Samuel Klingenstierna
| Samuel Klingenstierna | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. aug. 1698[1] Kärna församling[2] | ||
| Død | 3. nov. 1765[2] (67 år) Stockholm[1] | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, fysiker, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet Philipps-Universität Marburg[3] | ||
| Doktorgrads- veileder | Christian Wolff | ||
| Ektefelle | Ulrika Klingenstierna[2] | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Lovö kyrka | ||
| Medlem av | Royal Society (1730–) Kungliga Vetenskapsakademien | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society | ||
| Arbeidssted | Uppsala universitet | ||
| Doktorgrads- studenter | Jakob Gadolin (1745)[3] Pehr Wargentin (1743)[3] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Samuel Klingenstierna (født 18. august 1698 på Tollefors i Kärna socken i Östergötland, død 26. oktober 1765 i Uppsala), var en svensk matematiker og fysiker virksom ved Uppsala universitet, som professor 1728–1752, og samtidig med blant andre Carl von Linné og Anders Celsius. Klingenstierna gikk mot Isaac Newton men støttet Gottfried Leibniz.
Oppvekst og studier
[rediger | rediger kilde]Samuel Klingenstierna var sønnesønn av biskop Zacharias Klingius og Beata von Otter, og sønn av major Zacharias Klingenstierna og Helena Maria Gyllenadler.
Klingenstiernas rike naturlige begavelse ble lagt merke til mens han ennå gikk på skole i Linköping hos biskop Haquin Speil, som moret seg med å noen ganger eksaminere og undervise den lovende ynglingen.
Ved universitetet i Uppsala, hvor Klingenstierna ble skrevet inn ved 18 års alder, studerte han først jus og kom da til å lese Samuel von Pufendorfs avhandling om natur- og folkeretten. I denne traff han på et for ham ukjent uttrykk quantitates morales. Når han rådspurte en eldre kamerat om dette, fikk han til svar at om han ville lære å kjenne kvantiteter, måtte han studere matematikk. Ved videre forespørsel om hvilken forfatter som hadde skrevet best i denne vitenskap, ble han henvist til Evklid, hvorpå han snarest skaffet seg Martinus Gestrinius opplag, som inneholdt de seks først bøkene.
Nå startet han sine matematiske studier, til å begynne med under veiledning av den dyktige matematikeren A. G. Duhre, da bosatt i nærheten av Uppsala. Han fortsatte deretter på egen hånd, gjennomgikk flere forfattere fra Arkimedes til Leibniz, samt sendte inn til Vitenskaps-Societeten i Uppsala arbeider av anerkjent verdi.
Klingenstierna og Anders Celsius ble de første valgte medlemmene av Kungliga Vetenskapsakademien etter det ble dannet i 1739.[4]
Reiser på kontinentet
[rediger | rediger kilde]Allerede nå begynte ryktet om hans kunnskaper å spre seg. Kammarkollegium, hvor han blitt e. o. betjent, anbefalte ved 1723 års riksdag ham til støtte for vitenskapelige reiser. Med et stort stipend foretok han året etter en reise til Tyskland, Sveits, Frankrike og England, fortsatte sin forskning og knyttet en mengde lærde bekjentskaper, blant annet med matematikeren Bernoulli, filosofen og matematikeren Christian Wolf med flere.
Professor ved Uppsala universitet
[rediger | rediger kilde]
Under tiden økte hans vitenskapelige anseelse, og når den matematiske professuren i Uppsala i 1728 ble ledig, ble Klingius utnevnt, sannsynligvis på anbefaling fra Wolf. I totalt 24 år kom Klingenstierna til å utøve sin akademiske aktivitet ved Uppsala universitet.
Gjennom klarheten og livligheten i sine foredrag, som han ofte lot vedlegges av varjehanda fysiske eksperiment, lokket han til sitt auditorium en stor skara ynglinger, som, uten at selve tenke derpå, ble ledet inn på matematikkens studium. Konsekvensen ble at når Klingenstierna sluttet hadde svensk generelt startet lese geometri og vitenskapen tatt et betyende skritt fremlengs.
Når de matematiske emnene i 1750 ble delt på to professorater, valgte Klingenstierna fysikken, men tok allerede i 1752 avskjed med pensjon for å ha mulighet til vie seg helt til sitt matematiske forfatterskap og spesielt et kurs i artillerivitenskap. Inntrufne omstendigheter førte imidlertid til at dette arbeidet aldri ble fullført. Da Olof von Dalin i 1756 av det mektige Hattpartiet ble avskjediget fra sin stilling som lærer for kronprinsen Gustav, valgte utsendingene enstemmig Klingenstierna som etterfølger. Han beholdt plassen til 1764, da han på grunn av sykdom fikk assistanse av professor Ferner. Klingenstierna hadde i 1756 fått tittel som kanselliråd og i 1762 statssekretær.
Han gikk bort i 1765 og fikk sin sist hvile på Lovö kirkegård ved side av Dalin under et felles minnesmerke som Lovisa Ulrika fikk oppført for dem.
Som matematiker var Klingenstierna ryktbar i hele Europa. Hans storhet som forsker besto i at han med klarhet, djup og bestämdhet fattet de store matematiske og fysiske sannheter, som ved samme tid ble oppdaget synnerhet av Newton og at han på en mengde enkelte forhold brukte samme oppdagelser mer enkelt, tydelig og treffende, enn antallet av hans samtida formådde gjøre. En særskilt fortjeneste innla han om optikken, der han med grunn telles for den ypperste av sin tids fysiker. Selv for vitterheten hadde han sinn, og kunne som gammel ur minnet gjenta lange stykker fra latinske skaldverk.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b www.academie-sciences.fr, besøkt 20. september 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Svenskt biografiskt lexikon, «Samuel Klingenstierna», Svensk biografisk leksikon-ID 11608[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ (sv) Vetenskapsakademin i Nordisk familjebok (2. utgave, 1921)
- Klingenstierna, Samuel i Herman Hofberg, Svensk biografiskt håndleksikon (andre opplaget, 1906)
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Frängsmyr, Tore (1990). «The mathematical philosophy». The quantifying spirit in the 18th century. 1990: 27-44. Libris: 9731401.
- Rodhe, Staffan (2002). Matematikens utveckling i Sverige fram till 1731. Uppsala dissertations in mathematics, 1401-2049 ; 24. Uppsala: Univ. ISBN 91-506-1603-X. Libris: 8426600. - (del I: Matematikens utveckling i Sverige fram till början av 1700-talet med speciell granskning av hur det oändligt stora och det oändligt lilla uppfattades ; del II : Samuel Klingenstierna : ett studium av hans liv och matematik fram till 1731. Inkluderar sammanfattning på engelska med titeln: Samuel Klingenstierna - a study of his life and mathematics until 1731) [1][død lenke]
- Samuel Klingenstiernas levnad och verk: biografisk skildring. Stockholm. 1919–1925. Libris: 468761.
- Klingenstierna omnämns utförligt i början av kapitel ett, Sjuttonhundratalet i Gårding, Lars (1994). Matematik och matematiker: matematiken i Sverige före 1950 (på svensk). Lund, Sverige: Lund University Press. ISBN 91-7966-271-4. Libris: 7677625., 348 sidor, inbunden. Den engelskspråkiga utgåvan, översatt av Lars Gårding själv, finns inscannad på Google Books.