Svarthøstlibelle
| Svarthøstlibelle | |||
|---|---|---|---|
 Hannen.
| |||
| Nomenklatur | |||
| Sympetrum danae (Sulzer, 1776) | |||
| Populærnavn | |||
| svarthøstlibelle[1] (svart høstlibelle) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Øyenstikkere | ||
| Underorden | Libeller | ||
| Familie | Speidelibeller | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | i tilknytning til ferskvann | ||
| Utbredelse: | Europa, Asia, Nord-Amerika i Norge, nord til Nordland | ||
Svarthøstlibelle er en libelle som tilhører familiegruppen libeller (Libellulidae). Svarthøstlibelle er en av de vanligste små libellene i sydlige Norge og kan opptre i store mengder.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Svarthøstlibelle er utbredt i Europa, Asia og Nord-Amerika. Finnes i Danmark, Sverige og Finland. I sydlige Norge til Nordland, men mangler i fjellet.[1]
Utseende
[rediger | rediger kilde]Kjønnene er noe ulike. Grunnfargen er svart med gule flekker. Hunnen er mer gul enn svart og har brune flekker på oversiden av bakkroppen. Hannen er svart og noe gult som unge, mens eldre hanner blir nesten helt svarte. Begge kjønn har helt svarte bein.
Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile, og er uten farge. En svak gulfarge ved vingeroten kan forekomme. Vingespennet er mellom 45 og 60 millimeter.
Levevis
[rediger | rediger kilde]Nymfene lever i næringsfattige innsjøer, dammer eller myrtjern i lavlandet, opp til 400 moh.
Eggene overvintrer på land, på steder som oversvømmes om våren. Utviklingen tar 1 år. Nymfen lever i vann blant torvmose og vannplanter. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.
Flygetiden er fra tidlig juli til oktober.
Svarthøstlibelle har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.
Bildegalleri
[rediger | rediger kilde]-
Paring. -
Klekking. -
Nyklekt hunn.
-
Hunnen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 26. juli 2020. Besøkt 26. juli 2020.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
- Olsvik, Hans. 1996. Øyenstikkere i Møre & Romsdal, VestNorge, status for atlasprosjektet pr. 1995 Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 16
- Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) svarthøstlibelle i Encyclopedia of Life
- (en) svarthøstlibelle i Global Biodiversity Information Facility
- (no) svarthøstlibelle hos Artsdatabanken
- (sv) svarthøstlibelle hos Dyntaxa
- (en) svarthøstlibelle hos Fauna Europaea
- (en) svarthøstlibelle hos ITIS
- (en) svarthøstlibelle hos NCBI
- (en) Kategori:Sympetrum danae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Sympetrum danae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Sympetrum danae – detaljert informasjon på Wikispecies
- Svarthøstlibelle – www.nhm.uio.no/norodo/ – Et norskspråklig nettsted om norske øyenstikkere.
