Hopp til innhold

Sørhøstlibelle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sørhøstlibelle
Hannen.
Nomenklatur
Sympetrum vulgatum
(Linnaeus, 1758)
Populærnavn
sørhøstlibelle[1]
(sørlig høstlibelle)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenØyenstikkere
UnderordenLibeller
FamilieSpeidelibeller
Økologi
Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: mellom og nordøst Europa
i sørøstlige Norge på kysten til Aust-Agder
Hunnen mangler rødfargen på bakkroppen.

Sørhøstlibelle er en libelle som tilhører familiegruppen libeller (Libellulidae).

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Sørhøstlibelle er utbredt i mellom- og nordøst Europa. Finnes i Danmark, og det sørøstlige Sverige og Finland. I sørøstlige Norge langs kysten til Kristiansand.[1]

Sørhøstlibelle ligner mye på rødbrun høstlibelle.

Kjønnene er noe ulike. Bakkroppen hos hannen har rød grunnfarge. Brystet er brunlig og har skitten-gule flekker (tegninger) på siden. Hunnen er svakere farget i grå-brunt og mangler den klare røde fargen på bakkroppen. Både hannen og hunnen kan skilles fra andre libeller på de særpregete anal-vedhengene, bakerst på bakkroppen.

Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 50 og 60 millimeter.

Nymfen lever på bunnen i åpne og vegetasjonsrike mindre innsjøer.

Eggene legges på land, på steder som oversvømmes om våren. Eggene overvintrer. Nymfen lever i vann blant torvmose og vannplanter. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.

Flygetiden er fra juli til oktober.

Sørhøstlibelle har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 26. juli 2020. Besøkt 26. juli 2020. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
  • Olsvik, Hans. & Dolmen, Dag. 1992. Distribution, habitat, and conservation status of threatened Odonata in Norway. Fauna norv. B. 39. Side 1-21.
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]