Sulitjelma
| Sulitjelma | |||
|---|---|---|---|
 Sulitjelma | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Nordland | ||
| Kommune | Fauske | ||
| Postnummer | 8230 Sulitjelma | ||
| Areal | 0,53 km² | ||
| Befolkning | 399[a] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 752,8 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 130 meter | ||
 Sulitjelma 67°07′59″N 16°04′36″Ø | |||
Sulitjelma[a] er et tettsted i Fauske kommune i Nordland. Tettstedet har 399[1] innbyggere per 1. januar 2023.
Sulitjelma ligger i en frodig innlandsdal 140 meter over havet på den nordlige bredden av Langvatnet. Sultitjelma er nesten helt omringet av fjell og isbreer. I tillegg til Låmivatnet, Kjelvatnet, og Muorkkejávrre er det flere innsjøer i nærheten øst og sør for tettstedet. Disse danner tilsammen Sulitjelmavassdraget. Blåmannsisen ligger nord for tettstedet.
Det er veiforbindelse via fylkesvei 830 til Fauske 39 km vestover. Sulitjelma er den sørlige starten på Nordkalottruta. Sulitjelma og Omegn Turistforening har flere ubetjente hytter i fjellområdene rundt Sulitjelma. Sulitjelma kirke er fra 1899. Geir Lundestad er født i Sulitjelma.
Navnet Sulitjelma er av pitesamisk opprinnelse, med uklar betydning. En mulig tolkning er «Øyenes terskel», en annen er «Solens øye».
Historie
[rediger | rediger kilde]
Sulitjelma har helt fra de tidligste tider vært et samisk område[trenger referanse]. Arkeologiske funn knytter samene til området over ett tusen år tilbake i tiden[trenger referanse]. Sommerbeite for tamrein er dokumentert tilbake til slutten av 1500-tallet.[trenger referanse]
Først i 1848 slo norske rydningsfamilier seg ned i Sulitjelma.
Den første bosetningen og turistene
[rediger | rediger kilde]En tror at den første som slo seg ned for å dyrke jorda ved Langvannet var Anders Larsen fra Svartvassheia i Nord-Rana. Han og familien hadde først slått seg ned noen år i Skaiti i Saltdal, før de vandret videre over fjellene mot nord til Sulitjelma i 1848. De bosatte seg i første omgang under en hammer ved Sandnes ved Langvannet, og hadde her noen husdyr. I løpet av noen få år kom var det kommet hele seks nyryddingsbruk ved Langvannet. Disse livnærte seg av husdyr, skogsdrift, jakt og fiske. Bjørkeved ble fløtet nedover Skjønståelva og fraktet videre i robåt til handelsmenn ved Skjerstadfjorden, noe som ga nybyggerne inntekter. I 1875 bodde det rundt 50 personer i Sulitjelma og på denne tiden begynte det å komme fjellturister fra både Norge og fra Sverige, England, Tyskland, Nederland, Frankrike og USA.[2]
Sulitjelma gruver
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Sulitjelma gruber
I 1858 ble det funnet kobber- og svovelkis i området og en begrenset undersøkelsesdrift ble drevet sporadisk. Først da den svenske industrimannen Nils Persson i 1887 sikret seg rettighetene til forekomsten ble det igangsatt gruvedrift av større omfang. Da undersøkelsesarbeidet slo fast at forekomsten var drivverdig ble Sulitelma aktiebolag etablert i 1891. Etter dette opplevde bedriften og stedet en nærmest eksplosjonsartet utvikling. Allerede tidlig på 1900-tallet var gruveselskapet landets største bergverk og nest største industribedrift.
Gruveselskapet produserte både svovelkis og kobber, og hadde på det meste (i 1913) 1 750 ansatte.
Sulitjelmabanen som gikk mellom Sulitjelma og Finneid ved Skjerstadfjorden, ble ferdigstilt i 1956. Før dette gikk transporten både med tog og dampskip.
I 1983 hjemfalt bergverkskonsesjonen til staten som dermed overtok gruvedrifta. Den siste rest av bergverksdrift i Sulitjelma ble lagt ned i 1991.
Sulitjelma var et sterkt forurenset sted mens gruvevirksomheten pågikk, noe som gikk hardt ut over vegetasjonen. På 1980-tallet stod gruvene alene for 10% av Norges utslipp av svoveldioksid (SO2)[3]. Sulitjelma gruber sto på Statens forurensningstilsyns liste over de 10 mest forurensende virksomheter i Norge.
Næringsvirksomhet
[rediger | rediger kilde]Hotell- og kurssenter, samt annen turisme er næringsveier i dag. Sulitjelma besøksgruve gir et innblikk i tidligere tiders gruvedrift. Den nedlagte gruvebyen Jakobsbakken sør for tettstedet drives som ungdoms- og misjonssenter. Saulo lager pyntegjenstander basert på stein med kobbermalm. I Daja holder Sulitjelma Fjellandsby til, dette er et moderne alpinanlegg.
Salten kraftsamband eier og driver Sjønstå kraftverk, Lomi kraftverk, Fagerli kraftverk og Daja kraftverk, alle i tilknytning til Sulitjelmavassdraget.
Se også
[rediger | rediger kilde]Fotnoter
[rediger | rediger kilde]- ^ pitesamisk: Sulidälbmá; lulesamisk: Sulisjielmmá; svensk: Sulitelma, populært kalt «Sulis»
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ^ Cato A. Hultmann (2009). LARSFORLAGET. s. 140.
- ^ Jakten på det røde gull Arkivert 1. januar 2014 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Sulitjelma – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Turforslag til Sulitjelmafjellene på DNT og NRKs nettsted ut.no
- Sulitjelma historielag
- Informasjon om Sulitjelma
- Besøksgruve
- Sulitjelma og Omegn Turistforening (SOT) Arkivert 1. januar 2014 hos Wayback Machine.
- Salten kraftsamband
