedstadens sentrale bygg. Binneballe var blant annet murmester ved oppførelsen av Oscarshall og Stortinget og byggeleder for Rikshospitalet i Pilestredet. Han tegna også flere bygninger, blant annet Karl Johans gate 39 (1844), som vakte oppsikt ved å være den første bygården i hovedstaden med fire etasjer. I 1856 oppførte han Kirkegata 6 som kontorer for N.A. Andresens & Co (seinere Andresens Bank) og bolig for banksjefen. Boligen hadde byens første vannklosett, med dispensasjon fra sundhetsloven, som forbød private avløp til den kommunale kloakken. Gården er nå en del av Norges Banks bygningskompleks i Kvadraturen.[1]
Andre arbeider som arkitekt var Prinsens gate 3b (1861), Wergelandsveien 27 (1864) og tre villaer på Drammensveien, det som nå er Henrik Ibsens gate 51 (Nobelinstituttet) og 53 (Norske Liv-gården) samt Inkognitogata 37 (Algeries ambassade).[2]
Binneballe var aktiv i Christiania Haandværksforening og blei i 1886 foreningas første æresmedlem. Han var medlem i flere offentlige kommisjoner som krevde teknisk kyndighet, bl.a. i forbindelse med bygginga av Trefoldighetskirken og restaureringa av Gamle Aker kirke. Han var Kirkedepartementets konsulent i bygningsspørsmål. I 1861 fikk han i oppdrag å lage forslag til standardiserte skolebygg, ettersom det året før var vedtatt en lov om «almueskolevæsenet paa Landet», som krevde at det skulle opprettes faste skoler til erstatning for omgangsskolene. Binneballe leverte tegninger til åtte ulike bygninger i sveitserstil beregna for mellom 21 og 50 barn, og til dels med lærerbolig inkludert.[3]
Et utvalg bygg
[rediger | rediger kilde]-
Karl Johans gate 39 -
Prinsens gate 3b -
Wergelandsveien 27 -
Nobelinstituttet
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Dag-Ivar Rognerød: Christiania – Kvadraturen i Oslo (Arfo 1998).
- ^ Alf Næsheim (1995). «Fornem bolig bak slottet». Kristiania i Oslo, bok 9. Oslo: Schibsted. s. 34-35. ISBN 82-516-1562-3.
- ^ Leidulf Mydland: Fastskoleloven 1860 og byggingen av skolehus Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine..