Riksvei 13 krysser den nedre delen av Låtefossen på ei steinhvelvbru. Broen inngikk i hovedveiforbindelsen mellom Østlandet og Vestlandet igangsatt i 1857. Broen var ferdig i 1859 og det første store prosjektet langs traseen. Vannspruten fra fossen gjør at veibanen nesten alltid er våt. Låtefoss bru ble i 1940-årene utvidet med om lag to meter for å ta unna den økende biltrafikken. Den asfalterte kjørebredden ble da 5,5 meter.[2]
Før 1992 hadde veien delvis en annen og vestligere trasé mellom Sand og Voss. Den gikk samme vei Sandnes–Jørpeland–Tau–Hjelmelandsvågen–Nesvik–Sand. Herfra fulgte den fergen til Ropeid og nordover til Sauda hvor veien hadde et avbrudd (her skulle den gå videre langs den planlagte Nordstøldalsveien til Etne). Veien mellom Sand og Horda ved Røldalsvatnet var til da riksvei 46.
Da Fjærlandstunnelen ble åpnet 1986 ble riksvei 5 flyttet dit, og strekningen mellom Førde og Dragsvik ble del av riksvei 13, strekningen Dragsvik–Vadheim ble riksvei 55.
Strekningen mellom Solheim (Solheimsvik) og Nesflaten ved Suldalsvatnet, som altså var riksvei 46 fram til 1992, ble ferdigstilt rett før jul 1978. Fram til da gikk trafikken over Suldalsvatnet med ferge. Den siste ferga var M/S «Suldalsporten».
Goteviktunnelen (2,9 km) ved Vangsnes ble offisielt åpnet 19. januar 2021.[5] Tunnelen ble blant annet begrunnet med rasfare.[6]
Den 31. desember 2019 ble de 14 kilometer lange undersjøiske Ryfylketunnelen åpnet. Fortsettelsen gjennom Hundvågtunnelen åpnet 22. april 2020, og dette medfører at riksvei 13 nå går denne veien til E39 i sentrale Stavanger. Strekningen Solbakk–Oanes ble fylkesvei 523, veien Lauvvik–Hølefylkesvei 508, veien Høle–Hogstad kommunal vei og Hogstad–Sandnes fylkesvei 516.
Tunsbergtunnelen åpnet i 2011. Hovedtraseen for riksvei 13 mellom Granvin og Vossevangen ble da ført utenom det bratte og trange partiet i Skjervet med Skjervefossen. Den gamle traseen regnes som arm av riksvei 13.[7][8] Tunnelen er en del av Vossapakko.[9] Den gamle strekningen forbi Skjervet ble utbedret i 2016 som ledd i Nasjonale turistveier.[10] Rasteplassen ved Skjervsfossen ble i 2016 tildelt arkitekturprisen Small Spaces Award.[11]
Jobergtunnelen åpnet i 2017 og den leder tunnelen utenom bebyggelsen på Nedre Seim/Vassenden ved øvre ende av Granvinsvatnet. På grunn av ras fra det bratte Joberget ble tunnelen, som opprinnelig var planlagt til 400 meter bak bebyggelsen, forlenget til 1 900.[12]
Mellom Kinsarvik og Bjotveit har veien vært smal etter moderne standard med problemer for bobiler, lastebiler og busser å møtes. Særlig i om sommer har det vært en del kø med flere timer stillstand. Til 2024 ble vei utvidet og rettet ut på deler av strekningen slik at den fyller krav til gul stripe. Deler av strekningen er (per 2024) lysregulert på det smaleste partiet for å unngå kork.[13]
Riksvei 13 er til dels smal. Smalest er den fra Håra i Odda til fylkesgrensen, og fra Lovraeidet i Suldal til grensen Suldal–Hjelmeland, der det er til dels ned til 4 meter dekkebredde.[15]
Det finnes flere smalare parti på strekningen Kinsarvik–Bu (3,53 meter på det smaleste).[16]
Strekningen Sand–Erfjord (i Ryfylke) og Bjortveit–Odda (i Hardanger) kom i 2018 på henholdsvis tredje og sjette plass i NRKs uoffisielle kåring av «Norges verste veg».[17] Det er mange tunneler over 100 m lengde uten belysning på riksvei 13, hovedsakelig i Suldal kommune, og det har vært kritikk i NRK mot det.[18]
I sommersesongen har det i perioder vært trafikkork langs Sørfjorden særlig på strekningen Bjotveit–Kyrkjenes (i Kinsarvik).[19] I sommersesongen skyldes liten fremkommelighet blant annet turisttrafikk med en del busser. Trafikken økte vesentlig etter at Hardangerbrua åpnet. Strekningen havnet på 8. plass i NRKs uoffisielle kåring (i 2018) av Norges verste vei.[20][21] I denne region ligger Trolltunga som har blitt vurdert høyt i internasjonal media som turistattraksjon. Bobiler og vogntog kan få det umulig å møtes uten å bakke, men det blir ikke lett da andre biler står bakpå.[22] Veien Skare–Odda er en del av en av veiene Oslo–Bergen, den som går gjennom Jondalstunnelen og har blitt brukt mer etter 2018 da bompenger opphørte.
Sommeren 2022 ble veien stengt to ganger i flere dager etter to store steinras ved Okslatunnelen.[23][24]
Mellom Bondeviki–Fardal i Sogndal kommune skal 3 kilometer av eksisterende vei utbedres til normal standard for riksveier.[25]
Nasjonal transportplan 2022–2033 nevner rv. 13 Skare–Sogndal. Regjeringen planlegger å overføre utbygging av denne strekningen til Nye Veier.[26][27] Prioritert innenfor perioden blir Kinsarvik–Kyrkjeneset–Bjotveit og Jøsendal–Odda–Tyssedal og evt senere Vikafjellstunnelen. Ifølge Nasjonal transportplan 2022–2033 skal også Rødsliane–Lovraeide bygges om inkludert en 4 km tunnel.[28]
Veien over Vikafjellet er utsatt for snø og skred. Vintersesongen 2014–2015 var Vikafjellet stengt i 1 700 timer.[32] Omkjøring kan gjøres Dragsvik–Sogndal–Lærdalstunnelen, hvilket er 87 km lengre. Gjennomsnittlig daglig trafikk over Vikafjellet (målt ved Storehaugtunnelen) var i årene 2010–2018 omkring 500 kjøretøy, av dette var rundt 13 % tungtrafikk. I juli var trafikken opp mot 1 200, i desember–februar var trafikken under 200.[33]
^Brekkhus, Arve (19. januar 2021). «Tirsdag åpner rv. 13 Vik-Vangsnes - se åpningsseremonien med samferdselsministeren her». www.bygg.no (på norsk). Besøkt 30. juli 2021. «Goteviktunnelen i Vik i Vestland fylke har allerede vært åpen for trafikk siden 9. desember. Hovedpoenget med tunnelen er å fjerne trafikken fra det rasfarlige og smale partiet gjennom Galden, og veianlegget ble derfor tatt i bruk i bruk så fort som det var mulig.»
^«Rv. 13 Tunsbergtunnelen». Statens vegvesen. 3. mai 2017. Arkivert fra originalen 14. januar 2021. Besøkt 8. januar 2021. «Strekninga hadde svært dårleg standard: smal veg med ujamn kurvatur, dårleg bæreevne; stor stigning (Skjervet); høgare ulukkestal enn normalt; dårleg tilbod for gåande og syklande; stor fare for ureining av verna vassdrag ved ulukker på rv.13.»
^«Skjervet». Statens vegvesen. Arkivert fra originalen 9. januar 2021. Besøkt 8. januar 2021. «Rasteplassen på Hardangervegen, som er ein del av attraksjonen Nasjonale turistvegar, er rusta opp med stiar og trapper til naturvandring, utsiktspunkt, kvile– og rasteplassar og eit unikt servicebygg.»
^Turistveger, Nasjonale. «Hardanger - arkitekturpris til Skjervsfossen». www.nasjonaleturistveger.no (på norsk). Arkivert fra originalen 10. januar 2021. Besøkt 8. januar 2021. «Det er britiske World Architecture News som deler ut prisen. Totalt 1379 prosjekt fra 72 land i 22 kategorier var vurdert. Skjervsfossen fikk prisen i kategorien permanent installasjon.»
^«Rv. 13 Jobergtunnelen». Statens vegvesen (på norsk nynorsk). 1. november 2018. Arkivert fra originalen 12. januar 2021. Besøkt 8. januar 2021. «Tunnelen i det gamle planforslaget låg opphavleg inne i same pakke som ein 400 meter lang miljøtunnel bak busetnaden i Øvre Granvin. Denne vart tatt ut av Vossapakko fordi det i 2007 gjekk ras like aust om planlagt tunnelpåhogg ved Granvinsvatnet, og ein såg at det var naudsynt å byggje ein betydeleg lengre tunnel på ca. 1900 meter forbi det rasfarlege Joberget.»
^Aarekol, Ingrid (20. juli 2019). «– Ekstrem situasjon på kaos-strekning – politiet sto i kø i halvannen time». NRK. Besøkt 20. mai 2020. «Politioverbetjenten kaller strekningen for en problemstrekning, og det er ikke for ingenting. Problemer med kø og kork i området, særlig på sommerstid er et tilbakevendende problem. Ifølge Torsnes er problemet ekstremt i år.»
^Hauso, Tale (22. april 2018). «Teikna er tydelege på kvifor riksvegen gjennom Hardanger kan bli kåra til «Norges verste veg».». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 20. mai 2020. «Etter at Hardangerbrua kom i 2013, har trafikken på riksvegen langs Sørfjorden auka kraftig. Særleg med Trolltunga som trekkplaster på strekninga, kan høgsesongen bli heftig og håplaus å ferdast på. Når bilane møtest på dei smale partia, hopar trafikken seg opp og ingen kjem seg verken fram eller tilbake.»