Rudolph Hittmair
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Påtagelig mange vurderinger og beskrivelser av hans personlige egenskaper. Alt uten kilder. |
| Rudolph Hittmair | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. juli 1859[1][2] Mattighofen[2] | ||
| Død | 5. mars 1915[1][2] (55 år) Linz | ||
| Beskjeftigelse | Universitetslærer, katolsk prest (1888–), katolsk biskop (1909–) | ||
| Embete |
| ||
| Søsken | Anton Hittmair | ||
| Nasjonalitet | Østerrike | ||
Rudolph Hittmair (født 23. juli 1859 i Mattighofen i Innviertel i Oberösterreich i Østerrike-Ungarn, død 5. mars 1915 i Linz) var katolsk biskop av Linz. Han døde mens han tok seg av mennesker som led av flekktyfus i fangeleiren i Mauthausen, hvor hovedsakelig italienere og serbere ble internert under første verdenskrig fra 1916 til 1918.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Prest
[rediger | rediger kilde]Hittmair studerte juss i Wien og teologi i Linz, ble presteviet den 29. juli 1888; han tok doktorgraden i Wien og ble katedralpredikant i Linz i 1888, fem år senere professor i pastoral teologi og like etterpå rektor.
Biskop av Linz
[rediger | rediger kilde]Han ble valgt til biskop av Linz 17. mars 1909; valget ble approbert 14. april, og bispevielsen fant sted 1. mai. Hittmair var biskop av bispedømmet Linz fra 1909 til 1915. Hans valg til biskop ble proklamert i Den gamle katedral og ble bispeviet som den første bispedømmebiskopen i den nye katedral. Han ble bispeviet av den apostoliske nuntius tli Østerrike-Ungarn, erkebiskop Gennaro Granito Pignatelli di Belmonte; medkonsekrerende var to hjelpebiskoper i Wien, Laurenz Mayer og Godfried Marschall.
Biskop Rudolph Hittmair var en fremragende taler og predikant, og hans veldedige arbeid ble et eksempel og et krav for hans tids pastorale omsorg.
Som så mange andre hadde utbruddet av første verdenskrig i utgangspunktet utløst patriotiske følelser hos ham. Etter bare noen måneder den 1. august 1914, utnevnte Hittmair imidlertid Balthasar Scherndl til generalvikar for ledelsen av bispedømmet, og viet seg selv nå til omsorgen for sårede og syke.
Hittmair fremmet særlig veldedige og religiøse institusjoner, han utvidet blant annet blindeskoleinstituttets arbeids- og omsorgstilbud. Presteseminaret og gutteseminaret ble brukt som militærsykehus under første verdenskrig og studentene fikk annen midlertidig innkvartering. Han hadde til og med stilt seminaret og gutteseminaret til disposisjon i tilfelle den keiserlige hær ble mobilisert.
Biskop Hittmair hjalp til på De barmhjertige brødres sykehus i Linz, og utdannet seg til sykepleier. Han, som slet med en overdreven frykt for sykdomsfremkallende mikroorganismer og unngikk begravelser på grunn av denne fobien, tok seg nå av pasienter og besøkte serbiske krigsfanger som led av tyfus i Mauthausen-leiren den 10. februar 2015. Der fikk han tyfus og døde som følge av det.
Den 5. mars 1915, årsdagen for hans død, ble han av sanitetsmessige årsaker gravlagt på vanlig måte. Biskop Rudolph Hittmair fant først sitt hvilested i den gamle katedralen i Linz. Etter ferdigstillelsen av den nye katedralen ble hans levninger (så vel som de av de andre biskopene av Linz gravlagt i den gamle katedralen) flyttet til den nye katedralen i 1924.
I henhold til testamentet fikk han sine personlige notater ødelagt.
Publikasjoner
[rediger | rediger kilde]- Die Lehre von der unbefleckten Empfängnis an der Universität Salzburg. Ebenhöch, Linz 1896.
- Der josefinische Klostersturm im Land ob der Enns. Herder, Freiburg im Breisgau 1907.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532–1602) *bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566–1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623–1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649–1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675–1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693–1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744–1820) *1767
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770–1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775–1856) *1822
- Kardinal Carlo Sacconi (1808–1889) *1851
- Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829–1892) *1872
- Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843–1913) *1882
- Kardinal Gennaro Granito Pignatelli di Belmonte (1851–1948) *1899
- Biskop Rudolph Hittmair[3]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Rudolf Zinnhobler: Rudolph Hittmair. In: Neues Archiv für die Geschichte der Diözese Linz. Jahrgang 15, Heft 1, Linz 2002, s. 81–84.
- «Hittmair Rudolf». I Österreichisches Biographisches Lexikon 1815–1950 (ÖBL). Bind 2, Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Wien 1959, s. 338.
- (de) Michael Hanst: «Rudolph Hittmair» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 2, Hamm 1990, ISBN 3-88309-032-8, sp. 901–902.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 7. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Biographisches Lexikon des Landes Österreich ob der Enns, www.literature.at, oppført som Hittmair, Rudolf[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.catholic-hierarchy.org/bishop/ hittmair, lest 12. april 2022
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Rudolph Hittmair – kategori av bilder, video eller lyd på Commons