Théodore Chassériau
| Théodore Chassériau | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. sep. 1819[1][2][3][4] El Limón | ||
| Død | 8. okt. 1856[1][3][4][5] (37 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler | ||
| Utdannet ved | École nationale supérieure des Beaux-Arts | ||
| Partner(e) | Alice Ozy (1850)[6] Marie Cantacuzène (1853)[6] | ||
| Far | Benoît Chassériau[7] | ||
| Mor | Marie Madeleine Chassériau[7] | ||
| Søsken | Aline Chassériau[7] Adèle Chassériau[7] Frédéric-Victor-Charles Chassériau Ernest Chassériau | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[8] | ||
| Gravlagt | Cimetière de Montmartre | ||
| Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen (1849)[9] | ||
Théodore Chassériau (født 20. september 1819, død 8. oktober 1856) var en fransk romantisk maler kjent for sine portretter, historiske og religiøse skildringer, allegoriske freskomalerier og orientalistiske bilder inspirert av reiser til Algerie.
Liv og arbeide
[rediger | rediger kilde]Chassériau ble født i Samaná, i Santo Domingo (nå Den dominikanske republikk). Faren var en fransk tjenestemann i det som den tid var fransk koloni. Moren var datter av en kreolsk landeier. Familien flyttet til Paris i 1821. Gutten viste raskt at han var usedvanlig god til å tegne, og ble tatt inn som elev av Jean-Auguste-Dominique Ingres som 11-åring. Klassisisten Ingres syntes raskt at han hadde fått en sann disippel, og sa: «Kom, mine herrer, kom og se. Dette barnet vil bli malekunstens Napoleon!»[10]
Ingres fikk stilling som leder av det franske akademiet i Roma og forlot Paris i 1834. Hans kunstneriske motstander Eugène Delacroix overtok undervisningen. Chassériaus kunst har ofte blitt beskrevet som et langvarig forsøk på et kompromiss mellom de to stilartene (klassisisme og romantikk). Han stilte med bilder på Parisersalongen i 1836, og vant en bronsemedalje i klassen historiemaleri.[11] Han reiste til Roma i 1840, og møtte igjen Ingres. Møtet ble ingen gjenforening, men et brudd.
Blant hans verker fra denne tiden, kan nevnes «Susanna og de eldste» og «Venus Anadyomene» (begge fra 1839), «Diana overrasket av Actaeon» (1840), «Andromeda lenket til klippen av Nereider» (1840), og «Esther i morgentoalettet» (1841), alle med en personlig framstilling av idealkvinnen.
Hovedverkene hans med religiøse motiver som «Kristus på Oljeberget» (både 1840 og 1844) og «Nedtakelsen fra korset» fikk blandet mottakelse av kritikerne. Han fullførte også en serie fresker med scener fra Santa Maria av Egypts liv til kirken Saint-Merri i Paris. Disse var ferdige i 1843.
Portrettene fra denne perioden omfatter «Portrett av pater Dominique Lacordaire» (1840), og «To søstre», som var portrett av hans søstre Adèle og Aline.
Han var en dyktig tegner som med spiss grafisk penn laget portretter i en stil som var tett på mesteren Ingres. Han laget også 29 grafiske arbeider, deriblant 18 etsinger med temaer fra Shakespeares Othello i 1844.[12]
Etter at han i 1846 hadde fullført det store «Ali-Ben-Hamet, Kalif av Konstantinopel», dro han på sin første reise til Algerie. Ut av skissene på disse turene kom bilder med titler som: «Araberhøvdinger på besøk hos sine undersåtter» og «Jødinner på balkongen» (1849, nå i Louvre.) Et større bilde kalt «Tepidariet» (1853, Musée d'Orsay), viser en stor gruppe kvinner i ferd med å tørke seg etter badet, i omgivelser han skisserte mens han besøkte Pompeii.
Hans mest monumentale verk ble bestilt av staten til den store trappen i Cour des Comptes, påbegynt 1844, fullført 1848. Dette ble sterkt skadd av en påsatt brann i 1871, og bare deler er i dag å finne i Louvre.
Helsen ble dårlig ved at han tok på seg for mange store oppdrag, som fresker i både Saint-Rochkirken og Saint-Philippe-du-Roule. Han døde i Paris 8. oktober 1856, bare 37 år gammel.
Arbeidene hans hadde merkbar innflytelse på malerne Puvis de Chavannes og Gustave Moreau, og gjennom disses virkning en videreføring til arbeidene til Paul Gauguin og Henri Matisse.[13]
Han ble begravet på Cimetière de Montmartre.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «Théodore Chassériau», Benezit-ID B00036190[Hentet fra Wikidata]
- ^ Léonore database, «Théodore Chasseriau», Léonore LH//500/62[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, «Théodore Chassériau», RKD kunstner-ID 16496[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kunstarkivet, abART person-ID 59153, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 15080[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b gw.geneanet.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 16496, besøkt 25. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Léonore LH//500/62[Hentet fra Wikidata]
- ^ Guégan et al., 2002, p. 168.
- ^ Guégan et al., 2002, p. 170.
- ^ Fisher, 1979, p. 13.
- ^ Guégan et al., 2002, p. 287.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Guégan, Stéphane; Pomaréde, Vincent; Prat, Louis-Antoine (2002). Théodore Chassériau, 1819-1856: the unknown romantic. New Haven and London: Yale University Press. ISBN 1-58839-067-5
- Fisher, Jay M.(1979). Théodore Chassériau: Illustrations for Othello. Baltimore: The Baltimore Museum of Art. ISBN 0-912298-50-2
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Théodore Chassériau – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Théodore Chassériau utstilt på Metropolitan Museum of Art [1]