Standard Missile

RIM-66 SM-2MR
Type:		overflate-til-luft
Varianter:		RIM-66 Standard RIM-67 Standard RIM-156 Standard RIM-161 Standard SM-6 ERAM

Standard Missile er flere forskjellige luftvernmissiler (SAM) utviklet for den amerikanske marinen. De første ble produsert av General Dynamics, men de fleste varianter er utviklet av Standard Missile Cooporation, et fellesforetak mellom Hughes og Raytheon. Missilet ble utviklet for å erstatte RIM-2 Terrier og RIM-24 Tartar missiler som var utplassert på amerikanske skip i 1950-årene.

Standard Missile 1 (SM-1MR/SM-1ER)

Standard Missile 1 ble utviklet for å erstatte RIM-24 Tartar missilet. Det ble produsert fra 1967 til 1983. Missilet ble byttet ut med Standard Missile 2 på skip i den amerikanske marinen, men er fortsatt i bruk hos flere andre mariner rundt om i verden.

Varianter

• RIM-66A (SM-1MR):
  • Block I – Den første serievarianten
  • Block II og III – Småjusteringer i forhold til Block I
  • Block IV – Den første masseproduserte varianten
• RIM-66B (SM-1MR Block V): Oppgradert autopilot, rakettmotor og stridshode
• RIM-66E (SM-1MR Block VI): Den siste versjonen av Standard Missile 1 med medium rekkevidde
• RIM-67A (SM-1ER Block I): Versjon med lengre rekkevidde.

Standard Missile 2 (SM-2MR/SM-2ER)

RIM-67B

Standard Missile 2 ble utviklet for å erstatte RIM-2 Terrier missilet.

Varianter

• RIM-66C (SM-2MR Block I): Første variant av Standard Missile 2. Satt i tjeneste i 1978 og produsert fremt til 1983.
• RIM-66D (SM-2MR Block I): Lik RIM-66C, men med New Threat Upgrade.
• RIM-66G (SM-2MR Block II): Versjon med lengre rekkevidde og nytt stridshode for skip med AEGIS systemet. Satt i tjeneste i 1983.
• RIM-66H (SM-2MR Block II): Versjon med lengre rekkevidde og nytt stridshode for skip med AEGIS systemet og Mk 41 VLS.
• RIM-66J (SM-2MR Block II): Versjon med lengre rekkevidde og nytt stridshode for skip med Tartar ildledningssystem.
• RIM-66K-1 (SM-2MR Block III): Versjon med forbedret ytelse mot lavtflygende mål for skip med Tartar ildledningssystem.
• RIM-66K-2 (SM-2MR Block IIA): Versjon med forbedret ytelse mot lavtflygende mål og nytt stridshode for skip med Tartar ildledningssystem.
• RIM-66L-1 (SM-2MR Block III): Versjon med forbedret ytelse mot lavtflygende mål for skip med AEGIS systemet.
• RIM-66L-2 (SM-2MR Block IIIA): Versjon med forbedret ytelse mot lavtflygende mål og MK125 stridshode for skip med AEGIS systemet
• RIM-66M-1 (SM-2MR Block III): Versjon med forbedret ytelse mot lavtflygende mål for skip med AEGIS systemet og Mk 41 VLS.
• RIM-66M-2 (SM-2MR Block IIIA): Versjon med forbedret ytelse mot lavtflygende mål og MK125 stridshode for skip med AEGIS systemet og Mk 41 VLS.
• RIM-66M-3 (SM-2MR Block IIIB): Versjon med Missile Homing Improvment Program (MHIP) for skip med AEGIS systemwt og Mk 41 VLS.
• RIM-67B (SM-2ER Block I): Versjon med lengre rekkevidde. Tatt ibruk i 1980.
• RIM-67C (SM-2ER Block II): Versjon med Mk 70 rakettbooster og lengre rekkevidde.
• RIM-67D (SM-2ER Block III): Oppgradert versjon lik RIM-66K, men med lengre rekkevidde.
• RIM-156A (SM-2ER Block IV: Oppgradert versjon for skip med AEGIS system og VLS.
• RIM-156B (SM-2ER Block IVA): Versjon tenkt brukt mot ballistiske missiler, men kansellert i 2001.

Standard Missile 3 (SM-3)

Test av SM-3 Block IA i 2005

Standard Missile 3 er et anti-ballistisk missil under utvikling og testing til bruk i AEGIS systemet mot ballistiske missiler. Missilet kan også brukes mot satellitter i lav bane (LEO).

Varianter

• RIM-161A (SM-3 Block I): Prototype
• RIM-161B (SM-3 Block IA):
• RIM-161C (SM-3 Block IB):
• (SM-3 Block II): Planlagt (2010–2012) oppgradert versjon med blant annet større drivstoffkapasitet.
• (SM-3 Block IIA): Planlagt oppgradert versjon (2014).

Standard Missile 6 (SM-6 ERAM)

Standard Missile 6 er en videreutvikling av Standard Missile 2. Produksjonen startet i september 2009 og de første leveringene er forventet i 2011.

Varianter

• RIM-174A: Første serieprodusert versjon. Oppgradert versjon av RIM-156A

Se også

• AN/SPG-51

Eksterne lenker

• GlobalSecurity.org om SM-serien – besøkt 15. mai 2008

Autoritetsdata