Badi’ al-Zaman Mirza

Badi’ al-Zaman Mirza
Født		15. århundre
Død		1517 Istanbul
Beskjeftigelse		Hersker
Far		Sultan Husayn Bayqara
Barn		Muhammad Zaman Mirza
Badi’ al-Zaman Mirza på Commons

Badi' al-Zaman Mirza (død 1514) var hersker i Khorasan-provinsen i Timuridriket fra 1506 til 1507. Han var sønn av den tidligere herskeren Sultan Husayn Bayqara som var sønnesønns sønnesønn til dynastiets grunnlegger Timur Lenk og timuridenes hersker i Khorasanprovinsen.

Bakgrunn: Mongolriket og Timuridriket

I 1206 fullførte den mongolske erobreren Djengis Khan samlingen av det enorme Mongolriket og ble utropt til «khagan», («herskernes hersker»). Djengis døde i 1227, og det oppsto maktkamper mellom hans fire sønner og de mange barnebarna hans. Det viste seg også vanskelig å holde det store riket som strakte seg fra Stillehavet til Middelhavet og Østersjøen samlet. Mongolene var erobrere og et krigførende folk, men «det lar seg nok gjøre å erobre et rike fra hesteryggen, men det kan ikke styres fra salen.» Etter Djengis’ død ble Mongolriket delt i flere riker og imperiet smuldret opp på 1300-tallet.

I 1369 fullførte den tyrkisk-mongolske erobreren Timur Lenk en ny samling av det sentralasiatiske riket og grunnla timuriddynastiet. Ved Timurs død i 1405 ble riket igjen svekket av arvefølgestrid, men ble til en viss grad holdt sammen under Timurs sønn Shah Rukh. Etter at Shah Rukh døde i 1447 brøt det igjen ut strid mellom flere av Timurs etterkommere, og riket ble delt i flere provinser. Abu Sa'id Mirza, sønnesønn av Shah Rukhs bror Miran Shah klarte etter hvert å samle store deler av riket igjen på 1450-tallet.

Etter Abu Sa'id s død ble hele timuridriket på nytt delt mellom flere tronarvinger. Abu Sa’ids eldste sønn Sultan Ahmed Mirza overtok de sentrale delene av riket (Transoxiana) med hovedsete i Samarkand. Broren Sultan Mahmud Mirza overtok styret i Badakhshan, de østlige deler av dagens Afghanistan som Abu Sa'id hadde invadert. Den tredje av Abu Sa'ids sønner, Ulugh Beg II, styrte Ghazni-provinsen og byen Kabul, mens den fjerde av sønnene, Umar Shaik Mirza ble hersker i Fergana.

Størst makt i riket fikk imidlertid Sultan Husayn Bayqara. Etter Abu Sa'id s død marsjerte han igjen mot Herat som han beleiret og endelig tok kontroll over 24. mars 1469. Han fikk dermed makten over hele Khorasan-provinsen. Abu Sa'id s sønner prøvde å gå imot ham, men ga opp forsøket da de så at Husayn hadde full kontroll i provinsen, og at også de overlevende troppene fra Abu Sa'ids hær hadde sluttet seg til ham.

Veien til makten

På 1490-tallet utviklet det seg en konflikt mellom Badi' og hans far Sultan Husayn. Husayn hadde beordret Badi' fra sitt guvernørembete i Astarabad (nå kjent som byen Gorgan) til provinsen Balkh mens Badi's sønn Muhammad Mu'min ble guvernør i Asterabad. I sin misnøye gjorde Badi' opprør mot faren, men det ble slått ned. Badi's sønn som hadde sittet fengslet i Herat, ble henrettet.

I 1506 døde Husayn og Badi' overtok makten etter sin far. Han ble imidlertid raskt utfordret av sin bror Muzaffar Husayn samtidig som de fremvoksende usbekerne under ledelse av Muhammad Shaybani truet riket. Timuriden Babur var på vei fra Kabul mot Herat med sine tropper for å understøtte Husayn, men han så at Husayns sønner sto svakt og han dro seg tilbake uten å gå til kamp mot usbekerne. Året etter inntok usbekerne Herat og gjorde for alltid ende på timuridenes herredømme der. Badi' og Muzaffar flyktet, men kort tid etter døde Muzaffar. Badi' dro til Kandahar og skaffet seg en militær styrke der som han gikk mot usbekerne med, men han ble slått tilbake. Han dro så til Ismail I, sjah av Iran hvor han fikk tildelt et landområde ved Tabriz og også en betydelig årlig lønn. Han oppfordret Ismail til å angripe usbekerne og i 1510 ble Khorasan-provinsen gjenerobret fra usbekerne og innlemmet i safavidenes iranske rike. Badi' oppholdt seg i Tabriz inntil de osmanske styrkene vant over Ismail i slaget ved Chaldiran i august 1514. Badi' måtte flykte på nytt, denne gang til Konstantinopel hvor han døde under en pestepidemi samme år.

Familie

Badi' al-Zaman hadde fem koner:

• Urun Sultan Khanum, datter av Abu Sa'id Mirza og Ruqaiya Sultan Begum, som var datter av Ala al-Dawla bin Baysunghur bin Shah Rukh
• Kabuli Begum (skilt 1507), datter av Ulugh Beg II, hun ble gift med Qambar Mirza Kukaltash i 1507CITEREFBalabanlilar_2012s._24
• Ruqaiya Agha, også kjent som Andalib, konkubine, hun ble gift med Timur Sultan Uzbeg, sønn av Muhammad Shaybani i 1507CITEREFBalabanlilar_2012s._24
• Chuchak Begum (gift i 1498), datter av Zun Nun Arghun og søster til Shah Shuja og Muhammad Muqim
• En datter av Tahamtan Beg, niesen til Asad Beg CITEREFThackston_2002s._210

Sønner: Badi' al-Zaman hadde to sønner:

• Muhammad Mu'min Mirza - med Urun Sultan Khanum;
• Muhammad Zaman Mirza – med datteren til Tahamtan Beg, han ble gift med Masuma Sultan Begum, datter av BaburCITEREFThackston_2002s._210

Døtre: Badi' al-Zaman hadde en datter:

• Chuchak Begum, også kjent som Kuchek Begum (død april 1507) - med Chuchak Begum

Kilder

• Lisa Balabanlilar (2012). Imperial Identity in the Mughal Empire: Memory and Dynastic politics in Early Modern Central Asia. I. B. Tauris. ISBN 978-1-848-85726-1. 
• Annette Susannah Beveridge (1922). The Baburnam in English (Memoirs of Babur) - Volume 1. Luzac & Co., London. 
• Muhammad Saleem Akhtar (1983). Sindh under the Mughals: An Introduction to, translation of and commentary on the Mazhar-i Shahjahani of Yusuf Mirak (1044/1634). 
• Michael Prawdin (1952). Djingis Kán og det mongolske verdensrike. Dreyer. 
• Edward James Rapson, Sir Wolseley Haig, Sir Richard Burn (1937). The Cambridge History of India, Volume IV. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
• Svat Soucek (2000). A History of Inner Asia. Cambridge University Press. 
• John Stevens (1715). The History of Persia. London: J. Brown. 
• Wheeler McIntosh Thackston (2002). The Baburnama: Memoirs of Babur, prince and emperor. Random House Publishing Group. ISBN 978-0-375-76137-9. 

Litteratur

• John E. Woods (1990). The Timurid Dynasty. Indiana University, Research Institute for Inner Asian Studies.