Slaget ved Velikiye Luki
Slaget ved Velikiye Luki | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Andre verdenskrig | |||||||
Velikiye Luki markert med rødt | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Tyskland | Sovjet | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Kurt von der Chevallerie | Maksim Purkajev | ||||||
Styrker | |||||||
20 000 ved slagets innledning | 100 000 ved slaget innledning | ||||||
Tap | |||||||
17 000 | 30 000 |
Østfronten | |
---|---|
Barbarossa – Finland – Murmansk – Leningrad – Smolensk 1 – Kyiv 1 – Kharkov 1 – Moskva – Krim og Sevastopol – Rzjev – Kharkov 2 – Blau og Kaukasus – Stalingrad – Velikiye Luki – Kharkov 3 – Kursk – Smolensk 2 – Dnepr – Kyiv 2 – Kamenets-Podolsk – Bagration – Lvov-Sandomierz – Lublin-Best – Warszawa – Romania – Ungarn – Wisła-Oder – Berlin – Praha |
Slaget ved Velikiye Luki ble utkjempet mellom Tyskland og Sovjetunionen under andre verdenskrig og var den del av kampene på Østfronten. Slaget sto ved den russiske byen Velikye Luki vinteren 1942/43.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Etter Operasjon Barbarossa stabiliserte frontene seg i dette området utover våren 1942. Tyskerne hadde kontroll over byen Velikiye Luki og dette ga dem et brohode over elven Lovat. En viktig jernbane i nord/sør-retning gikk langs elven på vestsiden, bak de tyske linjene. Et myrete område fram til innsjøen Peipus begynte rett nord for byen og dette gjorde det vanskelig for partene å benytte til angrep. Slik ble de sovjetiske styrkene tvunget til å angripe gjennom byen, både for å fjerne det tyske brohodet, og for selv å etablere et på den andre siden av elven, slik at tyskerne ikke kunne bruke jernbanen lenger. Men de tyske styrkene brukte tiden utover sommeren 1942 til å befeste seg kraftig i byen.
Slaget
[rediger | rediger kilde]I midten av november 1942 igangsatte de sovjetiske styrkene en større offensiv for å ta tilbake byen. Dette var bare noen før dager før den store motoffensiven Operasjon Uranus ved Stalingrad og Velikiye Luki ble omringet på samme måtene. Imidlertid var den tyske befestningen sterk nok til å stå i mot det sovjetiske trykket. Da de sovjetiske styrkene kjempet i retning av bykjernen, lyktes det tyskerne å få inn reserver mot det sovjetiske angriperne for å frigjøre de tyske stillingene inne i byen. Disse forsøkene var imidlertid mislykkede og byen ble tap til Den røde armé og bare en liten del av de tyske styrkene klarte å slå seg ut. Forsvarerne i den østlige delen av byen måtte til slutt overgi seg 16. januar 1943.
Virkninger
[rediger | rediger kilde]Dette slaget blir kalt «Lille Stalingrad i nord» på grunn av likhetene med det store og mer kjente slaget om Stalingrad som ble utkjempet i den sørlige delen av østfronten.