Hopp til innhold

Starkad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For skiklubben, se Skiklubben Starkad.
Starkad, Olaus Magnus' Carta Marina (1540).
Starkad og hans dyder.

Starkad (norrønt for «den sterke»[1]) eller Sterkodder var en nordisk sagnhelt og skald med ufattelig styrke og tvilsom moral. Han opptrer i Gesta Danorum, der han er den nest mest omtalte personen etter biskop Absalon. Her fortelles om tiden fra Starkad - etter å ha forlist og gått i land i Danmark - gikk i tjeneste hos kong Frode. Starkads tidlige ungdom beskrives i Gautreks saga.[2] Han drepte sin fosterbror kong Vikar Haraldsson, skal ha bodd i Sverige og hatt danske aner.

Han nevnes blant de kjempene som møtte frem til Bråvallaslaget mellom svenskekongen Sigurd Ring og hans farbror, den danske kong Harald Hildetann, og her nevnes at Starkad vokste opp på Fenring i Hordaland.[3] Domkirken i Lund skal ha vist en av Starkads tenner frem til besøkende.[4]

I Beowulfkvadet fortelles om det arrangerte ekteskapet mellom kong Roars datter og kong Frodes sønn Ingjald som pant på en fremtidig fred mellom fedrene. Beowulf forutser at straks kongedatteren trer inn i Ingjalds hall, vil en gammel kriger minnes kampen og egge brudgommen til hevn for sin far som falt i den. Gamlingen beskrives ikke nærmere, og først i senere kilder får vi vite at dette var Starkad.[5]

Hirdskald

[rediger | rediger kilde]

I den islandske Skáldatal blir Starkad kalt de danske kongenes skald og den eldste fyrsteskalden. Saxo gjendiktet på latin et kvad som ble sagt å være av Starkad. I Gautreks saga er kvadet Vikarsbálkr tillagt ham. Sagnene om Starkad hører hjemme i vikingtiden, selv om enkelte trekk kan være eldre og blitt fortalt i alle de nordiske landene utover i middelalderen, men i ulike versjoner til ulike tider og steder. Han beskrives som overnaturlig storvokst. I Gautreks saga medvirker han til at kong Vikar ofres til Odin.[6] «Det var min sørgeligste gjerning,» sa Starkad selv, men diktet er neppe eldre enn 1200-tallet.[7]

Starkads farfar av samme navn

[rediger | rediger kilde]

Hans farfar var en jette som også het Starkad og hadde åtte armer. Han bortførte kongsdatteren Alvhild, og deres sønnesønn er den Starkad som Saxo forteller om.[8] Saxo var blant dem som forvekslet Starkad med denne farfaren hans, Starkad Aludreng (han bodde ved Alufoss, dvs. Ulefoss[9]). Den islandske skalden Vetrlide fortalte hvordan Tor drepte ham for å ha bortført Alvhild og fått barn med henne.[10]

I fornaldersagaen Heidreks saga fortelles utførlig at Starkad Aludreng hadde åtte armer og svingte fire sverd. Mens Starkad var bortreist, ble hans festemøy Ogn Alvesprenge bortført av Hergrim halvtroll, og med ham fikk hun sønnen Grim som ble stamfar til Hervor og Angantyr. Starkad drepte Hergrim i tvekamp, men Ogn ville ikke tilbake til Starkad og tok livet av seg. Kong Alv av Alvheim hadde datteren Alvhild, regnet som den vakreste blant kvinner. En høst stod Alvhild for ofringen under disenes blot. I nattemørket da hun stenket blot-alteret med blod, bortførte Starkad henne. De fikk datteren Baugheid som siden giftet seg med Grim Hergrimsson. Den fortvilte kong Alv ba guden Tor om hjelp til å få datteren hjem; Tor slo i hjel Starkad og satte Alvhild fri.[11]

Storverk og sønnen Starkad

[rediger | rediger kilde]

I Gautreks saga fortelles, at Alvhild var gravid igjen da hun kom hjem til familien sin. Denne gang fikk hun en sønn, Storverk, som vokste opp til en pen, sterk mann med svart hår. Storverk dro til kong Harald på Agder som satte ham i tjeneste på Tromøy. Derfra fór Storverk ut på flere vikingferder, og på en av disse bortførte han Unn, datteren til jarlen Freke i Hålogaland. Starkad var sønnen deres, oppkalt etter sin farfar. Men Frekes sønner kom en natt og brente ned gården. Storverk og Unn omkom, men Starkad ble reddet, og kong Harald oppdro ham på kongsgården sammen med sin egen sønn Vikar.[12]

Starkad og kong Vikar

[rediger | rediger kilde]

Snart kom kong Hertjov fra Hordaland og drepte kong Harald og la Agder under seg. Kongesønnen Vikar ble tatt som gissel. Starkad var bare tre år, og hirdmannen Grane tok ham som krigsbytte med seg hjem til gården sin, Ask på det nåværende Askøy. Starkad var tolv år da Vikar kom på besøk og kjente igjen fosterbroren sin, som hadde vokst seg stor og sterk og alt hadde skjegg. De to guttene stakk til sjøs med et skip og samlet seg en flokk som gikk til angrep på kong Hertjov og vant over ham. Dermed ble Vikar konge over både Agder og Jæren.[13]

Den danske geografen Claudius Clavus kalte Lindesnes for «Starkads nes», og knytter det dermed til Starkads drap på fosterbroren, kong Vikar.[14] Dette hendte etter mange år som kong Vikars hirdmann. På en seilas fra Agder til Hordaland ble de liggende og vente på medvind. Mennene rådspurte gudene på vanlig måte, ved å kaste blot-spån som røpet at Odin ville ha dem til å velge en mann ved loddkasting og henge ham. Loddet falt på kongen selv, noe som forskrekket alle. De besluttet å sove på det, men samme natt kom Grane og vekket sin fostersønn Starkad. Sammen rodde de over til en annen øy der folk hadde samlet seg til tingstevne i en rydning midt i skogen. 11 menn på hver sin stol, og på den tolvte stolen satte Grane seg. Alle hilste ham da som Odin, som altså var den som hadde fostret Starkad på Ask. De andre var de 11 hovedgudene som nå skulle avgjøre Starkads skjebne, og snart var Odin og Tor i ordkrig:

  • Tor sa at Starkads farmor Alvhild valgte en jotne til far for sin sønn, heller enn Tor selv. Derfor skulle Starkad ikke få barn, men hans ætt utdø med ham.
  • Odin svarte at han til gjengjeld skulle få leve i tre menns levetid.
  • Tor sa: «I hver mannsalder skal han øve et nidingsverk.»
  • Odin forsikret at Starkad kom til å eie gode saker.
  • Tor svarte at Starkad aldri skulle bli fornøyd med det han eide.
  • Odin sa at han ville skjenke Starkad seier og kampferdighet i enhver strid.
  • Tor sa da at Starka skulle pådra seg farlige sår i alle kampene.
  • Odin sa at han skjenket Starkad skaldskap så han kunne dikte like raskt som han snakket.
  • Tor sa da at Starkad ikke kom til å minnes hva han diktet.
  • «De gjæveste og beste menn skal høyakte ham,» sa Odin.
  • «Men hele almuen skal hate ham,» tilføyde Tor.

Alt dette bekreftet dommerne da dommen som ble avsagt, og tinget hevet. Odin i Granes skikkelse og Starkad rodde tilbake til holmen. Der sa Odin at Starkad fikk lønne ham for hjelpen og sende ham Vikar, «og jeg skal hjelpe deg med det». Odin ga ham et spyd som kom til å se ut som en stikling. Dagen etter handlet Starkad etter Odins instruks, steg opp på en stubbe og bøyde en tynn kvist på en furu. Kvisten festet han med tarmene til en nyslaktet kalv. Denne galgen så ikke noe farlig ut, og Vikar steg derfor opp på stubben, og lot Starkad legge løkken om halsen på ham. Starkad steg ned, stakk stiklingen i kongen og slapp kvisten med ordene: «Nå gir jeg deg til Odin.» Da ble stiklingen forvandlet til et spyd som gikk gjennom kongen, stubben falt, og tarmene ble til et sterkt tau så kvisten slo i været med kongen som ble hengt. Dette var Starkads første nidingsverk, og han måtte rømme Hordaland for folkets vrede. Han dro til Uppsala til ynglingekongene Eirik og Alrek og fulgte dem i krig, men var svært tynget av drapet på sin fosterbror, og ofte ble han minnet på dette av tolv berserkene som som også var i hirden.[15][16]

Starkad minner selv om en jotne, og Saxo hevder at Starkad som barn hadde åtte armer som sin farfar Starkad Aludreng hadde inntil Tor slet seks av dem av.[17] Starkads blodtørst får ham til å minne om en berserk. Han slår i hjel Angantyr og dennes 11 brødre for prins Helge. Deretter er han på nippet til å drepe også Helge; han er i blodrus, og roer seg først etter at Helge har dradd til ham med sverdet sitt.[18] Mens alle andre søker ly under en forrykende snøstorm, setter Starkad seg til rette på åpen mark, der han legger fra seg overtøyet og plukker lopper.[19] Noen kvinner er det ikke i livet hans, annet enn fosterdatteren Helga. Frieren henne, gullsmeden, hugger Starkad baken av.[20]

Etter sin kamp med Angantyr lå Starkad i veikanten med tarmene sine hengende ut. Men snart kom en kremmer forbi og tilbød å hjelpe. Som takk skjelte Starkad ham ut for hans klumsethet. Den neste som kom forbi, tilbød også å hjelpe, men han var gift med en annen manns trellkone og arbeidet for herren hennes for å frikjøpe sin kone. En sånn en ville ikke Starkad ha med å gjøre. Hvorfor hadde han ikke giftet seg med en fribåren kvinne? Så kom en kvinne forbi og ville hjelpe; men hun var selv trellkone og attpåtil på vei til arbeid i møllen, så det skulle han ikke ha noe av. Omsider kom en fri bondesønn forbi og var bra nok for Starkad, som roste gutten for hans utmerkede herkomst og lot ham binde tarmene på plass med en bandasje av pilebark.[21]

Motsatt har Georges Dumézil beskrevet Starkad som en proletarisk torshelt stilt overfor aristokratiets odinshelter. Dumézil har endret syn på dette, og i Destiny of the Warrior fokuserer han på Starkads tre nidingsverk: Drapet på kong Vikar, flukten etter kong Ragnalds fall, og mordet på kong Åle. Tre gange svikter Starkad sin troskapsed som hirdmann.[22] Han utvirker at liksom-ofringen av kong Vikar blir alvor. Da kong Ragnald faller i kamp, flykter Starkad i stedet for å hevne kongen sin. Han dreper - attpåtil for betaling - sin venn kong Åle. Saxo forklarer dette med at Gud ville vise Starkad at hans betingelser ikke er annerledes enn andres, og at Odin angivelig skulle ha lovet Starkad et ekstra liv for hvert nidingsverk han gjorde seg skyldig i.[23]

Til overmål oppfordrer Starkad kong Ingjald til å hevne sin far ved å drepe svogrene sine i et gjestebud. Saxo hevder at Starkad redder kongen og folket fra et fremmedherredømme. Men etter norrøn tankegang var handlingen forkastelig. Drapsofrene var jo både Ingjalds gjester og hans slekt, og skulle vært trygget av gjestefredens regler.[24]

Lorenz Frølich: Stærkodder søger Døden (1907).

Starkads død

[rediger | rediger kilde]

Starkad satt på sin ødegård og følte seg gammel og trøtt. Men da ingen i verden kunne måle seg med ham i kamp, kunne han ikke falle på slagmarken. Han besluttet seg for å gå ut og møte sin skjebne. På en skogvei møtte han en rytter og spurte ham om hans fødested og ætt. Da den unge mannen viste seg å være av god familie, tilbød Starkad ham en pose gull og sverdet sitt mot å bli drept på verdig vis av rytteren og sitt eget sverd. Han brukte dermed sitt eget gull til å lønne sin egen drapsmann, som han ifølge Saxo planla å drepe etter sin død ved å avtale at banemannen etter halshuggingen skulle springe mellom Starkads hode og kropp. Da ville Starkads fallende kropp angivelig knuse drapsmannen.[25]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Jonna Louis-Jensen: «Starkad» i Den Store Danske, Gyldendal. [1]
  2. ^ Jens Kristian Lindhardt Boll: «Starkad og Egil Skallagrimson som odinshelter» (s. 34), Religionsvidenskabeligt tidsskrift 1986
  3. ^ «Kong Harald Hildetand og slaget på Bråsletten» (kap. 8)
  4. ^ Jens Kristian Lindhardt Boll: «Starkad og Egil Skallagrimson som odinshelter» (s. 34), Religionsvidenskabeligt tidsskrift 1986
  5. ^ Anders Bæksted: Guder og helte i Norden (s. 301), Politikens forlag 1965
  6. ^ Store norske leksikon (2005-07): «Starkad den gamle» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 2. august 2023 fra [2]
  7. ^ Finnur Jonsson: Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie bind 2
  8. ^ Finn Stefansson: Gyldendals leksikon om norrøn mytologi
  9. ^ [3] P.A. Munch: Norrøne gude- og heltesagn, Universitetsforlaget
  10. ^ Katarina Harrison Lindbergh: Nordisk mytologi: Från A till Ö
  11. ^ Sagaen om Hervarar og kong Heidrek, kap. 1
  12. ^ Anders Bæksted: Guder og helte i Norden (s. 303)
  13. ^ [4] P.A. Munch: Norrøne gude- og heltesagn, Universitetsforlaget
  14. ^ [5] Frans-Arne Stylegar: «Starkads nes», Arkeologi i nord, 18. desember 2010
  15. ^ «Heltesagnene: Starkad den gamle»
  16. ^ [6] P.A. Munch: Norrøne gude- og heltesagn, Universitetsforlaget
  17. ^ Jens Kristian Lindhardt Boll: «Starkad og Egil Skallagrimson som odinshelter» (s. 37)
  18. ^ Jens Kristian Lindhardt Boll: «Starkad og Egil Skallagrimson som odinshelter» (s. 19)
  19. ^ Jens Kristian Lindhardt Boll: «Starkad og Egil Skallagrimson som odinshelter» (s. 39)
  20. ^ Jens Kristian Lindhardt Boll: «Starkad og Egil Skallagrimson som odinshelter» (s. 42)
  21. ^ Hartvig Frisch: Europas kulturhistorie bind 2 (s. 229), Gyldendal, Oslo 1963
  22. ^ Jens Kristian Lindhardt Boll: «Starkad og Egil Skallagrimson som odinshelter» (s. 35)
  23. ^ Jens Kristian Lindhardt Boll: «Starkad og Egil Skallagrimson som odinshelter» (s. 39)
  24. ^ Jens Kristian Lindhardt Boll: "Starkad og Egil Skallagrimson som odinshelte" (s. 40)
  25. ^ Jens Kristian Lindhardt Boll: «Starkad og Egil Skallagrimson som odinshelter» (s. 34), Religionsvidenskabeligt tidsskrift 1986


Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Starkad&oldid=24598342»