Hopp til innhold

Roger Joseph Vangheluwe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Roger Joseph Vangheluwe
Født7. nov. 1936Rediger på Wikidata (88 år)
Roeselare
BeskjeftigelseKatolsk prest (1963–2024), kriminell, katolsk biskop (1985–2024) Rediger på Wikidata
Embete
  • Biskop (1984–2010) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUCLouvain
NasjonalitetBelgia
Roger Joseph Vangheluwe på Commons

Roger Joseph Vangheluwe (født 7. november 1936 i Roeselare i Vest-Flandern i Belgia) er en i 2023 laisert katolsk biskop-emeritus av Brugge.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Prest

[rediger | rediger kilde]

Etter å ha studert katolsk teologi og bibelske språk samt matematikk ved Det katolske universitetet i Leuven, ble han ordinert til prest 1. februar 1963. Han var aktiv innen utdanning, sjelesorg og som dekan i sosialt arbeid.

Fra 1968 til 1984 var Vangheluwe professor ved Grootseminarie, presteseminaret for bispedømmet Brugge. Fra 1969 var han biskoppelig vikar for bispedømmets sentraldistrikt (Izegem, Roeselare, Staden og Tielt) og områdets distriktssekretær fra 1977 til 1984.

Biskop av Brussel

[rediger | rediger kilde]

Den 15. desember 1984 ble han utnevnt til 25. biskop av Brugge av pave Johannes Paul II. Erkebiskopen av Mechelen, kardinal Godfried Danneels, bispeviet ham den 3. februar 1985 i Brugge; medkonsekratorer var hans forgjenger Emiel-Jozef De Smedt, hjelpebiskop Eugeen Laridon i Brugge, biskop Jean Huard av Tournai, og hjelpebiskop Rémy Victor Vancottem i Mechelen-Brussel.

Han var president for Kommisjonen for diakoner i den belgiske bispekonferanse. Han var også sekretær for Caritas Catholica Flanders og og for Netwerk Rechtvaardigheid en Vrede). Vangheluwe har utgitt flere bøker. På det tidspunkt han trakk seg var han den lengstsittende biskop i Belgia.

Misbruksanklager, fratreden, sanksjoner

[rediger | rediger kilde]

Etter anklager mot ham om seksuelle overgrep, som han innrømmet medførte riktighet, tilbød Vangheluwe sin fratreden fra embedet. Etter eget utsagn mishandlet han en nevø gjentatte ganger; dette skjedde før og etter hans bispeordinasjon i 1985.[1] Den 23. april 2010 ble hans begjæring om fratredelse iht. 401 § 2 CIC (sykdom eller andre alvorlige årsaker) innvilget av pave Benedikt XVI.[2]

Ifølge medieoppslag innvilget pave Benedikt XVI fratredelsesbegjæringen én time etter at den innløp, og dermed usedvanlig raskt. Presidenten for den belgiske bispekonferanse, erkebiskop André-Joseph Léonard, sa på dagen for avskjedsanmodningen at de belgiske biskopene ville ha søkt Vatikanet om rettslig prosess for å få ham bort fra embedet dersom biskop Vangheluwe ikke selv hadde tilbudt sin avgang.

Den 14. april 2011 innrømmet Vangheluwe i et intervju å ha misbrukt også en annen nevø seksuelt. Han hadde da også betalt offerets familie store summer for å holde stille. På tidspunktet for denne tilståelse bodde Vangheluwe i et kloster i Loire-dalen i Frankrike etter oppfordring fra Vatikanet.[3] I det samme intervjuet, som utløste forargelse i Belgia, hevdet biskopen at han ikke var pedofil. I de nevnte tilfellene kunne det iikke reises tiltale fordi mishandlingen av de to nevøene var foreldet ifølge belgisk lov.[4]

I august 2012 ble det satt i gang en etterforskning av andre mulige seksuelle overgrep. Temaet for undersøkelsene var påstanden om at Vangheluwe hadde misbrukt et fosterbarn i Loker, et distrikt i Heuvelland i Vest-Flandern, på 1990-tallet, noe Vangheluwe benektet.[5] Utfallet av undersøkelsen er ikke kjent.

Tidlig i september 2010 foreslo biskopen som etterfulgte ham i Brugge, Jozef De Kesel, for Vangheluwe at han skulle be om å ble laisert.[6] Etter anordning fra Troskongregasjonen i Vatikanet i 2011, fikk Vangheluwe ikke oppholde seg i hjemlandet, måtte gjennomgå åndelig og psykologisk evaluering av en ekspert utnevnt av Den hellige stol, og fikk ikke lov til å utøve prestetjeneste offentlig. I dette tilfellet er disiplinære tiltak forbeholdt Troskongregasjonen og til syvende og sist paven selv. Ifølge en pressemelding fra Den hellige stol i 2011 var det igangsatt en helhetlig vurdering av situasjonen, men en avgjørelse ville fortsatt ta noe tid.[7] Dersom saken fikk et utfall, er det ikke kjent noen detaljer.

Den 20. mars 2024 ble Roger Vangheluwe laisert av pave Frans.[8]

Publikasjoner i utvalg

[rediger | rediger kilde]
  • Hebben wij nog principes? CCV-Parochiale Animatie Roeselare, 1977 (vastenbezinning).
  • Van hart tot hart. Een woord aan mijn broeder-priester. Lannoo, Tielt, 1990.
  • Iets moois voor God. Ontmoeting met Jonge Kerken en missionarissen in Azië. 20 augustus - 17 september 1991. 1991 (reflecties en bezinningen bij een pastorale reis in Azië).
  • Wat wij geloven, een kleine inleiding op het katholieke geloof. 1992.
  • Het Mirakel van Vlaanderen. Vier moet branden. 1993 (over de overbrenging van het stoffelijk overschot van Constant Lievens naar Ranchi in oktober-november 1993).
  • Jezus ontmoeten in Woord en Brood. Een aanreiking bij het gelovig vieren van de eucharistie. 1994.
  • Hoe wij bidden. Suggesties bij het christelijke gebed. 1996.
  • Zo leven wij. Christen zijn in 2000. 1999.
  • Matteüs aan het woord. Halewijn, Antwerpen, 2001.
  • Voor een rustig ogenblik. Halewijn, Antwerpen, 2005 (bundeling van twintig teksten eerder in Kerk+Leven verschenen).
  • Zeg dan ‘Vader'. Halewijn, Antwerpen, 2006.
  • Maria, Moeder van het leven. Halewijn, Antwerpen, 2006.

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Robert Wielaard: |wayback=20100425035055 Roger Vangheluwe, Belgian Bishop, Quits Over Abuse; The Huffington Post, 23. april 2010.
  2. ^ Rinuncia del Vescovo di Brugge (Belgio); Bollettino, 23. april 2010.
  3. ^ Entrüstung in Belgien, Katholische Nachrichtenagentur, 15. april 2011
  4. ^ NYtimes.com
  5. ^ Belgien: Ordensschwestern verteidigen Ex-Bischof Vangheluwe, Domradio, 17. august 2012
  6. ^ Katholische Presseagentur, Wien: Knalleffekt: Belgische Kirchenführer legen Vangheluwe Laisierung nahe; kath.net, Melding 9. september 2011
  7. ^ Statement by the Director of the Holy See Press Office
  8. ^ Missbrauch: Bischof aus Klerikerstand entlassen på vaticannews.va av 21. mars 2024
  9. ^ www.catholic-hierarchy.org vang, lest 7. februar 2022
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Roger_Joseph_Vangheluwe&oldid=24351543»