Sultan Husayn Bayqara
| Sultan Husayn Bayqara | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | juli 1438 Herat | ||
| Død | 4. mai 1506[1] Baba Ilahi | ||
| Beskjeftigelse | Hersker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Khadija Begi Agha | ||
| Far | Umar Shaikh Mirza I | ||
| Mor | Firuza Sultan Begum | ||
| Barn | Badi' al-Zaman Mirza Muzaffar Huseyn Abu l-Ala Faridun ibn Hussayn Bayqara | ||
| Nasjonalitet | Timuridriket | ||
| Gravlagt | Mosalla-komplekset Herat Afghanistan | ||
Sultan Husayn Bayqara, født juni 1438, død 4. mai 1506, var hersker i Khorasan-provinsen i det oppsplittede Timuridriket i Sentralasia fra 1469 til sin død i 1506 med et kort avbrudd i 1470. Han var sønn av Ghiyas ud-din Mansur Mirza og hans kone Firuza Sultan Begum. Ghiyas var sønnesønn av Timur Lenks andre sønn Umar Shaikh Mirza, og Firuza var datter av Timurs tredje sønn Miran Shah. Han er blitt ansett som en dyktig statsmann, en anerkjent poet og en mann som fremmet og beskyttet kunnskap og lærdom.[2]
Bakgrunn: Mongolriket og Timuridriket
[rediger | rediger kilde]I 1206 fullførte den mongolske erobreren Djengis Khan samlingen av det enorme Mongolriket og ble utropt til «khagan», («herskernes hersker»). Djengis døde i 1227, og det oppsto maktkamper mellom hans fire sønner og de mange barnebarna hans. Det viste seg også vanskelig å holde det store riket som strakte seg fra Stillehavet til Middelhavet og Østersjøen samlet. Mongolene var erobrere og et krigførende folk, men «det lar seg nok gjøre å erobre et rike fra hesteryggen, men det kan ikke styres fra salen.»[3] Etter Djengis’ død ble Mongolriket delt i flere riker og imperiet smuldret opp på 1300-tallet.
I 1369 fullførte den tyrkisk-mongolske erobreren Timur Lenk en ny samling av det sentralasiatiske riket og grunnla timuriddynastiet. Ved Timurs død i 1405 ble riket igjen svekket av arvefølgestrid, men ble til en viss grad holdt sammen under Timurs sønnesønn Shah Rukh. Etter at Shah Rukh døde i 1447 brøt det igjen ut strid mellom flere av Timurs etterkommere, og riket ble delt i flere provinser. Abu Sa'id Mirza, sønnesønn av Shah Rukhs bror Miran Shah klarte etter hvert å samle store deler av riket igjen på 1450-tallet.
Ca. 1445, da Sultan Husayn var syv eller åtte år, døde hans far. Faren hadde ingen stor posisjon blant timuridene, så Husayn tok etter hvert navnet Bayqara etter sin mer framstående bestefar.[4] Han gikk i 1452 i tjeneste hos sin eldre fetter Abul-Qasim Babur Mirza som styrte i Herat. Abul-Qasim var mindre dyktig som hersker, han styrte dårlig og gikk til krig mot Abu Sa’id Mirza som styrte i Samarkand.[5] Husayn forlot Abul-Qasim og skaffet seg sin egen styrke. Han tok kontroll over byen Gorgan etter å ha beseiret Ak Koyunlu-guvernøren Ḥosayn Beg Saʿdli.[2]. Deretter sluttet han seg til Abu Sa’id som hadde sitt hovedsete i Samarkand.
Da Abul-Qasim døde i 1457 ble situasjonen i Khorasan-provinsen kaotisk. Økonomisk kaos og mangel på stabilt lederskap førte til at Abu Sa’id kunne okkupere Herat i juli 1457.[6] Han måtte imidlertid raskt oppgi byen og returnere til Samarkand for å møte problemer der. Dette åpnet for en invasjon fra Kara Koyunlu-dynastiet ledet av Jahan Shah som okkuperte Mazandaran-provinsen. Khorasan var i denne kaotiske perioden delt i flere regioner og styrt av forskjellige grupperinger:
- Området fra Asterabad til Sabzevar ble styrt av Jahan Shah (Kara Koyunlu-dynastiet]
- Balkh-provinsen ble styrt av Abu Sa'id Mirza, herskeren i Transoxiana
- Dargaz (i Razavi-Khorasan-provinsen) ble styrt av Ala al-Dawla Mirza
- Herat ble styrt av Ibrahim Mirza
- Tus (i Razavi-Khorasan-provinsen) ble styrt av Sultan Mahmud Mirza
- Merv (i dagens Tadsjikistan) ble styrt av Sultan Sanjar Mirza
- Sīstān og Farah-provinsen (i dagens Afghanistan) ble styrt av Malik Qasim ibn Amir Iskander Turkmen
Sultan Husayn var også en periode i Merv hvor hans morfar Sultan Sanjar Mirza styrte. Han var også en av etterkommerne etter Timur Lenk.[7] I 1457 måtte imidlertid Husayn flykte fra Merv etter et mislykket kuppforsøk. Han søkte tilflukt i Khoresm.[8]
Timuridenes konflikt med Kara Koyunlu
[rediger | rediger kilde]Kara Koyunlu-lederen Jahan Shah okkuperte Herat 28. juni 1458, men etter forhandlinger med Timuridenes leder Abu Sa'id i Samarkand trakk Jahan Shah seg tilbake og overlot Herat til Abu Sa'id i desember samme år.[9]
Husayns konflikt med Abu Sa’id
[rediger | rediger kilde]Husayn hadde samlet en styrke på 1000 mann og overtok byen Gorgan (Asterabad) fra Kara Koyunlu den 19. oktober 1458.[10] Abu Sa'id aksepterte ikke dette og inntok byen rett etter, mens Husayn igjen måtte flykte til Khoresm. Abu Sa'id utnevnte sin sønn Sultan Mahmud Mirza til guvernør i Gorgan. Senere, i 1461, angrep Husayn igjen Gorgan og beseiret Sultan Mahmud Mirza. Han utnevnte nå Abd al-Rahman Arghun til ny guvernør.
Han forsøkte også å beleire Herat i Abu Sa'ids fravær, men da Abu Sa’id returnerte måtte Husayn på nytt flykte til Khoresm. Utover i 1460-årene gjorde Husayn stadige raid mot Khorasan, men han fikk liten støtte og oppslutning.
Hersker i Khorasan
[rediger | rediger kilde]
I 1467 kom det til konflikt mellom Ak Koyunlu- og Kara Koyunlu-dynastiene. Kara Koyunlu-lederen Jahan Shah, som nå ble betraktet som alliert med Abu Sa'id, ble drept av Ak Koyunlu-lederen Uzun Hasan. Abu Sa'id følte seg forpliktet til å støtte Jahan Shahs sønn ved å dra i felttog mot Uzun Hasan. Han møtte Uzun Hasans styrker på Mugan-steppene (slaget ved Karabakh) hvor timuridene led et katastrofalt nederlag. Abu Sa’id ble tatt til fange, og Uzun Hasan overleverte fangen til Yadgar Muhammad Mirza. Yadgar var timurid som hadde flyktet til Ak Koyunlu etter Abu Sa’ids drap på hans oldemor Goharshad Begum tolv år tidligere. Yadgar henrettet Abu Sa’id den 8. februar 1469.[11]
Etter Abu Sa'ids død ble hele timuridriket på nytt delt mellom flere tronarvinger. Abu Sa'ids eldste sønn Sultan Ahmed Mirza overtok de sentrale delene av riket (Transoxiana) med hovedsete i Samarkand. Broren Sultan Mahmud Mirza overtok styret i Badakhshan, de østlige deler av dagens Afghanistan som Abu Sa’id hadde invadert. Den tredje av Abu Sa'ids sønner, Ulugh Beg II, styrte Ghazni-provinsen og byen Kabul, mens den fjerde av sønnene, Umar Shaik Mirza ble hersker i Fergana.[12]
Størst makt i riket fikk imidlertid Sultan Husayn Bayqara. Etter Abu Sa'ids død marsjerte han igjen mot Herat som han beleiret og endelig tok kontroll over 24. mars 1469. Han fikk dermed makten over hele Khorasan-provinsen. Abu Sa'ids sønner prøvde å gå imot ham, men ga opp forsøket da de så at Husayn hadde full kontroll i provinsen, og at også de overlevende troppene fra Abu Sa'ids hær hadde sluttet seg til ham.
Konflikten med Ak Koyunlu og Yadgar Muhammad Mirza
[rediger | rediger kilde]Uzun Hasan sendte Yadgar Muhammad Mirza mot Khorasan, men Husayn slo tilbake angrepet i et slag ved Chenaran 15. september 1469. Yadgar fikk forsterkninger fra Ak Koyunlu, og fortsatte angrepet. Husayn klarte ikke å stå imot det nye angrepet og måtte flykte. Yadgar inntok Herat 7. juli 1470. Seks uker senere hadde Husayn etablert en ny militær styrke og han slo først tilbake framstøt fra Abu Sa'ids sønner, før han gjenerobret Herat og henrettet Yadgar.
Husayn hadde nå konsolidert sitt rike. Ak Koyunlu-dynastiet gjorde ingen nye framstøt mot Herat, og timuridene i Transoxiana var for svekket og splittet til å føre kamp mot ham. Grenselinjen mot Ak Koyunlu gikk fra den sørlige enden av Kaspihavet, sørover og vestover gjennom det nordlige Dasht-e Lut-ørkenen og endte ved Hamunsjøen. Grensen mot timuridene gikk ved elva Amu-Darja (også kjent som Oxus). Husayn respekterte disse grensene i stor grad. En av årsakene var at han ikke ville framprovosere angrep fra de usbekiske stammene som truet timuridenes territorier.
Usbekernes frammarsj
[rediger | rediger kilde]
Fra 1490-tallet hadde usbekeren Muhammad Shaybani samlet en rekke usbekiske stammer under sin ledelse og gjorde framstøt mot de splittede timuriderikene. I 1501 erobret usbekene Transoxiana fra Abu Sa'ids sønnesønn Zahir-ud-din Muhammad Babur, og de truet nå Khorasan-provinsen. På tross av Baburs oppfordringer gjorde Husayn ingen forsøk på å gå imot dem, muligens på grunn av sin høye alder og en sykdomslidelse. Usbekene gjorde flere raid inn på Husayns område, og i 1506 samlet Husayn en hær for å gå imot dem. Han døde imidlertid i starten av felttoget. Det kom til strid mellom hans to sønner Badi' al-Zaman Mirza og Muzaffer Hussain Mirza om hvem som skulle overta. Babur, som hadde samlet sine styrker for å støtte Husayn, innså at provinsen ikke kunne forsvares med de indre stridighetene, og han trakk seg tilbake. Året etter inntok usbekene Khorasan og området ble innlemmet i det nyopprettede usbekiske Bukhara-khanatet.[13] Timuridenes rike opphørte endelig å eksistere etter at usbekene tok kontroll over hele deres område i 1510. Badi' al-Zaman Mirza regnes som hersker i Khorasan fram til 1507. Han døde i eksil i Konstantinopel i 1514.
Sultan Husayn Bayqara døde den 4. mai 1406 i landsbyen Bābā Elāhi. Liket ble fraktet tilbake til Herat, og han ble begravet i den madrassaen han selv hadde fått bygd der.[13]
Familie
[rediger | rediger kilde]Både hans far og hans mor nedstammet i direkte linje fra timurid-dynastiets grunnlegger Timur Lenk. Hans morfar var Sultan Husayn Tayichiud som hadde tjenestegjort militært under Timur. Husayn Bayqara hadde fire søsken, broren Bayqara Mirza II og tre søstre, Aka Biki, Badi al-Jamal og Urun Sultan Khanum.[14]
Han hadde 12 koner:
- Bega Sultan Begum (gift 1457, død 1488), datter av Sanjar Mirza of Merv som var sønn av Mirak Ahmad Mirza, sønn av Umar Shaikh Mirza, sønn av Timur Lenk;
- Tulak Begum (Chuli Begum), datter av Husayn Sufi, leder i Azak-stammen;
- Shahr Banu Begum (gift 1469), datter av Abu Sa'id Mirza;
- Payanda Sultan Begum, også datter av Abu Sa'id Mirza;
- Khadija Begi Agha, datter av Amir Muhammad Sarik bin Amir Muhammad Khawaja og enken etter Abu Sa'id Mirza;
- Zainab Sultan Begum, datter av Amir Taj-al-din Hasan bin Nizam-al-din Charkas;
- Afak Begum, også datter av Amir Taj-al-din Hasan bin Nizam-al-din Charkas;
- Zobayda Sultan Aghacha, datter av Hasan bin Hussain Sheikh Taimur;
- Latifa Sultan Aghacha, datter av Amir Sultan Husayn Chaharshanba o gen slektning av Jahan Shah;
- Mangeli Bi Aghacha, en usbekisk konkubine og tidligere slave hos Shahar Banu Begum;
- Baba Aghacha, datter av Khawaja Muhammad Ataka;
- Begi Sultan Aghacha, en konkubine, mor til Afrasiyab Mirza;
Husayn hadde til sammen 18 sønner og 18 døtre med sine koner.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ pantheon.world, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Encyclopædia Iranica & Hosayn Bāyqarā.
- ^ Prawdin 1952 & s. 154.
- ^ Subtelny 2007 & s. 47.
- ^ Subtelny 2007 & s. 48.
- ^ Subtelny 2007 & s. 50.
- ^ Mirza betyr «etterkommer etter emiren» dvs. Timur
- ^ Subtelny 2007 & s. 53.
- ^ Subtelny 2007 & s. 55-56.
- ^ Subtelny 2007 & s. 57.
- ^ Fisher m.fl. 1986 & s. 117.
- ^ Rapson m.fl. 1937 & s. 3.
- ^ a b Encyclopædia Iranica.
- ^ Woods 1990 & s. 24-25, 27.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Hans R. Roemer. «Encyclopædia Iranica». Besøkt 14.10.2019.
- William Bayne Fisher m.fl. (1986). The Cambridge History of Iran, Vol. VI.
- Michael Prawdin (1952). Djingis Kán og det mongolske verdensrike. Dreyer.
- Edward James Rapson, Sir Wolseley Haig, Sir Richard Burn (1937). The Cambridge History of India, Volume IV.
- Maria E. Subtelny (2007). Timurids in Transition: Turko-Persian Politics and Acculturation in Medieval Iran. Brill.
- John E. Woods (1990). The Timurid Dynasty. Indiana University, Research Institute for Inner Asian Studies.