Hopp til innhold

Kerry (grevskap)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kerry
Ciarraí (ga)
Nær Teeravane i Kerry

Flagg

Våpen

LandIrlands flagg Irland
ProvinsMunster
Adm. senterTralee
Areal4 807 km²
Befolkning156 458
Bef.tetthet30,73 innb./km²
SpråkIrsk Rediger på Wikidata
Nettside
Kart
Kerry
52°10′00″N 9°45′00″V
Kerry på Commons

Kerry (irsk: Ciarraí)[1] er et grevskap i Irland, i provinsen Munster. Det grenser mot Limerick og Cork. Administrasjonsbyen er Tralee. Kerry er oppkalt etter en irsk stamme fra tidlig middelalder, Cíarraige (som betyr «Ciarfolket»), og som bodde i en del av det nåværende grevskapet.[2] I henhoild til folketellingen i 2022 hadde grevskapet 156 458 innbyggere.[3] Kerry ble formelt opprettet som grevskap i 1606 da det gamle grevskapet Desmond ble delt i grevskapene Cork og Kerry.

Kerrys geografi er definert av fjellene Macgillycuddy’s Reeks med Irlands høyeste fjelltopp, Carrauntuohill, de tre karakteristiske Dinglehalvøya, Iveraghhalvøya og Bearahalvøyene og Blasketøyene og Skelligøyene. På de sistnevnte er Skellig Michael, med sine eneboerhytter fra middelalderen, og er et verdensarvsted. De mangfoldige trekkene gjør Kerry grevskapet til et populært turistmål. Den vestlige enden er ikke bare en lang, malerisk kyst, men også gaeltacht, et irsktalende distrikt. Turistdestinasjonen Ring of Kerry, «Kerry-rundturen», 179 km lange reise rundt om i grevskapet som dekker de mangfoldige severdighetene, ikke bare geografiske, men også forhistoriske levninger og fornminner.[4] Det finnes en rute for bil- og sykkeltrafikk, og en for fotturister som ligger høyere opp i landskapet og følger eldgamle veier.

Geografi

[rediger | rediger kilde]
Husfasade på Dinglehalvøya

Kerry er det femte største av Irlands 32 tradisjonelle grevskap etter område og det femtende største etter befolkning.[5] Det er det nest største av Munsters seks grevskap etter område, og det fjerde største etter befolkning. Unikt er det bare avgrenset av to andre grevskap: Limerick i øst og og Cork i sørøst. Adminstrasjonsbyen er Tralee, selv om det katolske bispedømmesetet er Killarney, som er et av Irlands mest kjente turistmål. Killarneyinnsjøene, et område med enestående vakker natur, ligger i Killarney nasjonalpark. Reeks-distriktet rager fjellet Carrauntoohil som Irlands høyeste fjell på 1 038 moh.[6] Spissen av Dinglehalvøya er det vestligste punktet i Irland.[7]

Kerry vender mot Atlanterhavet og har, typisk for en øst-atlantisk kystregion, mange halvøyer og viker, hovedsakelig Dinglehalvøya, Iveraghhalvøya og Bearahalvøya. Grevskapet er avgrenset i vest av Atlanterhavet og i nord av elven Shannon. Kerry er en av de mest fjellrike regionene i Irland og de tre høyeste fjellene, Carrauntoohil, Beenkeragh og Caher, alle en del av fjellkjeden MacGillycuddy's Reeks.

Like utenfor kysten ligger en rekke øyer, blant annet Blasketøyene, Valentia og Skelligøyene. Skellig Michael er et verdensarvsted, kjent for middelalderklosteret som klamrer seg til øyas klipper. Grevskapet har Irlands mest ekstreme vestlige fastlandspunkt med odden Dunmore Head på Dinglehalvøya, eller med en del øyer, Tearaght, en del av Blasketøyene som det vestligeste punktet. Det mest vestlig bebodde området av Irland er Dún Chaoin, på Dinglehalvøya, også omtalt som «siste stoppested for Amerika».[8] Elvene Feale, Laune og Roughty River renner gjennom Kerry, og ut i Atlanterhavet.

Baronier

[rediger | rediger kilde]
Landbruk på Dinglehalvøya
Kysten av Dinglehalvøya

Det er ni historiske baronier i grevskapet, tilnærmet analogt til herreder i Norge. Mens baronier fortsetter å være offisielt definerte enheter, brukes de ikke lenger til mange administrative formål. Deres offisielle status er illustrert av stedsnavnordrer gjort siden 2003, der offisielle irske navn på baronier er oppført under «Administrative enheter».

  • Clanmaurice – Clann Mhuiris
  • Corkaguiny – Corca Dhuibhne
  • Dunkerron North – Dún Ciaráin Thuaidh
  • Dunkerron South – Dún Ciaráin Theas
  • Glanarought – Gleann na Ruachtaí
  • Iraghticonnor – Oireacht Uí Chonchúir
  • Iveragh (halvøya) – Uíbh Ráthach
  • Magunihy – Maigh gCoinchinn
  • Trughanacmy – Triúcha an Aicme

Mest folkerike byer

[rediger | rediger kilde]
Rang By Befolkning
(folketellingen i 2022)
1 Tralee 26 079
2 Killarney 14 412
3 Listowel 4,794
4 Kenmare 2566
5 Castleisland 2536
6 Killorglin 2163
7 Dingle 1671
8 Ballybunion 1618
9 Cahersiveen 1297
10 Milltown 1118
Dinglehalvøya

Klima

[rediger | rediger kilde]

Den nordatlantiske strømmen, en del av Golfstrømmen, renner nordover forbi Kerry og Irlands vestkyst, noe som resulterer i mildere temperaturer enn det som ellers ville vært forventet på breddegrad 52 nord. Dette betyr at subtropiske planter som jordbærtreet og trelignende bregner, som vanligvis ikke finnes i Nord-Europa, trives i området.[9][10]

På grunn av det fjellrike området og de rådende sørvestlige vindene, er Kerry blant regionene med størst nedbør i Irland. På grunn av beliggenheten har det vært en værmeldingsstasjon på Valentia flere århundrer.[11] Den irske rekorden for nedbør på én dag er 243,5 mm, registrert ved innsjøen Cloore Lake i Kerry i 1993.[12]

I 1986 krysset restene av orkanen «Charley» over Kerry som en ekstratropisk syklon som forårsaket omfattende nedbør, flom og materielle skader.[13][14]

Historie

[rediger | rediger kilde]
Gallarus Oratorium på Dinglehalvøya, som er datert tilbake til 600-tallet.

Kerry (irsk: Ciarraí eller på opprinnelige gammelirsk Ciarraighe) betyr «folket i Ciar» som var navnet på den stammen som bodde i en del av det nåværende grevskapet. Den legendariske grunnleggeren av stammen var Ciar, sønn av Fergus mac Róich.[15] På gammelirsk har «Ciar» betydningen svart eller mørkebrun, og ordet er fortsatt i bruk i moderne irsk som et adjektiv som beskriver en mørk hudfarge.[16]Suffikset raighe, som betyr «folk/stamme», finnes i forskjellige stedsnavn i Irland, for eksempel Osry, Osraighe, «dådyrfolket/stamme». Fylkets kallenavn er «kongeriket» og har sin opprinnelse ved Ciar raige betyr «Ciars kongerike».[17]

Normannisk herredømme

[rediger | rediger kilde]

Den 27. august 1329 ved kongelig brev ble Maurice FitzGerald, 1. jarl av Desmond, bekreftet at i føydale ansienniteten ble hele palatinatsgrevskapet Kerry gitt til ham og hans mannlige arvinger på vegne av den engelske kronen. På 1400-tallet var størstedelen av området nå kjent som grevskapet Kerry fortsatt en del av grevskapet Desmond, det vestlige setet i Munster til jarlen av Desmond, en gren av irsk-normanniske FitzGerald-dynastiet, kjent som Geraldinene.[18]

Opprør

[rediger | rediger kilde]
Øya Little Skellig, sett fra Skellig Michael.

I 1580, under det andre Desmond-opprøret, fant en av de mest beryktede massakrene på 1500-tallet, under beleiringen av Smerwick sted ved Dún an Óir nær Ard na Caithne (tidligere kalt for Smerwick på engelsk) på odden av Dinglehalvøya. Den 600 mann sterke pavelige invasjonsstyrken bestående av italienske og spanske leiesoldater, foruten også irske soldater, i tjeneste for James Fitzmaurice Fitzgerald (som døde i en trefning flere måneder tidligere).[19] Etter noen dager overga de seg, og mens offiserene ble spart ble soldatene henrettet på ordre av den engelske kommandanten.[20][21]

I 1588, da flåten til den spanske armada i Irland forsøkte å vendte tilbake til Spania under stormfullt vær, søkte mange av skipene ly ved Blasketøyene, og noen av dem ble skipbrudden.[22]

Under niårskrigen var Kerry igjen åsted for konflikt da O'Sullivan Beare-klanen ble med i opprøret. I 1602 ble deres festning Dunboy Castle ved beleiret sommeren 1602 og erobret av engelske tropper. Donal O'Sullivan Beare, i et forsøk på å unnslippe engelsk gjengjeldelse og for å nå sine allierte i Ulster, marsjerte med alle klanens medlemmer, blant dem kvinner og barn, til nordlige Irland. På grunn av trakassering fra fiendtlige styrker og iskaldt vær, nådde svært få av de rundt 1000 som forlot Kerry målet i nord.[23]

I kjølvannet av krigen ble store deler av eiendommene som var eid av innfødte irer i Kerry konfiskert og gitt til engelske nybyggere. Overhodet for MacCarthy Mor-familien, Florence MacCarthy, som hadde deltatt i niårskrigen, ble arrestert og han tilbrakte resten av sitt liv, nær førti år, i fangenskap i London. Hans eiendommer ble delt delvis mellom hans slektninger og delvis til nybyggere fra England, blant dem Browne-familien.[24][25]

På 1640-tallet ble Kerry oppslukt av det irske opprøret i 1641, et forsøk fra irske katolikker på å ta makten i det protestantiske kongeriket Irland. Opprøret i Kerry ble ledet av Donagh McCarthy, 1. Viscount Muskerry. Hans sønn, jarlen av Clancarty, holdt grevskapet under de påfølgende irske forbundskrigene, og styrkene hans var blant de siste som overga seg under Oliver Cromwell erobring av Irland i 1652. Den siste høyborgen som falt var Ross Castle, nær Killarney.[26]

Hungersnøden

[rediger | rediger kilde]
Potet smittet av potetpest

På 1700- og 1800-tallet ble Kerry i økende grad befolket av fattige leiegårdsbønder, som kom til å stole på poteten som sin viktigste matkilde. Som et resultat, da potetavlingen mislyktes i 1845, ble Kerry veldig hardt rammet av den store irske hungersnøden 1845–1849. I kjølvannet av hungersnøden emigrerte mange tusen fattige bønder for å søke et bedre liv i Amerika og andre steder. Kanskje så mange som 16 eller 18 prosent, noe av det meste av alle grevskaper i Irland.[27] Kerry skulle forbli en kilde til emigrasjon frem til nyere tid (fram til 1980-tallet). En annen langsiktig konsekvens av hungersnøden var landkrigen på 1870- og 1880-tallet, der leilendinger eller leietakere agiterte, noen ganger voldsomt, for bedre vilkår fra utleierne.[28]

Uavhengighetskrig og borgerkrig

[rediger | rediger kilde]
Festningen Ross Castle og innsjøen Lough Leane i Killarney nasjonalpark.

På 1900-tallet var Kerry et av grevskapene som ble mest berørt av den irske uavhengighetskrigen (1919–1921) og den irske borgerkrigen (1922–1923). I uavhengighetskrigen kjempet den irske republikanske hæren en geriljakrig mot den paramilitære politistyrken Royal Irish Constabulary og britisk militær.

En av de mer framtredende hendelsene i konflikten i Kerry var beleiringen av Tralee i begynnelsen av november 1920, da Black and Tans, en provosorisk paramilitær styrke som ble rekruttert i Storbritannia, satte Tralee under portforbud i en uke, brente ned mange hjem og skjøt og drepte en rekke lokale folk som gjengjeldelse for IRA-drapet på fem lokale politimenn kvelden før. Et annet var Headford Junction-bakholdet våren 1921, da IRA-enheter gikk i bakhold på et tog som fraktet britiske soldater utenfor Killarney.[29] Omtrent ti britiske soldater, tre sivile og to IRA-menn ble drept i det påfølgende skuddslaget. Volden mellom IRA og britene ble avsluttet i juli 1921, men ni menn, fire britiske soldater og fem IRA-menn, ble drept i en skuddveksling i Castleisland på selve våpenhviledagen, noe som indikerer bitterheten i konflikten i Kerry.[30]

Etter den anglo-irske traktat var de fleste IRA-enhetene i Kerry imot traktaten. Ett unntak eksisterte i Listowel, hvor en garnison som var pro-traktaten ble opprettet av kommandant Thomas Kennellyden i lokale Flying Column, en liten, uavhengig, militær landenhet, i februar 1922. Denne enheten besto av 200 regulære soldater sammen med offiserer og underoffiserer. Et parti med rifler og maskingevær ble sendt fra Dublin. Listowel ville forbli en base for de som støtter traktaten gjennom hele konflikten.[31] Byen ble til slutt overvunnet av overlegent antall anti-traktatstyrker som tilhørte Kerrys brigader 2 og 3 i juni 1922. I den påfølgende borgerkrigen mellom pro- og anti-traktatelementer, var Kerry kanskje det verst berørte området i Irland. Opprinnelig ble grevskapet holdt av anti-traktatstyrker fra IRA, men det ble tatt for den irske fristaten etter landgang fra sjøen av nasjonale tropper fra den irske fristaten ved Fenit, Tarbert og Kenmare i august 1922. Deretter så grevskapet en bitter geriljakrig mellom menn som hadde vært kamerater bare ett år tidligere. Republikanerne, eller «irregulære», iverksatte en rekke vellykkede aksjoner, for eksempel å angripe og kort gjenta Kenmare i september 1922.[32] I mars 1923 så Kerry en serie massakrer av republikanske fanger av soldater fra den nasjonale hæren, som gjengjeldelse for bakholdsangrepet til mennene deres – de mest beryktede av åtte menn ved Traleee var drapene ved Traleee.[33] Den interne konflikten ble brakt til en slutt i mai 1923 da rettsstaten ble gjenopprettet etter døden til IRA-stabssjef Liam Lynch, og ordre fra Frank Aiken om å dumpe alle våpen.[34]

Kultur

[rediger | rediger kilde]
Irske musikere under en tradisjonell musikkøkt, som er vanlig i offentlige hus over hele Irland.

Som en region på ytterkanten av Irland var kulturen til Kerry mindre utsatt for påvirkninger utenfra og har i stor grad bevart det irske språket, så vel som irsk tradisjonell musikk, sang og dans. Området Sliabh Luachra nordøst i Kerry, som grenser til grevskapene Limerick og Cork, er kjent for sin tradisjonelle musikk, dans og sang, spesielt polka og felespill. Senteret Siamsa Tíre, som betyr «landets underholdning», er Irlands folketeater i Tralee og er et knutepunkt for tradisjonelle irske tidsfordriv.[35] Corca Dhuibhne (Dinglehalvøya) og Uíbh Ráthach (Iveraghhalvøya) regnes som irsk talende regioner, gaeltacht, og irsk kultur er også veldig sterk i disse områdene.

Blasketøyene utenfor Dinglehalvøya er kjent for sin rike litterære arv; forfattere som Peig Sayers, Muiris Ó Súilleabháin og Tomás Ó Criomhthain har alle skrevet bøker om livet på øyene,[36] som ble evakuert i 1953 på grunn av stadig mer ekstreme værforhold som gjorde dem ubeboelige. John B. Keane (1928–2002), opprinnelig fra Listowel, regnes som en av Irlands største dramatikere og er kjent for sine verk som The Field, Sive og Big Maggie.[37][38] Den årlige Listowel Writers' Week Festival fungerer som en feiring av irske forfattere tidligere og nåtid.[39][40]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Ciarraí / Kerry», Placenames Database of Ireland
  2. ^ «Kerry: A kingdom worthy of the name», The History Press
  3. ^ «Census of Population 2022 – Preliminary Results», Central Statistics Office (Ireland)
  4. ^ «County Kerry: Roses, Dunes and Puck Fairs», Travel Ireland
  5. ^ Corry, Eoghan (2005): The GAA Book of Lists. Hodder Headline Ireland. s. 186–191.
  6. ^ «Carrauntoohil 1,038.6m hill», MacGillycuddy's Reeks Kerry Ireland, MountainViews.ie
  7. ^ «Geograhical Facts and Figures», the physical extremities of Ireland
  8. ^ «Dún Chaoin - Dunquin», Dingle-Peninsula.ie
  9. ^ «Flora», Kerrygems.com
  10. ^ Fallon, Fionnuala (24. februar 2018): «In the Kerry sub-tropics, a flourishing fern garden is getting ready for Chelsea», The Irish Times
  11. ^ «Valentia Observatory», Met.ie
  12. ^ «Rainfall – Climate», Met.ie. Arkivert fra originalen den 2. juni 2007.
  13. ^ «The Impact of Hurricane Debbie (1961) and Hurricane Charley (1986) on Ireland», IntechOpen
  14. ^ «Hurricane Charley: storm that travelled from the US to Ireland», The Irish Times 31. desember 2016
  15. ^ Barrington, T.J. (1976): Discovering Kerry, its History Heritage and toponymy, Dublin: Blackwater, ISBN 978-0905471006
  16. ^ Niall O; Donaill, Tomas de Bhaldraithe (1981): Gearrfhoclóir Gaeilge-Béarla, Dublin: An Roinn Oideachais
  17. ^ Tossell. Mary: «History, Geography, Facts about County Kerry», Rootsweb.ancestry.com
  18. ^ «Fitzthomas, Maurice», Dictionary of National Biography, 1885-1900
  19. ^ McCormack, Anthony M. (2009): «Fitzgerald, James fitz Maurice», Dictionary of Irish Biography
  20. ^ «The Siege of Smerwick in 1580», Your Irish Culture
  21. ^ «Dun An Oir, Smerwick, Kerry», Megalithic Ireland
  22. ^ Dorney, John (19. august 2015): «Ireland and the Spanish Armada 1588», The Irish Story
  23. ^ «March of O' Sullivan Beare», Beara Tourism
  24. ^ Dorney, John (7. juli 2010): «Florence MacCarthy, the last MacCarthy Mor, 1560-1640», The Irish Story
  25. ^ «The Munster Plantation and the MacCarthys, 1583-1597», The Irish Story
  26. ^ «Ross Castle: A Historical Castle In The Middle Of Ring Of Kerry», Ireland Travel
  27. ^ «Famine in Kerry», County Kerry
  28. ^ «The Irish Land War», Lurgan Ancestry
  29. ^ Dorney, John (6. november 2012): «The Siege of Tralee, November 1 – 9, 1920», The Irish Story
  30. ^ «Ireland’s Wars: The Castleisland Ambush», Never Felt Better 20. oktober 2020
  31. ^ Gaughan, J. Anthony (2004): Listowel and Its Vicinity: 1973-2002: A Supplement, Currach Books, ISBN 978-1856079129
  32. ^ McElligott, Richard (19. januar 2023): «Irish Civil War: The Battle of Kenmare and the IRA’s 'September offensive' in Kerry», Irish Examiner
  33. ^ Bracken, Ali (5. mars 2023): «1923 Ballyseedy massacre was ‘premeditated murder’, says Tánaiste», Independant.ie
  34. ^ «September 1922», Chronology of Irish History 1919 – 1923
  35. ^ Siamsa «Tíre Theatre, Kerry», The National Folk Theatre of Ireland
  36. ^ «Island Writers», The Great Blasket Centre and Island
  37. ^ «Irelands Greatest Playwright John B.Keane in conversation», The Irish Pub Emporium
  38. ^ «John B. Keane», Kerry Writers Museum
  39. ^ «Listowel Writers' Week Festival», Writersweek.ie
  40. ^ «Listowel Writers' Week Festival», Listowel.ie

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kerry_(grevskap)&oldid=23712001»