Hopp til innhold

Skellig Michael

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Skellig Michael
   UNESCOs verdensarv   
Eneboerhytter på Skellig Michael
LandIrlands flagg Irland
StedGrevskapet Kerry
Innskrevet1996
Se ogsåVerdensarvsteder i Europa
ReferanseUNESCO nr. 757
Skellig Michael ligger i Irland
Skellig Michael
Skellig Michael (Irland)

Skellig Michael (irsk: Sceilig Mhichíl, betyr «Michaels klippe»), også kjent som Great Skellig («Store Skellig»), er en bratt klippeøy om lag femten kilometer vestover fra kysten av grevskapet Kerry i Irland. Den er den største av de to Skelligøyene.

Øya var i 600 år et viktig senter for irske munker. Et kloster på toppen av den 230 meter høye klippen, bygget i 588, ble i 1996 anerkjent som et verdensarvsted av UNESCO.

Skellig Michael er et av de mer kjente, men mindre tilgjengelige klostrene i Europa. Siden øya er så avsidesliggende har den inntil nylig bare i liten grad vært besøkt av turister. Dette har bidratt til at klosteranlegget er uvanlig godt bevart. De svært spartanske forholdene i klosteret illustrerer den asketiske levemåten til de tidlige kristne munkene i Irland. Munkene bodde i bikubelignende hytter av stein (såkalte clochan) over nesten loddrette klippevegger.

Skellig Michael

Klosteret ble ifølge tradisjonen grunnlagt i 588. Det overlevde flere plyndringer av vikinger, det første omtalte i 823. Klosteret ble senere utvidet, og et nytt kapell ble bygget rett etter tusenårsskiftet. Klostersamfunnet på Skellig Michael var aldri spesielt stort – sannsynligvis var det bare om lag 12 munker og en abbed. På et tidspunkt på 1100-tallet forlot munkene øya og sluttet seg til det augustinske klosteret ved Ballinskelligs på fastlandet.

Fra 1500-tallet ble Skellig Michael et populært mål for årlige pilegrimsreiser, men hadde ingen fast bosetning. På 1800-tallet ble to fyrlykter bygget, og øya var igjen bebodd, nå av fyrvoktere som tjenestegjorde der etter en turnus. Det andre fyret som ble bygget er fortsatt i drift, men det ble ombygd på 60-tallet og har vært automatisert siden 80-tallet.

I 1986 ble det gjort noen restaureringsarbeider, og et offisielt turistkontor med tilknytning til øya ble opprettet. Nylig ble det imidlertid innført strenge begrensninger på adgangen for turister, siden den økende antallet besøkende kunne forårsake skade på stedet. Spesielt bekymringsfull var slitasjen på de gamle steintrinnene opp klippen. Alternative måter å gi tilgang til stedet på blir vurdert.

Naturreservat

[rediger | rediger kilde]
Havsule

Sammen med sin mindre nabo, Lille Skellig, er Skellig Michael et viktig naturreservat. Skelligøyene har en stor bestand av sjøfugler, blant annet havsule, havhest, krykkje, alke, lomvi og lunde. Havsvale og havlire hekker også i stort antall der.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]