Karl Johans gate

Karl Johans gate
	Karl Johans gate sett fra Stortings plass
	Basisdata
Navn	(1–47)
Land	Norge
GAB-gatenr	13630
Strøk	Sentrum, Kvadraturen
Bydel	Sentrum
Kommune	Oslo
Kommunenr	0301
Navnebakgrunn	Karl III Johan
Tilstøtende	Henrik Ibsens gate, Frederiks gate, Universitetsgata, Rosenkrantz' gate, Lille Grensen, Akersgata, Øvre Slottsgate, Nedre Slottsgate, Kongens gate, Kirkegata, Dronningens gate, Skippergata, Fred Olsens gate
	Karl Fossums vei
	Karl Staaffs vei
	; Karl Johans gate; 59°54′47″N 10°44′27″Ø
	Karl Johans gate på Commons

Karl Johans gate (1–47, 2–26), uformelt også omtalt som «Karl Johan», er oppkalt etter kong Karl III Johan og regnes som hovedgaten i Oslo. Den strekker seg nå fra Oslo sentralstasjon i sydøst til Slottet i nordvest. Gaten er nå gågate fra Oslo Sentralstasjon til Stortingsbygningen. Langs gaten ligger kjente institusjoner som Oslo domkirke, Basarene med Brannvakten, Stortingsbygningen, Nationaltheatret og Universitetsbygningene.

Målt fra fasaden på Oslo sentralstasjon i rett linje til fasaden på slottet er gaten 1415 meter.^[1]

Historie

Gaten består av to forskjellige gateløp med hver sin historie. Østre del fra Egertorget til Jernbanetorget lå innenfor Christian IVs byanlegg, nær vollene som omga byen. Den ble ikke opparbeidet som en sammenhengende gate før Domkirken ble oppført og vollene fjernet i 1690-årene. Forskjellige strekninger av gaten hadde egne navn – Østre Gade, Kirkebakken og Kirkestrædet, inntil de ble slått sammen og kalt Østre Gade fra omkring 1840.

Vestre del var en del av den byutvidelsen som ble planlagt i forbindelse med byggingen av Slottet. Den ble stukket ut etter slottsarkitekt Linstows plan som en paradegate mellom byen og det nye Slottet under oppførelse. Gaten ble opparbeidet i slutten av 1830-årene og fikk i 1840 navnet Slotsvejen.^[2] Etter kong Karl Johans død, i 1852, ble den nye Slotsvejen oppkalt etter ham. Samtidig stod også de nye universitetsbygningene ferdige og bidro til gatens monumentale preg.

På denne tiden ble også de fasjonable bygårdene på nordsiden av gaten bygget, og gårdeierne her kjøpte opp den nordlige delen av Grünings løkke som hadde blitt adskilt fra resten av løkkeeiendommen etter at Stortingsgata ble opparbeidet i 1842. Gårdeierne langs Karl Johans gate ønsket å unngå gjenboere og ville ha en park som nærmeste nabo. Slik ble Eidsvolls plass sikret som en del av også dette gateløpet.

Mens Stortingsbygningen var under oppføring, ble forbindelsen mellom de to gatene opparbeidet, og i 1860 ble de slått sammen under det felles navnet Karl Johans gate.^[2] At utgangspunktet er to helt ulike gater, vises tydelig på det høyeste punktet, Egertorget. Der gjør gateløpet en tydelig knekk, og den brede paradegaten vestenfor går over i den smale og ordinære gaten med normalbredden som de andre gatene i Kvadraturen har.

Oppussing

I forkant av 100-årsmarkeringen av Unionsoppløsningen i 2005 ble vestre del Karl Johans gate pusset opp som en del av Hovedstadsaksjonen under ledelse av Thomas Thiis-Evensen.. Nye Karl Johans gate ble vunnet av Snøhetta, og prosjektert av landskapsarkitektene Ragnhild Momrak og Rainer Stange. Karl Johans gate ble strammet opp i forhold til slottets midtakse som en fransk aveny. Fortauene ble gjort bredere. Asfalt og betong er erstattet av granitt. ^[3]Dette ble gjort ved å utvide fortauet på sørsiden mot Studenterlunden og Eidsvolls plass, tilsvarende utvidelsen av nordsidens fortau i 1972. Gaten fikk nye lyktestolper som tilnærmete kopier av stolpene fra 1920-årene, parvis oppstilt. Kjørebanen ble brolagt med slottsgatestein, og fortauene ble belagt med store granittheller og fikk ny kantstein med bredde 60 cm. Rekkene av lindetrær fikk ny jord, og det ble plantet inn nye lindetrær. I 2006 var det hundre år siden Henrik Ibsen døde, og Oslo markerte dette med en serie sitater fra hans verker innlagt i fortausdekket på strekningen fra Frederiks gate til Grand Hotel, som Ibsen tilbakela hver dag i 1890-årene på vei fra hjemmet i Arbins gate til sin stamkafé.

Bygninger

DFDS-gården, Karl Johans gate 1.
Svea-gården, Karl Johans gate 6.
Koppgården, Stortorvet 2.
Svaneapotekgården, Karl Johans gate 13.
Forretningsgården til Hans Gulbranson. På folkemunne kalt «Slottet» på slutten av 1800-tallet. Senere «Hovedkontor for Postverket og Telegrafverket» (1869). Deretter «Wattgården», Karl Johans gate 14.
Sandakergården, Stortorvet 5.
Robsahmgården, Karl Johans gate 15. Brant i februar 1959. Senere revet for å gi plass til Kreditkassens nye bygg 1970.
Dopheidegården, Karl Johans gate 21.
Hattemakergården, Karl Johans gate 23.
Halléngården, Øvre Slottsgate 14.
Horngården, Øvre Slottsgate 21.
David-Andersengården, Karl Johans gate 20.
Tostrupgården, Karl Johans gate 25.
Grand hotel, Karl Johans gate 31.
Norlandia Karl Johan Hotell , Karl Johans gate 33.
Groschgården, Karl Johans gate 45.

Se også egen artikkel om Karl Johan-kvartalet, som blant annet omfatter Karl Johans gate 33–45.

Gateliv

Først og fremst er Karl Johans gate Norges paradegate nummer 1, og fylles fortrinnsvis av turister og tilreisende. 17. mai er Karl Johan full av barn som går i tog, og som går opp forbi Slottet, hvor kongefamilien står og vinker.

Karl Johans gate er et av de viktigste stedene for gateartister å opptre, sammen med Rådhusplassen. Gjøglere, musikere og andre opptredende er en viktig del av gatebildet, enten de er norske eller utenlandske. Sesongen for å opptre på gaten er fra mai til oktober.

En del tiggere har tilholdssted på Karl Johans gate. En del selger også magasinet =Oslo.

Bilder

Karl Johans gate 2 1898. Christiania Privatbank og Hotell Dagmar
Foto: Ukjent / Oslo Museum
Karl Johans gate 27–31 i 1942
Foto: Bundesarchiv
Karl Johans gate 27–31 i 2005
Foto: John Erling Blad
Egertorget i Karl Johans gate i 1880-årene
Foto: Axel Lindahl
Karl Johans gate 33–45 ca. 1890
Foto: Axel Lindahl
Karl Johans gate 45, Groschgården, antagelig 1897
Foto: Severin Worm-Petersen