Carmine Rocco
| Carmine Rocco | |||
|---|---|---|---|
| Født | 12. apr. 1912 Camigliano | ||
| Død | 12. mai 1982 (70 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1936–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Pontificia Ecclesiastica Academia Gregoriana | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1982) Kongedømmet Italia (1912–1946) | ||
Carmine Rocco (født 12. april 1912 i Camigliano i provinsen Caserta i Italia, død 12. mai 1982 i Roma) var en katolsk erkebiskop og pavelig diplomat.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Prest
[rediger | rediger kilde]Carmine Rocco ble presteviet den 26. juli 1936 og ble inkardinert i bispedømmet Calvi e Teano.[1] Som forberedelse til den diplomatiske karriere ble han sendt til Det pavelige diplomatakademi i Roma i 1937.[2] Fra 1939 til 1946 var han utplassert til nuntiaturet i Frankrike, som fra desember 1944 var ledet av erkebiskop Angelo Roncalli, den senere pave Johannes XXIII. Han virket ved nuntiaturet i Argentina fra 1946 til 1949, i Roma ved Statssekreteriatet fra 1953 til 1956 og ved nuntiaturet i Brasil fra 1956 til 1959.[1]
Biskop, nuntius til Bolivia
[rediger | rediger kilde]Pave Johannes XXIII, som kjente ham fra sin tid som nuntius i Paris, utnevnte ham den 5. oktober 1961 til titularerkebiskop av Iustinianopolis in Galatia og gjorde ham til apostolisk nuntius til Bolivia. Han ble bispeviet den 12. november 1961 av kardinalstatssekretær Amleto Giovanni Cicognani; medkonsekrerende var kurieerkebiskop Angelo Dell'Acqua og biskopen av Calvi e Teano, Matteo Guido Sperandeo.
I La Paz grunnla han i 1966 det nye store presteseminariet. Han grunnla et katolsk universitet og deltok fra 1962 til 1965 på alle fire sesjoner i det annet vatikankonsil.
Nuntius til Filippinene
[rediger | rediger kilde]I 1967 utnevnte pave Paul VI ham til apostolisk nuntius til Filippinene, Asias da eneste katolske land. Også i dette tilfellet var det et land hjemsøkt av konflikter, styrt av den gradvis mer diktatoriske president Ferdinand Marcos, med tilstedeværelse av muslimer som fra noen øyer i sør kidnappet katolikker for løsepenger.
Den 27. november 1970 mottok han pave Paul VI, som gjestet landet. Han var ved hans side da paven ble angrepet av en forvirret boliviansk surrealistisk maler forkledd som prest, Benjamín Mendoza y Amor Flores, som forsøkte å stikke ned paven med en kris, en slags dolk. Rocco fulgte ham på det tredagers pastoralbesøket der pave Paul VI ordinerte 180 prester, besøkte fattige, innviet den første katolske kringkasteren, Radio Veritas og ble hyllet av filippinere.
Nuntius til Brail
[rediger | rediger kilde]I 1973 ble han apostolisk nuntius til Brasil. Hans tid der var år preget av dype sosiale omveltninger som spredte seg over store deler av det latinamerikanske kontinent og også den katolske kirke der. Brasil var regjert av et rigid militærdiktatur med dødspatruljer som slo til mot det som ble oppfattet som farlig opposisjon. Under hans periode der ble det opprettet 30 nye bispedømmer og 20 territoralprelaturer, og det ble utnevnt 122 biskoper.
Denne tiden så fremveksten av splittelse i kirken, og av for eksempel frigjøringsteologien. Erkebiskopen klarte å unngå at det oppstod åpne brudd.
I 1980 besøkte pave Johannes Paul II landet på et ti dager langt pastoralbesøk på kryss og tvers i landet. Erkebiskop Rocco fulgte med på de meste, men var på den tid begynt å slite med sykdom.
Carmine Rocco ble til slutt bragt til Roma for sykehusbehandling, og døde den 12. mai 1982.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Kardinal Gaetano de Lai (1853–1928) *1911
- Kardinal Raffaele Carlo Rossi (1876–1948) *1920
- Kardinal Amleto Giovanni Cicognani (1883–1973) *1933
- Erkebiskop Carmine Rocco (1912–1982) *1961[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Valeriano, Franco. «Bellona Ieri e Oggi». Capua Online (på italiensk). Arkivert fra originalen 27. februar 2005. Besøkt 4. mai 2020.
- ^ «Pontificia Accademia Ecclesiastica, Ex-alunni 1900 – 1949» (på italiensk). Det pavelige diplomatakademi. Besøkt 3. mai 2020.
- ^ www.catholic-hierarchy rocco, lest 12. mars 2021