Hopp til innhold

Nedre Slottsgate (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Se pekerside for flere forekomster av Nedre Slottsgate.
Nedre Slottsgate
Nedre Slottsgate mot Karl Johans gate og Grensen
Basisdata
NavnNedre Slottsgate (125)
LandNorge
StrøkKvadraturen
BydelSentrum
KommuneOslo
Kommunenr0301
Navngivning1750
TilstøtendeMyntgata, Revierstredet, Rådhusgata, Tollbugata, Prinsens gate, Karl Johans gate, Grensen

Kart
Nedre Slottsgate
59°54′37″N 10°44′27″Ø

Nedre Slottsgate (1-25, 2-12) er en gate i Oslo sentrum som løper fra Myntgata ved Bankplassen like ved Akershus festning parallelt med Kongens gate til Grensen. Gaten er en av tverrgatene i Christianias opprinnelige byplan. Den het Slotsgaden inntil 1750.

Mellom Prinsens gate og Grensen domineres gatebildet av restauranter og forretninger, bl.a. varemagasinet Steen & Strøm. Teatermuseet (Gamle rådhus) ligger i Nedre Slottsgate.

Gaten er representert i den norske utgaven av Monopol.

Bygninger

[rediger | rediger kilde]
  • Nr.1 – Gamle rådhus – Christianias første rådhus oppført i 1641. Bygningen fungerte som rådhus til 1733.
  • Nr.2 – En portbygning fra 1638
  • Nr.3 – Leiegård i fire etasjer med fasade i nyrenessanse. Gården ble benyttet til boligformål frem til andre verdenskrig.
  • Nr.4 - French Beaut
  • Nr.5 – Forretningsgård oppført i 1895 ved arkitekt Kristen Tobias Rivertz for Viig & Vraalsen. Senere ble lokalene benyttet av aviser, blant annet Norges Sjøfartstidende og Akershusposten.
  • Nr.7 – Forretningsgård oppført i 1878.
  • Nr.8 – Forretningsgård oppført i 1900 ved arkitektene Ove Ekman og Einar Smith for en av byens vingrossister. Fra 1992 er bygningen en del av Steen & Strøm.
  • Nr.9 – Forretningsgård fra 1897 av Ivar Cock. Gården ble reist samtidig med Øvre Slottsgate 8. Den overbygde passasjen mellom gårdene – Slottspassasjen – åpnet i 1985.
  • Nr 10 fikk Arkitekturopprørerts hederspris for nybygg i 2023 for å være pent og veltiplasset omgivelsene «Fasaden bærer preg av jevn rytme og symmetri, med materialer som reflekterer nabolaget».[1][2]
  • Nr.10b – Gård i fire etasjer fra 1863 som var et av byens første stormagasiner ved kjøpmann Bernhard L. Mathisen på slutten av 1800-tallet. Det var butikklokaler i tre etasjer og bygningen fikk installert heis. Gården huser nå (2011) Hennes & Mauritz.
  • Nr.12 – Gård fra 1860 på fire etasjer som de første årene besto av boliger og pensjonat. Gården ble da kalt Enkefru Backers gård. Fra 1881 ble det startet virksomhet med telefonsentral i bygningen og Televerket benyttet den som lager og kontorer fra begynnelsen av 1900-tallet. Arkitekt Ove Ekman.
  • Nr.13 – Forretningspalass fra 1899 ved arkitekt Ove Ekman.
  • Nr.15 – Forretningspalass fra 1899 ved arkitekt Ove Ekman.
  • Nr.17 – Gård på fire etasjer oppført i 1870-1871 ved arkitekt Kristian Biong. I begynnelsen var det både butikker og boliger i bygningen. Sætres kjeksfabrikk hadde utsalg i hjørnebutikken i flere år.
  • Nr.25 – Gård på fire etasjer oppført i 1879. Arkitekt Hjalmar Welhaven. Bygningen huset i mange år Bruns symaskinforretning, senere kom andre leietakere til blant annet Oslo Plissefabrikk.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Arkitekturopprørets Hederspris 2023» (PDF). Arkitekturopprøret. 
  2. ^ Sørnes, Astrid Johanne (28. november 2023). «Arkitekturopprøret med pris til årets styggeste og peneste nybygg». NRK. Besøkt 29. november 2023. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]