Hopp til innhold

Rauchbier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aecht Schlenkerla Rauchbier Märzen (Bamberg)

Rauchbier (tysk, «røykøl») er en ølspesialitet som lages i Bamberg-området i Franken i Tyskland.[1] Det er et mørkt lagerøl som har en karaktistisk røyksmak. Smaken skyldes at maltet røykes ved å tørkes over åpen ild av bøkeved. Styrken på røykkarakteren varierer betydelig, fra kraftig til mer subtil. I gammel tid var det vanlig å tørke malt over åpen ild, slik at historisk har mange øl hatt røyksmak,[2] men med tiden lærte man å malte uten at røyken kom i direkte kontakt med kornet. Det var likevel først på 1700- og 1800-tallet at det ble vanlig å bruke malterier som ikke røkte maltet. Noen tradisjonelle nordiske gårdsøl som stjørdalsøl[3] og gotlandsdricke[4] er fortsatt røkt.

I Bamberg-regionen sluttet man aldri med å røke maltet, og området er i dag berømt for sitt rauchbier. Den viktigste produsenten er Brauerei Heller-Trum, som produserer de kjente Schlenkerla-ølene, men det er flere produsenter både i Bamberg og i området rundt.[1] Smaken er temmelig utfordrende for den som ikke er vant til den, og i Bamberg sies det at man må drikke fire liter røykøl før man begynner å like det.[5]

Med mikrobryggerirevolusjonen har røyksmak i øl begynt å vende tilbake, og en rekke mikrobryggerier utenfor Tyskland lager i dag både rauchbier og øl av andre typer med røykmalt i. Det skilles mellom rauchbier, den tyske øltypen assosiert med Bamberg, og røyksmak i øl generelt.[6] En lang rekke portere og stouts lages i dag med røykmalt (ofte kalt smoked porter), og det finnes øl av andre typer med røyksmak. Heller-Trum produserer f.eks. også en Rauchweizen, som ikke regnes som en rauchbier, men en hefeweizen med røyksmak.

Noen tyske rauchbier fra Bamberg-området er:

  • Schlenkerla Märzen
  • Spezial Lager
  • Drei Kronen Stöffla

Noen eksempler på norske røykøl er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b The Oxford Companion to Beer. Oxford University Press. 1. januar 2012. s. 687. 
  2. ^ Garshol, Lars Marius (2016). Gårdsøl - det norske ølet. Oslo: Cappelen Damm. s. 39–45. ISBN 9788202517465. 
  3. ^ Garshol, Lars Marius (2016). Gårdsøl - det norske ølet. Oslo: Cappelen Damm. s. 23–33. ISBN 9788202517465. 
  4. ^ Garshol, Lars Marius (2020). Historical Brewing Techqniues. Boulder, Colorado: Brewers Publications. s. 23–33. ISBN 9781938469558. 
  5. ^ Jackson, Michael (1988). Den store ølboka. Oslo: Pegasus Forlag. s. 58. ISBN 8244200006. 
  6. ^ The Oxford Companion to Beer. Oxford University Press. 1. januar 2012. s. 737. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]