Laserskriver
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
En laserskriver (engelsk: laser printer) er en skriver som kan skrive ut tekst og grafikk hurtig på papir eller lysark (transparenter). På samme måte som kopimaskiner bruker laserskrivere xerografikk. De avviker fra kopimaskiner ved at bildet er produsert ved direkte skanning av en laserstråle over skriverens fotoreseptor, i henhold til instrukser skriveren mottar fra en PC eller annen datamaskin. Multifunksjonsmaskiner kan fungere både som kopimaskiner, skrivere og skannere.
Laserskrivere finnes både med og uten farvemulighet. Opprinnelig skrev laserskriverne bare i sort (monolasere). Bl.a. Canon leverte riktignok alt i 1984 kassetter med brun og blå toner til sine skrivere, men disse farvene var ikke særlig friske, og de fikk liten utbredelse. Først henimot 2000 fikk farvelaserne nevneverdig utbredelse. De har fire tonerkassetter – i cyan, gul, magenta og sort (CMYK). Forskjellige farver lages så ved at toner fra disse kassettene avsettes i passende mengder på papiret.
En nær slektning av laserskriveren er LED-skriveren, hvor laserstrålen er erstattet av lysdioder. For øvrig er laserskrivere og LED-skrivere svært like funksjonelt.
Fordeler og ulemper
[rediger | rediger kilde]Fordeler
[rediger | rediger kilde]Hastighet: Selv de minste av dagens modeller har en motorhastighet på 14-20 sider pr. minutt (spm). De største – som riktignok ikke kan installeres av én person – klarer over 1000 spm. Hastigheten ved utskrift av komplisert grafikk i ett eksemplar er riktignok betydelig lavere, men dette gjelder alle skrivere. Laserskrivere kan skrive ut flere eksemplarer av samme side – selv med komplisert grafikk – med høyeste hastighet, noe blekkskrivere ikke er i stand til.
Moderate driftsutgifter: Laserskrivere er gjennomgående billigere i drift enn blekkskrivere. Dette gjelder både farvelasere og monolasere. Det skyldes dels at toneren (dvs. pulver bestående av bittesmå plastpartikler) gjerne er billigere enn blekket pr. side, dels at laserskrivere kan gi utmerkede utskrifter (også i farver) på vanlig papir.
Driftssikkerhet: Laserskriverne har vist seg forbløffende driftssikre, også når de har vært brukt flittig. Mange laserskrivere fra 1990-årene er fortsatt i bruk; de fleste av disse har overlevd minst tre PC-generasjoner. Laserskrivere tåler også lange pauser i bruken, mens blekket i blekkskrivere har en tendens til å tørke ut hvis de blir stående ubrukt i f.eks. sommerferien.
Utbyggingsmuligheter: I tillegg til mulighet for tosidige utskrifter (dupleks), som finnes i de fleste moderne laserskrivere, kan de større modellene utbygges med automatisk sortering, bretting og stifting. Store laserskrivere brukes derfor til digitaltrykk.
Ulemper
[rediger | rediger kilde]Ikke perfekt gjengivelse av bilder: Blekkskrivere med spesialpapir (riktignok til meget spesiell pris) kan gjengi bilder bedre enn noen laserskriver. Det skyldes bl.a. at de beste fotoblekkskriverne har 6-8 blekkpatroner, med f.eks. rød og lys cyan i tillegg til de fire CMYK-patronene. En laserskriver med så mange tonerkassetter ville ha blitt litt stor og uhåndterlig.
De billigste laserskriverne kan ikke skrive med farver. Farvelasere er dyrere i innkjøp enn blekkskrivere, og de er betydelig større. A3-lasere er abnormt mye større og dyrere enn tilsvarende blekkskrivere.
Laserskrivere sender ut bittesmå partikler (papirstøv, tonerrester osv.), som i noen tilfeller kan være kreftfremkallende. Laserskrivere som brukes mye bør ikke plasseres nær der folk sitter.