Supplering av Verneplan for vassdrag
Supplering av Verneplan for vassdrag er betegnelsen som brukes på utvidelsen av Verneplan for vassdrag, som ble vedtatt av Stortinget i 2005. Verneplanen var opprinnelig ment å avsluttes med Verneplan IV, som ble vedtatt i 1993.
Stortinget vedtok våren 2001 at verneplanen for vassdrag skulle suppleres. Vassdragene som ble vurdert var delvis de vassdragene i Samlet Plan hvor de negative konsekvensene ved kraftutbygging var størst, delvis vassdrag som skulle inngå i andre runde av Nasjonale laksevassdrag, og delvis vassdrag som ble foreslått vernet gjennom en forslagsrunde i forkant av vurderingen. I tillegg ble de tre vassdragene i Saltfjellet/Svartisen-området hvor utbygging i 2000 ble stanset av regjeringen også tatt med.
I alt ble 81 vassdrag vurdert, og i forslaget til supplering av verneplanen[1] ble 50 nye vassdrag foreslått vernet. Det ble også foreslått endringer i grensene til tidligere vernede vassdrag. Suppleringen av verneplanen ble vedtatt av Stortinget 18. februar 2005.[2]
Under følger en fylkesvis liste over vassdrag som ble vernet under Supplering av Verneplan for vassdrag:
Hedmark
[rediger | rediger kilde]Oppland
[rediger | rediger kilde]Buskerud
[rediger | rediger kilde]Vestfold
[rediger | rediger kilde]Telemark
[rediger | rediger kilde]Vernegrensene for følgende tidligere vernede vassdrag ble justert:
- Lifjellområdet
- Området mellom Seljordsvatn og Flåvatn
- Bamle-Solum-Drangedal
- Rørholtfjorden
- Grensen endret til å omfatte hele nedbørfeltet, ikke bare selve innsjøen.
Aust-Agder
[rediger | rediger kilde]- Tovdalsvassdraget ovenfor Herefossfjorden
Vest-Agder
[rediger | rediger kilde]Rogaland
[rediger | rediger kilde]Hordaland
[rediger | rediger kilde]- Rylandselva
- Loneelvi
- Øvstedalsvassdraget
- Hesjedalsvassdraget
- Vaulo m/Langfossen og Saltåna
Sogn og Fjordane
[rediger | rediger kilde]- Nærøydalselvi med unntak av sideelva Jordalselvi
- Erdalselvi
- Sørebøelva i Guddalsvassdraget
- Nausta
Møre og Romsdal
[rediger | rediger kilde]Sør-Trøndelag
[rediger | rediger kilde]Nord-Trøndelag
[rediger | rediger kilde]- Verdalsvassdraget
- Jørstadelva
- Nesåa
- Kvistaelva
- Kongsmoelva m/Nordfolda
Nordland
[rediger | rediger kilde]- Urdvollelva
- Glomdalselva
- Tollåga
- Store Gjeddåga
- Tverråga (Beiarn)
- Lakselva (Misvær)
- Laksåga (Rago)
- Forsaelva
- Østervikelva
- Sneiselva
- Nykvågvassdraget
Troms
[rediger | rediger kilde]Finnmark
[rediger | rediger kilde]Avsluttende supplering, 2009
[rediger | rediger kilde]I april 2009 ble det i tillegg lagt fram et forslag til «avsluttende supplering» av verneplanen.[3] Dette dreide seg om elva Vefsna i Nordland, samt de tre vassdragene Tovdalselva i Aust-Agder, Øystesevassdraget i Hordaland og Langvella i Sør-Trøndelag, som regjeringen ble oppfordret av Stortinget til å vurdere vern av i forbindelse med behandlingen av suppleringen av verneplanen i 2005. Av de fire vassdragene ble Vefsna og Tovdalsvassdraget foreslått tatt inn i verneplanen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ St.prp nr 75 (2003–04) Arkivert 26. mars 2014 hos Wayback Machine. Supplering av Verneplan for vassdrag
- ^ Stortinget – Møte fredag den 18. februar 2005 kl. 10. Sak nr. 1: Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om supplering av Verneplan for vassdrag
- ^ St.prp nr. 53 (2008–09) Arkivert 14. oktober 2011 hos Wayback Machine. Verneplan for vassdrag – avsluttande supplering