Hopp til innhold

Ricardo J. Vidal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ricardo J. Vidal
Født6. feb. 1931Rediger på Wikidata
Filippinene
Død18. okt. 2017Rediger på Wikidata (86 år)
Cebu City
BeskjeftigelseKatolsk prest (1956–), katolsk biskop (1971–) Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetFilippinene
Våpenskjold
Ricardo J. Vidals våpenskjold
Ricardo J. Vidal på Commons

Ricardo Tito Jamin Vidal (født 6. februar 1931 i Mogpog på Marinduque på Filippinene,[1] død 18. oktober 2017[2] i Cebu City) var en av Den katolske kirkes kardinaler, og erkebiskop av Cebu. I 1971 ble han utnevnt til koadjutorbiskop for bispedømmet Malolos i provinsen Bulacan. I 1973 ble han erkebiskop av Lipa i provinsen Batangas. I 1981 utnevnte pave Johannes Paul II ham til koadjutor-erkebiskop i Cebu, og ett år etter overtok han erkebispestolen alene. Ricardo Vidal ble kreert til kardinal i 1985. Han var president for den filippinske bispekonferanse fra 1985 til 1987, og spilte en vesentlig rolle under begivenhetene i 1986 da president Ferdinand Marcos til slutt ble tvunget til å gå av.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Ricardo Vidals foreldre var Faustino S. Vidal fra Pila i Laguna og Natividad Jamin fra Mogpog, og var den femte av seks søsken. I 1937 mottok Vidal sin første hellige kommunion ved Den internasjonale eukaristiske kongress.[3] Han fikk sin første skolegang ved Mogmog Elementary School.[1]

Vidal gikk på gutteseminaret Most Holy Rosary (nå Our Lady of Mount Carmel Seminary) i Sariaya i Quezon og så ved Saint Francis de Sales Seminary i Lipa i Batangas der han studerte filosfi. Han studerte også teologi ved San Carlos Seminary i Makati ved Manila.[1][4]

Prest

[rediger | rediger kilde]

Vidal ble diakonviet den 24. september 1955 og presteviet den 17. mars 1956 i Lucena i Quezon av biskop Alfredo Obviar[1], Han ble så spiritual ved Our Lady of Mount Carmel Seminary i Sariaya.

Biskop

[rediger | rediger kilde]
Provinsen Cebu, som i sin helhet dekkes av erkebispedømmet Cebu, hadde 4.875.000 katolikker i 2016, det vil si 88,2% av befolkningen.

Han ble utnevnt til koadjutorbiskop i Malolos den 30. november 1971[1], og ble bispeviet av erkebiskop Carmine Rocco, apostolisk nuntius til Filippinene. Under to år etter ble han utnevnt til erkebiskop av Lipa av pave Paul VI. Pave Johannes Paul II utnevnte Vidal til koadjutor-erkebiskop av Cebu i 1981; han ble ordentlig erkebiskop 24. august 1982, etter kardinal Julio Rosales.

Vidal samarbeidet ofte med erkebiskop Teofilo Camomot (1914–1988), som hadde trukket seg tilbake fra bispegjerningen og virket likesom en alminnelig sogneprest i Cebu City og senere i Carcar i Cebu, og bar etter hans død vitnemål om dennes påstått heroiske dyder og mirakuløse virke.[5] Det ble i 2010 igangsatt av Vidal, en kirkelig granskning av Camomot med tanke på en eventuell salig- og helligkåring, en prosess som i 2017 fortsatt pågikk.

Vidal bidro også til å opprette Catechist Missionaries of St. Theresa, et katolsk ordenssamfunn.

Vidal var president for Catholic Bishops' Conference of the Philippines (CBCP) fra 1986 til 1987, og ble formann for CBCP-Episcopal Commission on the Clergy i 1989. Han innehadde også sentralt verv i Federation of Asian Bishops' Conferences (1985 til 1994). Han deltok ved flere romerske bispesynoder, om forsoning i 1983, den ekstraordinære synode i 1985, om prestene i 1991, og ordenslivet i 1994, og var presidentdelegat ved synoden og lekfolket i 1989. Gan vcar også medlem av synodens permanente råd fra 1989 til 1994.

Vidals medvirkning i Den romerske kurie omfattet medlemskap i Kongregasjonen for folkenes evangelisering, kongregasjonen for det katolske utdannelsesvesen og det pavelige råd for den pastorale omsorg for helsearbeidere.[6]

Kardinal

[rediger | rediger kilde]

Den 25. mai 1985[7] ble han kardinalprest til tittelkirken Ss. Pietro e Paolo a Via Ostiense, og var en av deltagerne ved pavevalget i 2005 som valgte pave Benedikt XVI,[8] Han var den eneste filippinske kardinal ved denne konklaven; den andre filippinske stemmeberettigede som kunne ha deltatt, kardinal Jaime Sin, var for helsesvekket til å være med.

Fra 1986 hadde han, om enn som et mindre sentralt aspekt, et engasjement for filippinske katolikker i Norge. Hans engasjement for filippinske katolikker i Norge vedvarte livet ut.

I 2004 skapte kardinal Vidal på nytt internasjonale overskrifter. For å oppfordre til kortere prekener, ga han alle prestene i sitt bispedømme en vekkerklokke i gave. For kirkegjengere kunne lange prekener «bli til katastrofe», sa kardinalen som var kjent for sine korte prekener.[9]

Lederskap på Filippinene

[rediger | rediger kilde]

Kardinalene Jaime Vidal og kardinal Jaime Sin (Manila) støttet den filippinske «People Power Revolution» i 1986. Som erkebiskop av Cebu og president for Catholic Bishops' Conference of the Philippines anførte Vidal resten av de filippinske biskoper med en fellesserkæring rettet mot regjeringen og de kunngjorte resultater av valget.[10]

I 1989 bad president Corazon Aquino kardinalen om å overbevise general Jose Comendador, som var velvillig innstilt overfor opprørsstyrker som kjempet mot hennes regjering, om å overgi seg uten kamp. Hans megling og intervensjon avstyrte det som kunne ha endt med et blodig kupp.[11]

I 2001, under det årets «People Power Revolution», overbeviste kardinal Vidal president Joseph Estrada om å fratre sitt embede.[12] Estrada ble senere tatt i forvaring. Vidal skrev da sammen med senator Manny Villar og House Speaker Jose de Venecia Jr. et brev til president Gloria Macapagal Arroyo om å benåde Estrada i «den nasjonale enhets og i forsonings ånd». Estrada ble frigitt i 2007.[13]

Alderdommen

[rediger | rediger kilde]

Kardinal Vidal trakk seg med pave Benedikt XVIs tillatelse tilbake fra embedet som erkebiskop av Cebu den 15. oktober 2010. Han ble etterfulgt av erkebiskop Jose S. Palma av Palo, som ble innsatt 13. januar 2011.

Vidal besluttet seg for å tilbringe sine eldre år i bostedsområdet Sto. Niño Village i Cebu City, i en residens i Cardinal Street (alle gater i området er oppkalt etter småfugler, som kardinaler). han deltok etter evne ved messer og tilstelninger i Cebu, også i fjerntliggende deler av den langstrakte provinsen. Han deltok ikke ved pavevalget i 2013 som valgte den argentineske pave Frans; pavevalgsordningen reserverer konklavedeltakelse til kardinaler under 80 år.

Hans helse fikk stadig flere utfordringer særlig fra 2014.[14]

Han døde om morgenen 18. oktober 2017 på Perpetual Succour Hospital i Cebu City.[14][15]

Heder

[rediger | rediger kilde]

Vidal fikk høye anerkjennelser fra det offisielle Filippinene. Den 7. desember 2010 skjedde ved det filippinske senats Resolution No. 306: «It is resolved by the Senate, to honor Ricardo Cardinal Vidal, Archbishop of Cebu, for his service to the people of Cebu, providing spiritual leadership and inspiration, helping the community avert or survive several crises and conflicts, often acting as a peacekeeper and giving the voice of moderation amid clashing views and interests in local and national issues.».[16]

Han fikk også lignende heder fra det filippinske Representantenes hus (House Resolution 593) samme år.[17] Provinsen Cebu gav ham den høyeste utmerkelse som provinsen hadde å gi, The Order of Lapu-lapu.[18] Byene Cebu og Talisay gjorde ham til «adopted son».[19]

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e «Ricardo J. Cardinal Vidal, D.D.». CBCP Online. Catholic Bishops' Conference of the Philippines. Arkivert fra originalen 18. oktober 2017. Besøkt 18. oktober 2017.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 3. mars 2016. Besøkt 18. oktober 2017. 
  2. ^ «È morto il cardinale Vidal. Il Papa: “Promotore di dialogo e pace nelle Filippine”». LaStampa.it (på italiensk). 18.10.2017. Besøkt 21. oktober 2017. 
  3. ^ «Cardinal Vidal as one of the First Communicants». International Eucharistic Congress 2016. 6. juli 2014. Besøkt 18. oktober 2017. 
  4. ^ Bueza, Michael (18. oktober 2017). «Cebu Archbishop Emeritus Ricardo Cardinal Vidal». Besøkt 18. oktober 2017. 
  5. ^ «A man who learned to give it all | Cebu Lifestyle, The Freeman Sections, The Freeman». philstar.com. 15. mai 2011. Besøkt 20. mars 2016. 
  6. ^ «Ricardo J. Cardinal Vidal, D.D». Cbcponline.net. Arkivert fra originalen 3. mars 2016. Besøkt 20. mars 2016.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 3. mars 2016. Besøkt 18. oktober 2017. 
  7. ^ Schanche, Don A. "2 Americans Among Cardinals: Pope Installs 28 New 'Princes of the Church'". Los Angeles Times, 26 May 1985. Retrieved on 23 May 2013.
  8. ^ BBC. "Cardinals taking part in the vote". 17 April 2005. Retrieved on 23 May 2013.
  9. ^ Filippinene: Kardinal Vidal (86) død, katolsk.no, 18. oktober 2017
  10. ^ «Post-Election Statement». Cbcponline.net. 13. februar 1986. Arkivert fra originalen 23. september 2015. Besøkt 20. mars 2016.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 23. september 2015. Besøkt 18. oktober 2017. 
  11. ^ «cardinal vidal says dialogue helped limit bloodshed during coup». ucanews.com. 12. desember 1989. Besøkt 20. mars 2016. 
  12. ^ Marlen Limpag (18. oktober 2013). «Cardinal Vidal recounts many roles as Cebu archbishop». MyCebu.ph. Besøkt 20. mars 2016. 
  13. ^ «Former President Estrada leaves prison, thanks Cardinal Vidal». AsiaNews.it. 26. oktober 2007. Besøkt 18. oktober 2017. 
  14. ^ a b Mayol, Ador Vincent (18. oktober 2017). «Cebu Archbishop Emeritus Ricardo Cardinal Vidal, 86». Inquirer Visayas. Besøkt 18. oktober 2017. 
  15. ^ «Peacemaker friend Cardinal Vidal, Cebu Sun-Star, 18. oktober 2017». Arkivert fra originalen 24. oktober 2017. Besøkt 30. mai 2019. 
  16. ^ «Senate Resolution No. 306 HONORING RICARDO CARDINAL VIDAL». senate.gov.ph. 7. desember 2010. Besøkt 14. juli 2016. 
  17. ^ «Del Mar seeks House recognition for Vidal». Philippine Star. 12. november 2010. Besøkt 14. juli 2016. 
  18. ^ «Vidal to get province's highest honor». Philippine Star. 7. august 2010. Besøkt 14. juli 2016. 
  19. ^ «Vidal is now Talisay's adopted son». Philippine Star. 20. november 2010. Besøkt 14. juli 2016. 
  20. ^ www.catholic-hierarchy vidalrj, lest 14. desember 2021

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Jose Eleazar, Reynes Bersales: Via Veritatis: The Life and Ministry of Ricardo J. Cardinal Vidal, 2010, ISBN 971937215X

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ricardo_J._Vidal&oldid=24152587»