Fest
Fest, gjestebud eller gilde er ord som brukes om feiringer og glade sammenkomster av forskjellige typer, men i særdeleshet om bryllup.
Ordene kan brukes om lystige lag og private sammenkomster, offentlige arrangementer, markeringer og glade tilstelninger av andre typer. Bruken omfatter derfor alt fra bursdagsfester, bryllupsfester og hjemmealenefester til festmiddager, juletrefester, høstfest, karnevalsfest, festdager, festivaler og festspill. Religiøse minnehøytider og kirkelige fester, for eksempel jul- og påskefeiringene, inngår også i ordbruken.
Fellesnevneren er at det som skjer ikke er hverdagslige begivenheter. I de fleste tilfeller er det en sjelden, men gjentakende anledning med preg av glede og kanskje litt høytidelighet i begynnelsen. Det hører ofte forberedelser til, ofte med en festkomité i arbeide.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Ordet fest er etymologisk i slekt med ferie.[1] Begge ordene kommer av latin fas (= hellig, ukrenkelig), som gav navn til festdagene, som den romerske kalenderen rommet minst 180 av i året.[2] Romernes tradisjoner for gjestebud ble trolig også spredt til resten av Europa og Skandinavia. I romertiden begynte folk i Norge å spise brød, en skikk som kom fra Romerriket. Flere typer gjenstander ment til bruk under fester ble også importert fra romerne, blant annet begre av glass og bronse.[3]
Før i tiden kunne det være mange tradisjoner omkring festlighetene. I gamledager kunne større festligheter vare i flere dager, eksempelvis bryllup. I slike sammenhenger ble den første dagen, den dagen gjestebudet kom, gjerne kalt gjestebudsdagen. I Hol i Hallingdal var det tradisjon med å servere gjestene småmat til middag på denne dagen.
I norrøn tid var fester ofte nervepirrende, og folk var konstant på vakt for hva som kan skje. Gjestebud i middelalderen skiller seg fra moderne fester på ett avgjørende punkt: De var ikke private sammenkomster, men en viktig politisk arena i en tid der det ikke var noe klart skille mellom privat og offentlig. Skaldene hadde ansvaret for underholdningen. Fester i middelalderen blir ofte beskrevet både i skaldekvad og i norrøne sagaer.[4]
- Fest i kunst
-
-
Fest, av Jan Steen -
Isaac Elias, Fest med musikk, 1629 -
Fest i puben "Svanen", av Pieter Brueghel den yngre
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Fest», Bokmålsordboka
- ^ Ørsted, Peter (1991): Romerne - dagligliv i det romerske imperium, København: forlaget Gyldendal, ISBN 87-01-72010-4, s. 115
- ^ Norgeshistorie.no, Lisbeth Skogstrand, «Gjestebudet – drikk og lev vel!». Hentet 16. mar. 2017.
- ^ Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «Gjestebudet». Hentet 24. nov. 2016.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Gjestebud, artikkel hos Store norske leksikon
- Gjestebudet, artikkel hos Norgeshistorie.no