Stavanger stiftamt
Eneveldskongen Frederik III innførte den 1. februar 1662 en administrativ inndeling av Danmark-Norge med amt og amtsmenn i Norge til erstatning for len som inntil da var styrt av adelen. Riksdelen Norge ble delt inn i 11 amt, hvorav fire ble såkalte stiftamt, som var de gamle hovedlen som også var bispedømmer. De fire var Akershus, Bergenhus, Trondhjems stiftamt og Stavanger stiftamt med Stavanger som stiftstad.
Allerede i 1670 foreslo stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve at den relativt nye byen Christiansand skulle være stiftstad i stedet for Stavanger, og stiftet skulle foruten hovedamtet Christiansand (Agdesiden), bestå av de underliggende amtene Stavanger og Bratsberg. Den 4. oktober 1671 ble Ove Juel utnevnt til stiftsbefalingsmann for "Christianssand eller Agdersidens hovedamt". Han var fra 1669 visestattholder i Norge og som sådan bodde han på Akershus i Norge. I 1676 ble han visekansler i det danske kanselli, og fikk Jens Toller Rosenheim som stedfortreder. Jens Rosenheim, som var en kjent jurist og sønn av borgermesteren i Christiania, Nils Nilsen Toller, og var utnevnt til amtmann i Lister amt. Han skulle "tillige i Ove Juels fravær, dog under hans direktion og efter foregående kommunikation, om noget vigtigt kunde forefalde, have indseende med Christiansands stifts hovedamt". Rosenheim ble imidlertid opptatt med utkast til den nye norske lov, og det eksisterer ingen embetsbrev fra hverken Juel eller Rosenheim.