Subtraktiv fargeblanding
Subtraktiv fargeblanding fremkommer når deler av det spektrale innholdet til lyset fra en lyskilde fjernes. Det kan skje ved at det ikke reflekteres fullstendig fra et materiale eller at noe absorberes av et farget filter eller pigment. Dermed vil det resulterende lyset som oppfattes av øyet, ha en annen farge enn det opprinnelige lyset.
Til forskjell fra subtraktiv fargeblanding vil additiv fargeblanding oppstå når lys fra forskjellige kilder og med ulike farger kombineres og registreres av øyet. Kjenner man spektalfordelingene til lyset fra de forskjellige kildene, vil spektalfordelingen til det resulterende lyset ved additiv blanding være gitt ved summen av disse. Derimot vil denne ved subtraktiv blanding være gitt ved et produkt mellom spektralfordelingen til det opprinnelige lyset og den spektrale transmisjons- eller refleksjonskoeffisienten til fargestoffet eller filteret.
En stor del av fargene til våre omgivelser skyldes subtraktiv fargeblanding. Gress og bladene på planter og trær er grønne fordi de inneholder klorofyll. Det er et organisk molekyl som absorberer storparten av den røde og blåe delen av det hvite lyset fra Solen. Likedan vil en husvegg se hvit ut fordi den reflekterer omtrent alt av dette lyset. Derimot vil den se rød ut hvis den absorberer hovedsakelig grønt og blått lys, mens den røde delen blir reflektert. Virkningen av forskjellig maling er basert på subtraktiv fargeblanding da den inneholder pigment som absorberer lys av visse farger. Det samme gjelder for fargetrykk og fargefotografi. Moderne laserskrivere er utstyrt med kasetter som inneholder fargepigment som virker ved subtraktiv blanding.
Subtraktive primærfarger
[rediger | rediger kilde]
Det lenge vært kjent innen malerkunsten at en kunne frembringe de fleste fargenyanser ved å blande sammen fargestoff eller pigment som bestod av de tre primærfargene rødt (R), gult (Y) og blått (B) og var naturlig tilgjengelig. Blander man rødt og gult, får man en farge som ligner oransje, mens blått og gult gir en farge i retning grønt. På samme måte gir blått og rødt en mørk lilla. Disse er de tre sekundærfargene som opptrer i denne RYB-modellen for subtraktiv blanding. Når alle tre primærfargene blandes på denne måten, fremkommer en skitten gråfarge. Det er typisk for subtraktiv blanding at resultatet alltid blir en mørkere farge. Dette er i motsetning til additiv fargeblanding som gir en resulterende farge som er lysere.[1]
RYB-modellen ble spesielt kjent på begynnelsen av 1900-tallet da den ble promotert av det tyske Bauhaus-miljøet. Johannes Itten bygde opp sin egen fargelære basert på disse tre primærfargene. Men i løpet av århundret ble det klart at et enda større fargerom kunne skapes ved å erstatte rødt med cyan og blått med magenta. Disse to nye, subtraktive primærfargene kunne nå også fremstilles på syntetisk vis. På den måten fremkom den nye CMY-modellen for subtraktiv fargeblanding. I praksis ble den utvidet til en CMYK-modell da det viste seg at disse tre primærfargene ikke kunne fremstille virkelig svart (K) slik at denne fargen måtte tilføres som en ekstra ingrediens. Det er denne som i dag i størst grad benyttes for fargetrykk.[2]
Cyan er komplementærfargen til rødt, dvs. at cyan virker som et filter som absorberer rødt. Mengden cyan vil avgjøre hvor mye rødt som vil vises på bildet. Magenta er komplementærfargen til grønt, og gult er komplementærfargen til blått. Når en blander like deler av gult og magenta får en rødt. Like deler gult og cyan gir på samme vis grønt, mens cyan og magenta gir blått. Sekundærfargene i den subtraktive CMY-modellen er derfor rødt, grønt og blått som er primærfargene i den additive RGB-modellen.
Beregning
[rediger | rediger kilde]
Navnet subtraktiv fargeblanding har sitt opphav i at fargestoff fjerner noen bølgelengder fra spektralfordelingen til det innkommende lyset som treffer det. I det enkleste tilfelle kan man tenke seg at hvitt lys består av rødt, grønt og blått lys. Hvis nå fargestoffet absorberer både rødt og grønt, ville det bare reflektere den blå delen, og man ville si at det ser blått ut. Hadde det derimot bare absorbert rødt, vil det ha fargen cyan da både grønt og blått blir reflektert tilbake eller går upåvirket gjennom.
Sannsynligheten for at lys med en viss bølgelengde skal registreres av øyet, er gitt ved produktet av intensiteten til denne bølgelengden i den innkommende spektralfordelingen og den spektrale transmisjons- eller refleksjonskoeffisienten. Den subtraktive blandingen involverer derfor en multiplikasjon og kan av den grunn nesten likså godt kalles «multiplikativ fargeblanding». Dette er i klar motsetning til additiv fargeblanding som beregnes ved en ren addisjon av komponentene til de forskjellige fargevektorene som opptrer.[2]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ A. Valberg, Lys, Syn, Farge, Tapir Forlag, Trondheim (1998). ISBN 82-519-1301-2. Nasjonalbiblioteket online.
- ^ a b S.J. Williamson and H.Z. Cummins, Light and Color in Nature and Art, J. Wiley & Sons, New York (1983). ISBN 0-471-08374-7.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- HyperPhysics, Subtractive Color Mixing
- Ingersoll Wonders of Physics Museum, Subtractive Color Mixing, UW–Madison Department of Physics
- Epack, Subtractive Color Mixing: A Comprehensive Guide, Color blog