Hopp til innhold

Sør-Fron kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sør-Fron kirke
OmrådeSør-Fron
BispedømmeHamar bispedømme
Byggeår1792
KirkegårdDet er kirkegård ved kirken
Arkitektur
Periodesenbarokk
ArkitektSvend Halvorsen Aspaas (byggmester)
TeknikkMur
ByggematerialeStein og tre
Beliggenhet
Kart
Sør-Fron kirke
61°33′30″N 9°56′32″Ø
Sør-Fron kirke på Commons
Bilde av Guds navn slik det er skrevet på Sør-Fron kirke.

Sør-Fron kirke, også omtalt som Gudbrandsdalsdomen,[1][2][3] beliggende i Sør-Fron i Gudbrandsdalen er en åttekantet kirke oppført i perioden 1786-1792. Kirken ble bygget som hovedkirke i Fron prestegjeld, men var fra 1864 kirke i Sør-Fron prestegjeld i Hamar bispedømme. Kirken er den eneste sognekirken i prestegjeldet, men i tillegg finnes det en fjellkirke i Espedalen. Kirken rommer 750 personer[4] og er oppført i stein og treverk.

Kunsthistoriker Aton W. Brøgger omtaler den som «århundrets store byggverk» i Gudbrandsdalen,[5] og Sigurd Muri beskriver interiøret som «heilstøypt».[6] Hosar beskriver bygget som ruvende og svært avansert i en norsk målestokk.[4] Harry Fett beskriver den som et «grasiøst anlegg» og mener den er påvirket både av Røros kirke og av treskurd i Gudbrandsdalen.[7] På den tiden var det ønskelig å få hele kirkerommet i samme stil og lite ble flyttet over fra den forrige kirken. Sør-Fron kirkes interiør har en mer organisk helhet enn de eldre kirkene. Prekestolen ble skåret til og malt om.[4] Kirken ligger i en slak dalside der den hvit bygningen med den grønne takrytteren er et kjent landemerke og synlig på lang avstand.[8]

Ifølge Kåre Hosar, som gjorde magisteravhandling om bygget, satte Sør-Fron kirke lite preg på etterfølgende kirkebygging i Gudbrandsdalen, kanskje fordi den store perioden med kirkebygging var over. Grytten kirke er den eneste med Sør-Fron som direkte forbilde: Tømmerkirken på Veblungsnes i Romsdal er noe enklere utformet ved at åttekanten er likesidet, kuppelens trekonstruksjon er synlig fra kirkerommet, og ved at taket er uten knekk. Interiøret i Grytten kirke viser tydelig at Sør-Fron har vært forbildet.[4]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Sør-Fron kirke avvek fra byggeskikken i Gudbrandsdalen både i form og i materiale. Byggmester Aspaas kom fra Røros der den nye kirken var oppført et par år før.[9] Vang kirke har likhetstrekk med Røros kirke, men med mindre utpreget langstrakt form.[10]

Opplysningspresten Hugo Friderich Hiorthøy kan ha vært en viktig pådriver for utforming av Sør-Fron-kirken etter nye prinsipper. Ifølge Skrondal deltok froninger i krigen om Slesvig-Holstein (omkring 1760) og ved militærleiren i Fron var det trolig offiserer ved med tysk bakgrunn.[9] Fogden for Gudbrandsdalen bodde i Sør-Fron til omkring 1770 og tidvis holdt også sorenskriveren til der. Ifølge Kåre Hosar vanlige bønder hadde kontakt ut av distriktet ved at de solge overskudd av korn på Røros, i Trondheim eller på Romsdalsmarkedet.[4]

Den forrige sognepresten i Sør-Fron, David Schiøth, var pensjonert og bosatt i Frederiksberg i København, og kan ha formidlet ideer tilbake til Gudbrandsdalen. Frederiksberg kirke (1734) var den eneste åttekantede kirken i Danmark etter reformasjonen.[8]

Hosar antok at ideer og tegninger kan ha blitt hentet fra ulike steder satt sammen til et hele. Hosar konkluderte med at ideene til de ulike elementene i Sør-Fron kirke er hentet utenfra, men at sammenstillingen til et helhetlig bygg har skjedd lokalt. Hosar antok at det forøvrig er umulig å vite hvem som har formgitt bygget. Klæbu kirke ble oppført i tømmer 1789–1790 og ifølge Hosar på grunnlag av inngående kunnskap om Røros og Sør-Fron kirker.[10]

Lorentz Dietrichson i boken om kirkebygg fra middelalderen og nåtiden skriver «Søndre Frons (Listad) Kirke» og år 1787 som byggeår, med 700 sitteplasser.[11]

Oppføring av kirken ble utsatt på grunn av flommen i 1786, kalt Storofsen. Gårdene i området fikk store skader etter mange jordskred utløst av flomvannet.[12]

Tidligere kirker i Sør-Fron

[rediger | rediger kilde]

Altertavlen fra den tidligere kirken i Sør-Fron, Listadkirken, er nå i Folldal kirke.[4] På Listad sto trolig en stavkirke til 1617 da den ble erstattet av nybygg i reisverk[13] eller stavkirken ble vesentlig ombygget til en korskirke med tverarrmer. Ved søknad i 1770-årene om oppføring av ny kirke heter det at Frons hovedkirke er en gammel bygning i reisverk og den står på et meget sumpigt sted med "ubekvem" grunn. Flere kilder på 1700-tallet omtaler den gamle kirken som oppført med staver eller reisverk.[12]

Ifølge blant andre Gerhard Schøning som reiste gjennom Gudbrandsdalen i 1775 var det en gammeldags stavkirke ombygget til korsform. Schøning roste prekestolen som «prægtig» og nevnte forgyllingen utført i 1706. En rapport fra 1748 viser at kirken hadde spir, sakristi og våpenhus, og bredt med tjære. Den var sognekirke for Sør-Fron fra middelalderen av. I tillegg sto det kapeller på Steig og Kjorstad, og disse sto til nedfalls på 1500-tallet. En kirke på Alme ved Hundorp er nevnt i 1509 og kirkebygget forsvant trolig på 1500-tallet, og det er funnet sikre spor etter gravplass fra rundt år 1000.[14]

Lorentz Dietrichson nevnte et kapell på Steig ved Hundorp. Ifølge Dietrichson ble stavkirken på Listad (Hlidsstaðum) omtalt i år 1270.[15] Dietrichson antok at stavkirken etter reformasjonen ble utvidet med korsarmer.[16] Sør-Fron skal ha hatt flest kirker i Gudbrandsdalen, det kan ha vært opptil åtte kirker samtidig i katolsk tid, trolig var flere private høgendeskirker.[3] Stavkirken hadde trolig svalgang omtalt i skriftlige kilder (1380) som «utskot».[16]

Gravplassen på det forrige kirkestedet på Listad ble avdekket under en flom våren 2013.[17] En arkeologisk undersøkelse i 1982 påviste en kirkegård på området som kalles kyrkjeåkeren på Listad. Kirkestedet var trolig rett ved tunet på Listadgårdene[12]

Kristen Listad skar i 1760 prekestol til Sødorp kirke som en kopi av daværende prekestol i Sør-Fron der han var klokker.[4]

Plan og konstruksjon

[rediger | rediger kilde]

Den er bygget som en bredkirke, altså en kirke som er bredere enn den er lang til. Alteret står på den ene langveggen med hovedinngangen på motsatt side. Vinklene mellom langveggene og hjørneveggene er 145°, mens de andre vinklene er 125°, og mellom veggene er det spenn på 19 og 26 meter. Bygget er oppført i lokal gråstein som lett sprekker opp i rettvinklede blokker (bare til dekorative detaljer er det brukt kleberstein). Til muring og pussing er det brukt kalk blandet med leire. Taket er valmet og har en liten karakteristisk knekk mellom øvre og nedre del. Det store spennet krevde store dimensjoner slik at takkonstruksjonen har et innviklet system av bjelker. Fire vertikale søyler i kirkerommet støtter opp takkonstuksjonen. Den oktogonal grunnformen blir bare brutt av et sakristi oppført som et utbygg av bindingsverk.[10]

Eksteriør

[rediger | rediger kilde]

Kirken er en åttekantet steinkirke i senbarokk og louis seize-stil. Den har firkantet sentraltårn (takrytter), knekket tak og hjørnestilte pilastre. Utvendig er kirken hvitkalket med blå pilastre og grønt tårn. Kirken er en av Norges flotteste 1700-tallskirker. Svend Aspaas fra Røros var kirkens byggmester, men neppe det vi i dag vil kalle arkitekt. Det finnes ingen direkte forbilder i Norge, man må lete på tysk kulturområde for å finne paralleller. Det var en moderne og formfullendt kirke for sin tid med røtter i tysk og dansk kirkearkitektur,[18] blant annet Frederiksberg kirke i Danmark.[19] Røros kirke har samme takform utvendig, men konstruksjonen som bærer taket er ulik.[4] På Røros er åttekantformen orientert som en langkirke, mens Sør-Fron er en bredkirke.[8]

I 1776 ble det gitt kongelig tillatelse til å sett opp en «grundmuret» kirke på prestegårdens grunn tett ved kongeveien. Allmuen kjørte i årene etter frem egnet gråstein til byggingen, men dårlig økonomi gjorde at arbeidet ble utsatt. Folk i Fron var heller ikke fortrolig med slik murarkitektur og hentet da inn hjelp utenfra.[5] Befolkningen i Fron kjente godt til forholdene på Røros gjennom handel med korn, og de fikk i 1786 Aspaas til å lage et overslag over materialbruken ved en steinkirke. I mange henseende er kirken en overraskende moderne og formfullendt kirke for sin tid, med røtter i tysk og dansk kirkearkitektur,[trenger referanse] men med innslag av provinsens forenklinger og misforståelser. Hans kunnskap om muring av høye murer var nødvendig for oppgaven og kunnskap om konstruksjoner av broer kom til nytte ved oppføringen av den enorme takkonstruksjonen. Bygdefolkets takknemlighet ble synliggjort i et sølvbeger som ble gitt til Aspaas «for Froens Hovedkirkes hældige Bygning».

Interiør

[rediger | rediger kilde]
Orgel på galleriet

Kirken er en bredkirke, det vil si at kirkens bredde er større enn lengden. Alteret står på en av kirkens langvegger, rett overfor inngangen. Kirken har prekestolalter, det vil si at prekestolen er innebygget i altertavlen over alteret.[20] Selve prekestolen ble i 1703 opprinnelig skåret til stavkirken.[8] Prekestolen i stavkirken hadde rød og grønn maling og fikk en lys gråblå farge i den nye kirken. Prekestolen i stavkirken var for stor til prekestolsalteret og deler av sidefeltene har blitt skåret bort ved tilpassing. Den gamle prekestolsoppgangen med dør var det ikke plass til.[4]

Kirken er orientert med alteret mot nordøst. Den tradisjonelle orienteringen mot øst var ikke lenger enerådende på 1700-tallet, da kirker i større grad ble orientert etter landskap og veier.

Over inngangsdørene er galleriet utvidet til innbygde pulpiturer. Kirken har gallerier rundt veggene. Det er få lukkede sitteplasser for rangspersoner, slik det er i Røros og Kongsberg kirker, som var mer klassedelte samfunn.[4]

Kirken er innvendig malt med marmorering som etterligning av carraramarmor. Trolig var det Peter Kastrud og sønnen Frederik Petersen som opprinnelig malte kirken. Den nåværende malingen er utført i 1860 av Even Knutsen Sulengshaugen. Det er marmorering av meget høy kvalitet, og imitert stukkdekor i taket.

Tradisjonelt ble kongemonogram plassert på korskillet. Sør-Fron kirke har ikke korskille og monogrammet for Christian VII laget av Kristen Listad er plassert høyt opp på en bjelke.[14] Trolig laget Listad (sammen med broren Halvor Melgaard) søylenes kapiteler og Louis XVI-ornamentene. Listad laget døpefonten i samme stil mens prekestolen (laget i 1703 av Lars Borg) ble gjenbrukt fra stavkirken. Christian VII-monogrammet på en bjelke under taket er laget Listad og ligner mye på et tilsvarende i Fåvang kirke. Trolig syntes kirkebygger Svend Aspaas at monogrammet ikke passet til interiøret forøvrig og plassert det nesten ute av syne.[21]

Inventar

[rediger | rediger kilde]
Prekestolsalteret

Selve prekestolen er en eldre prekestol, laget av Lars Jensen Borg i 1703. Altertavlens maleri er Kristus på korset, malt av Frederik Petersen i 1797. Døpefonten og kongemonogram er utført av treskjæreren Kristen Listad, som var klokker i Fron. Døpefonten er i kleberstein slik det var vanlig i middelalderen i Gudbrandsdalen.[4]

Kirken hadde som den første kirken i Gudbrandsdalen orgel allerede ved åpningen i 1792.[4] Dette stod på et eget galleri over nåværende orgelgalleri, rett overfor prekestolalteret. Det første orgelet ble erstattet i 1873.[4] I 1930 ble det satt inn et elektropneumatisk orgel fra Olsen og Jørgensen.[4] Orgelprospektet ble tegnet av arkitekt Fredrik Pettersen. Dette orgelprospektet er fortsatt brukt til det nåværende orgelet, som er fra 1992 og er et mekanisk orgel med 21 stemmer laget av Marcussen & søn, Danmark.

Kirkegård

[rediger | rediger kilde]

Kirkegården er innhegnet med gråsteinsmur som går inn til kirken på hver side av hovedinngangen, slik at det dannes en monumental kirkebakke. På kirkegården er det bevart en rekke gravminner av kleberstein. I Fron var det utstrakt bruk av klebergravminner i perioden 1800 til omkring 1870, gjerne med akantusdekor, symboler og figurscener og lange innskrifter, til dels med bruk av salmevers og bibelsitater.

Bilder

[rediger | rediger kilde]
  • Foto før 1956 av Jac Brun
    Foto før 1956 av Jac Brun
  • Sett fra nord med kirkegården
    Sett fra nord med kirkegården
  • Hovedinngangen
    Hovedinngangen
  • Detaljer over hovedinngang
    Detaljer over hovedinngang
  • Galleri over inngang
    Galleri over inngang
  • Dekorasjoner i tak
    Dekorasjoner i tak

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Utgaard, Kari (6. mars 2018). «Livets lys i Gudbrandsdalsdomen». Gudbrandsdølen Dagningen (på norsk). Besøkt 21. januar 2023. 
  2. ^ RØEN, OLE MAGNUS (10. januar 2021). «(+) Snart blir det klokkespill til 2,7 millioner ved Gudbrandsdalsdomen: - Vi er klare til å gønne på!». dolen.no (på norsk). Besøkt 21. januar 2023. 
  3. ^ a b Hovdhaugen, Einar (1981). Historisk guide for Midt-Gudbrandsdal. Reiselivslaget. 
  4. ^ a b c d e f g h i j k l m n Hosar, Kåre (1992). Sør-Fron kyrkje. Sør-Fron: Sør-Fron sokneråd. ISBN 8272750643. 
  5. ^ a b Brøgger, A.W. m.fl. (1932): Gudbrandsdalen: gård og kirke. Oslo: Aschehoug.
  6. ^ Sigurd Muri: Norske kyrkjer. Oslo: Samlaget, 1971.
  7. ^ Fett, Harry (1927). Norsk kunsthistorie. Oslo: Gyldendal. s. 52–54. 
  8. ^ a b c d Sørmoen, Oddbjørn (2001). 1700-tallet. Skjønnhetens århundre (serien Kirker i Norge). Oslo: Arfo. 
  9. ^ a b Skrondal, Silje (1999): Sør-Fron kirke. Et forsøk på å beskrive sammenhengen mellom protestantisk kirkearkitektur, teologi og liturgi. Hovedoppgave - Universitetet i Oslo, 1999
  10. ^ a b c Hosar, Kåre (1988): Sør-Fron kirke. Lokal bakgrunn og impulser utenfra. Magisteravhandling i kunsthistorie. Universitetet i Oslo.
  11. ^ Dietrichson, Lorentz (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Kristiania: Malling. s. 44. 
  12. ^ a b c Lorvik, K. (2018). LISTAD KIRKESTED, LISTAD ØVRE GNR. 58, BNR. 1. SØR FRON K., OPPLAND FYLKE. Sikringstiltak ved flomskadet kirkegård. Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU Oppdragsrapport 98/2017. https://niku.brage.unit.no/niku-xmlui/handle/11250/2583821
  13. ^ A.W. Brøgger (1932). Gudbrandsdalen. Norge: Aschehoug. s. 20. 
  14. ^ a b Hosar, Kåre (1992). Sør-Fron kyrkje. Sør-Fron sokneråd. ISBN 8272750643. 
  15. ^ Dietrichson, Lorentz (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. 
  16. ^ a b Dietrichson, L. (Lorentz) (1892). De norske stavkirker. Cammermeyer. 
  17. ^ Lofstad, Ralf (23. mai 2013). «Flommen har gravd fram hodeskaller og beinrester». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 21. januar 2023. 
  18. ^ http://nbl.snl.no/Svend_Aspaas
  19. ^ Skrondal, Silje (1999): Sør-Fron kirke. Et forsøk på å beskrive sammenhengen mellom protestantisk kirkearkitektur, teologi og liturgi. Hovedoppgave - Universitetet i Oslo, 1999
  20. ^ DigitaltMuseum foto av prekestolsalteret 1909
  21. ^ Hauglid, Roar (1950). Akantus, 2: mestrene i norsk treskurd. Norge: Riksantikvariatet. s. 253-267. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Hosar, Kåre: Sør-Fron kirke. Lokal bakgrunn og impulser utenfra. Magisteravhandling i kunsthistorie, Univ. i Oslo 1988.
  • Hosar, Kåre og Fauske, Arne: Sør-Fron kyrkje. 1792-1992., Sør-Fron 1992.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
  • (no) «Sør-Fron kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sør-Fron_kirke&oldid=24704907»