Syrrist

Syrrist er en lokal plass i Tjølling, som ligger i Larvik kommune.

Gårdshistorie

Ifølge Biskop Eysteins jordebok, så eide Tjølling prestebol i 1398 en liten del av Syrrist gård. Eierandelen var på 1 øresbol. Denne verdien ble i 1575 oppført med en verdi av en gås. Hvem som da eide gården er uvisst, men jordeboken nevner en kvinne ved navn Ragnhild. Ragnhild hadde også eierandeler i gården Haugan. Dette tyder på at det bodde storfolk på Syrrist gård.

I 1625 er Syrrist gård adelsgods, og tilhørte da i hovedsak Jakob Rosenkrantz sine arvinger. I ca. 1630 selger Rosenkrantz sine arvinger Syrrist gård, i hovedsak til bønder. Kongen eier i 1661 en viss andel av gården, trolig overtatt som straffebot fra en av eierne.

I 1660 startet et nasjonalt arbeid med en matrikkel. Man ønsket da mer orden og oversikt over jordeiendommene. Dette arbeidet ble i Tjølling ferdigstilt i 1665. Syrrist gård fikk status som fullgård.

I år 1661 så eierfordelingen slik ut:

• Bøndene: 9 pund, 14 mærker.
• Ambjørn Larsens arvinger i Tønsberg: 3 pund, 10 mærker.
• Kronen: 2 pund.
• Tjølling prestebol: 1 gås.

Den delen kronen eide, blir i 1683 solgt til Larviksgreven Gyldenløve.

Den delen Tjølling prestebol eide, ble i 1680 årene betalt ut til presten som landskyld. Betalingen var 1 merke og 8 skilling.

Syrrist gård ble senere delt opp i flere deler.

Navnets betydning og utvikling

På gammelnorsk het stedet Sjovaristra, sammensatt av ordene sjor (eieform sjovar) som betyr sjø, og elvenavnet Istra. Betydningen av navnet blir «Istre ved sjøen».

Skrivemåter: Siaugharystrw og Siagharystrv (1398), Siurrist (1575), Syrist (1593), Siørist (1604), Syrrest (1664), Syerrist (1692)

Navnet uttales: Sy´rrist.

Historiske funn

Det har blitt gjort flere historiske funn på Syrrist.

1. Kølle av stein, trolig brukt til å knuse røtter og bein yngre steinalder.
2. Skafthulløks av stein steinalderen.
3. Veianlegg - fortidsminne.
4. Skålgroper fra bronsealder
5. Gravminne (gravrøys) fra jernalderen.
6. Liten gravplass, lokalisert på "Gufsen", datert eldre jernalder.
7. Enkle gjenstander fra yngre romersk jernalder
8. Ett fiskesøkk, som ikke har vært mulig å datere.

Aktivitet

På Syrrist har det i ualminnelige tider foregått:

• Jordbruk
• Skogbruk
• Husdyrhold

I tillegg til dette, har det periodevis foregått andre aktiviteter som:

• Sagbruk. Sagen på Syrrist omtales fra 1623. Denne ble definitivt nedlagt i 1688. En ny sag var forøvrig i drift på Syrrist i 1820-årene, men det er usikkert når denne ble nedlagt.
• Kvernbruk. Kvernbruk til å male mel ble omtalt på Syrrist fra 1626. På det meste eksisterte det 4 kvernbruk på Syrrist. Den siste kvernen var i drift helt fram til 1. verdenskrig.
• Korntørke.
• Smie.
• Steinbrudd. Forekomst av blant annet larvikitt.

Lokaliteter

• Syrristskogen - Skogområde i nord mot Oksholmen og i øst mot Sandar.
• Gufsen - en kolle (45 moh.). Ligger mellom bebyggelsen og Syrristskogen.
• Mølledammen - Like nord for veiovergangen over istreelva
• Runddansen - Innmarksområde helt syd på Syrrist.
• Smørtjukka - en kolle (46,5 moh.). Ligger i Syrristskogen.

Kilder

• Lorens Berg: Tjølling : en bygdebok : historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold. Cappelen, 1915. Lenke til digital utgave for norske IP-adresser i Bokhylla hos Nasjonalbiblioteket
• Jan W. Krohn-Holm: Tjølling bygdebok. Bind 1: Kulturhistorien. Tjølling kommune 1974. (no) Boka hos Bibsys.
• Jan W. Krohn-Holm: Tjølling bygdebok. Bind 2: Gårder og slekter. Tjølling kommune 1970. (no) Boka hos Bibsys.
• Jan W. Krohn-Holm: Tjølling bygdebok. Bind 3: Gårder og slekter. Tjølling kommune 1972. (no) Boka hos Bibsys.
• Registrerte kulturminner Syrrist hos Riksantikvaren. Direktoratet for kulturminneforvaltning. Besøkt 7. april 2013.

Autoritetsdata