Jens Toller Rosenheim
| Jens Toller Rosenheim | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1636[1] Christiania | ||
| Død | 1690[1] | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, dommer | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Leiden Københavns Universitet | ||
| Far | Niels Toller | ||
| Søsken | Niels Toller Sophie Toller | ||
| Nasjonalitet | Norge Kongeriket Danmark | ||
| Våpenskjold | |||
 Våpenet til familien Rosenheim | |||
Jens Toller Rosenheim (født 1636 i Christiania, død 1690 i Dublin) var en norsk jurist og embedsmann.
Familie
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av Niels Toller den eldre (ca. 1590-1642) som var borgermester i Christiania, og tollerdatteren fra Helsingør, Karen Davidsdatter Lucht (Luft) (ca. 1596-1649). Han ble en av Christianias ledende forretningsmenn.
- Se forøvrig Toller (slekt)
Faren var opprinnelig fra Haderslev i sørlige Danmark, og kom til Norge som slottsskriver på Akershus. Han livnærte seg ved å drive krambu, vinkjeller,[2] og investere i bergverksvirksomhet. Ved hans død i 1642 gikk en betydelig formue over til de to sønnene, Niels og Jens.[3] Moren Karen ble gift på nytt, men da med den tyskfødte Georg Reichwein (1593–1667) som var overkaptein på Akershus.
Jens Nilssøn Toller blev om lag 1666 gift med Anne Hansdatter «Smed», datter av Hans Hansøn Schmidt i Bergen (1676 adlet Lillienskiold). 15. september 1674 oprettet de gjensidig testamente. Anne døde senest 1679. Jens Rosenheim fikk 20. desember 1679 kgl. bevilling på vielse i hjemmet med Anna Catharina Compoteller[4] (1664 - 10. juli 1701), datter af Hans Jürgen Compoteller, amtsforvalter i Flensborg, og Sophia Amalia Hausmann (søster til Caspar Herman Hausmann, som o. 1681 ble gift med Karen Toller, brordatteren til Jens Rosenheim). Omkring 1680 ble sønnen Christian Ulrich Rosenheim født. Denne sønnen ble fenrik i Smaalehnske Infanteriregiment, men avgikk med pensjon allerede 1698. Han døde 1700. Liket ble 19. mai hensatt i Bragernes kirke. 26. oktober 1700 ble han nedsatt i Sankt Olai kirke, Helsingør[5]. Med ham døde navnet Rosenheim ut. Sommeren 1701 bodde enken i Kollekolle, ved Furesøen, i Værløse sogn, der hun lå syk. 9. juli 1701 underskrev hun sitt testamente, dagen etter døde Anna Catharina, 37 år gammel. Kisten ble nedsatt 5. august i Sankt Olai kirke, Helsingør[6].
Virke
[rediger | rediger kilde]I 1652 ble Jens Toller dimittert fra Christiania lærde skole, og i 1658 immatrikulert som stud. polit. ved universitetet i Leiden. I forbindelse med slaget på Bergens våg i 1665, var det Jens Toller som forhandlet med de engelske styrker på vegne av Bergens kommandant, og Toller har selv gitt en skildring av stridighetene.
I 1666 ble han Bergens og Gulatings lagmann, i 1676 adlet under navnet Rosenheim, og i 1677 stiftsamtmann i det vesterlenske (Christianssands) stift.[7] Bare to år senere ble Rosenheim utnevnt til justitiarius i Overhoffretten.
1689 reiste han til Irland, der han var overkrigskommissær for de danske tropper. Troppene ble avgitt til den engelske kong Vilhelm III av Oranien for å bekjempe styrkene til den fordrevne kong Jakob II. Jens Toller Rosenheim døde under sitt oppdrag i Irland.
Kanskje også Jens Rosenheim hadde gått i tanker om å flytte til Danmark, nærmere bestemt til København, etter sitt opphold i Irland; i hvertfall hadde han den 14. januar 1684 kjøpt en gårdeiendom i denne bys Vester Kvarter av Gothard Braem.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Eneveldets menn i Norge, side(r) 275[Hentet fra Wikidata]
- ^ Thuesen, Nils Petter (1998). Kongens nye by. Pax. ISBN 8253019262.
- ^ O. A. Øverland (1894). «Illustreret Norges Historie. B. 8 : Fra Kristian V's Reise i Norge 1685 til Fredrik IV's Død». Folkebladets Forlag. s. 459.
- ^ 1679 20. december bevilling til Vielse i Huset. Kommerceraad Jens Rosenheimb og Jfr. Anne Cathr. Compoteller. - uden Trolovelse og Lysning. Sjællandsk Register 332. Personalhistorisk Tidsskrift 1916, side 37.
- ^ 1700 den 26. oktober Hl: Rosenheims Søn Friderich-Christian bleff nedsadt om afftenen h=5 udj deris egen muurret begraffvelse i St. Olaj Kirche i Coret betalt til Kirchen for Steden at anber som Kirchevergen Rønnow Petersen self annamede nemblig 12 rdlr. 2 Mark og bleff intet viidere giffvet til Kirchen fordj at Liiget var tilforn begraffvet i Norge og der skeet ceremonierne. (Sankt Olai begravelsesbog 1696-1746). - degnen må have misforstået navnet, han kaldes almindeligvis Christian Ulrich.
- ^ 1701 den 5. august om aftenen hensat i St. Olai Choer VelEdle oc Velbyrdige Frue Anna Catharina Compoteller, Velb: Hl: Jens Rosenhiems viduæ, som var 37 Aar gl oc døde i Kolde Kolde d 10 Julii. (Sankt Olai begravelsesbog 1696-1720). - i kirken var en gravsten for ham, hende og sønnen Christian Ulrich.
- ^ Stiftamtmenn i Kristiansand før 1814. Fædrelandsvennen. 1941.
- ^ Ramsing, H. U. (1945). «IV. Vester Kvarter». Københavns Ejendomme 1377–1728: Oversigt over Skøder og Adkomster. København. s. 124. «[Matr. Nr. og alle personnavn i den følgende tekst skal være kursivert:] Matr. Nr. 42. Til 29. Juni 1566 var det Kronens Bod, som paa denne Dag blev overdraget Hans Jacobsen, Slotsfoged paa Københavns Slot, til arvelig Ejendom, men paa Grund af Utroskab blev han henrettet udenfor Byen og Kronens Part i Gaarden blev 9. April 1658 skænket til Christopher von Festenberg kaldet Pachs [Pax], kgl. Staldmester, død 9. Juni 1608, og hustru Sophie Pedersdatter Galt, død 1603. I Christopher Pachs sidste Leveaar synes Kongen at have overtaget hans Gaard i 1606 til et Tugthus. 17. August 1606 betaltes for Arbejder paa Farvergaarden i det nye Tugthus, men samme Aar opgaves Planen og Tugthuset blev flyttet til Helligaandskloster. Efter Christopher Pachs arvede hans Svigersøn Erich Vasbiurd [Vasspyd] til Vinderup (Eriksholm), død før 15. Juli 1625, og Hustru Karen Pachs, død efter 26. Mai 1641, Gaarden. 11. Juni 1613 blev der afsagt Herredags Dom, som gik ham imod, i en Sag om Eneret til Brug af en Vej og Bro over Graven vest for Gaarden. Efter Karen Pachs Død blev Gaarden før 1645 solgt til Hans Wedsell (Wessling) kgl. Renteskriver. Han giver 2. Oktober 1654 sin Hustrus Fader Nicolaus Rentz Farver Pant og 25. Februar 1656 giver han yderligere Pant; endnu 14. Januar 1659 havde Hans Wessling Huset. 1661–68 var Christen Pedersen Generalfiskal Ejer. 2. August 1669 gav Poffuel Gudmandsen Vognmand Daniel Kellinghusen Pant i Gaarden, som ‘kaldtes tilforn Børnehuset.’ 8. Marts 1675 skødedes Gaarden til Gothard Braem Købmand, som bl. a. 5. Mai 1679 gav Kirstine, sal. Daniel Kellinghusens, Pant [Anna KIRSTINE Trochmann, som hadde bragt sin nye mann, Daniel Kellinghusen, hovedgården Tiselholt, da hun var enke etter Henning Scheel til Tiselholt]. Han solgte 14. Januar 1684 Gaarden til Jens Rosenheim Kammerraad. Efter hans død blev Gaarden solgt ved Auktionsskøde af 27. Juni 1692 til Jochum Würger Købmand. Hans Enke Johanne von Gendern solgte den, 11. Juni 1726, til Lauritz Erichsen Murmester, der var Ejer i 1728.»
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Jens Nilssøn Toller. Personalhistorisk Tidsskrift 1885, side 14-15.