Skogveps
| Skogveps | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Nomenklatur | |||
| Dolichovespula sylvestris (Scopoli, 1763) | |||
| Populærnavn | |||
| skogveps[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Vepser | ||
| Familie | Stikkvepser | ||
| Slekt | Dolichovespula | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | på land | ||
| Utbredelse: | «hele» verden | ||
Skogveps (Dolichovespula sylvestris) er en art i familien stikkeveps.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Skogveps er utbredt i «hele» verden, i litt varmere strøk. I Norge finnes den nord til Nordland.
Utseende
[rediger | rediger kilde]Skogveps varierer i størrelsen og dronningen er mellom 15-19 millimeter lang. Arbeidere er 13-15 millimeter lange. Fargene er typiske for stikkvepser, gult og svart. Vingene er svakt brunlige.
Skogveps hører til i slekten av langkinnet stikkveps (Dolichovespula), der avstanden mellom fasettøyets nedre kant og kjeven er lengre enn følehornets bredde.
De store fasettøynene har en kraftig innskjæring i fremkanten, slik at de får en C-form. På toppen av hodet, mellom fasettøynene, finnes tre punktøyne.
Arbeiderne er sterile hunner som har eggleggningsrøret omdannet til en stikkebrodd. Brodden har noen små mothaker, men disse er for små til at brodden sitter igjen, derfor kan samme veps stikke flere ganger. Brodden står i forbindelse med giftkjertler. Normalt er giften ufarlig for mennesker, men enkelte kan få allergiske reaksjoner.
Levevis
[rediger | rediger kilde]Skogveps er rovdyr og lever av andre mindre dyr, ofte larver til insekt som lever i vegetasjonen. Dersom byttet har bein eller vinger, fjernes disse med de kraftige kjevene. Larvene blir matet med en blanding av byttedyr, nektar og spytt.
Skogveps hører til blant de sosiale insektene og danner svermer. De bygger overjordiske kulerunde bol. Bolet bygges vanligvis i trær, men også i fuglekasser, under takutstikk og noen ganger i hus. Bolet er på sitt største utpå sensommeren. Inntil da har larvene blitt utviklet til sterile arbeidere, men nå dannes hanner og kjønnsmodne hunner. Disse parer seg. Hver høst (vinter) dør svermen ut og bare de befruktede hunnene, kalt dronningene overlever vinteren. Om våren danner hver dronning en ny sverm.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 1. august 2020. Besøkt 1. august 2020.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Douwes, P.; Abenius, J.; Cederberg, B. & Wahlstedt, U. 2012. Steklar: Myror och getingar. Hymenoptera: Formicidae–Vespidae Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna 133 sider. ISBN 978-91-88506-78-8
- Løken, Astrid 1987. Stikkeveps. Norsk Entomologisk forening, Norske Insekttabeller Nr.11
- Rognes, Knut. 1980. Preparering og bestemmelse av stikkveps. Norsk Entomologisk forening, Insekt-Nytt 2/5, side 7-13
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Skogveps i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Skogveps hos Artsdatabanken
- (sv) Skogveps hos Dyntaxa
- (en) Skogveps hos Fauna Europaea
- (en) Skogveps hos NCBI
- (en) Kategori:Dolichovespula sylvestris – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Dolichovespula sylvestris – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Dolichovespula sylvestris – detaljert informasjon på Wikispecies
