Hopp til innhold

MGM-140 ATACMS

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En ATACMS blir skutt av en M270 i 2006
Type:Flerrørs rakettkaster
Taktisk ballistisk missil
Rekkevidde:300 km
Plattform:M270 MLRS, M142 HIMARS
Navigasjonssystem:GPS-støttet INS
Lengde:4 m
Diameter:24"(610 mm)
Vekt:1,670 kg
Produsent:Lockheed Martin
I bruk siden:1991–nåtid[1]
Stater:USA
Sør Korea
Romania
Hellas
Tyrkia
Polen
Ukraina

MGM-140 Army Tactical Missile System (ATACMS) er et taktisk ballistisk missil produsert av det amerikanske forsvarsselskapet Lockheed Martin. Det bruker fast drivstoff, er 4m høyt og 24 tommer (610 mm) i diameter, og de lengste rekkevidde variantene kan fly opp til 300km.[2] Missilene kan avfyres fra M270 Multiple Launch Rocket System (MLRS) og M142 High Mobility Artillery Rocket System (HIMARS).

En ATACMS utskytningsrampe har et deksel mønstret med seks sirkler som et standard MLRS missildeksel, men inneholder bare et missil; det identiske mønsteret gjør det vanskeligere for fiendens etterretning å identifisere det som et høyverdimål.

Historie

[rediger | rediger kilde]
Skytedemonstrajon

I løpet av dette programmet utviklet Ling-Temco-Vought en fast drivstoff avart av MGM-52 Lance missilet, betegnet T-22, med en ny ringlasergyrobasert treghetsnavigasjon, som viste en da hittil enestående nøyaktighet. I 1978 startet DARPA et demonstrasjonsprogram for teknologi som skulle angripe panserformasjoner med mange mobile pansrede mål på avstandsområder. Den brukte T-22-missilet og Patriot-baserte Martin Marietta T-16 missilet med klaseammunisjon.

Utviklingen av missilet som nå er kjent som ATACMS begynte i 1980, da den amerikanske hæren bestemte seg for å erstatte Lance med en lignende atom, men også kjemik- eller biologisk, fast drivstoff missil kalt Corps Support Weapon System (CSWS).[3] Det amerikanske forsvarsdepartementet ble bekymret for at to våpengrener utviklet for mange lignende missiler med forskjellige stridshoder, og de fusjonerte programmet med DARPAs Assault Breaker i 1981, og med US Air Force' (USAF) Conventional Standoff Weapon (CSW) i 1982-1983.[4]

Det nye missilsystemet, kalt Joint Tactical Missile System (JTACMS), møtte snart USAF motstand mot ideen om et luftbårent ballistisk missil. Som et resultat avsluttet USAF sin deltakelse i ikke-kryssermissil del av programmet i 1984, noe som førte til at missilet ble omdøpt til Army Tactical Missile System (ATACMS).[5]

I mars 1986 vant Ling-Temco-Vought kontrakten for missildesign. Systemet ble tildelt betegnelsen MGM-140. Den første testskytingen kom to år senere, takket være tidligere erfaring med tidligere programmer.

Den første bruken av ATACMS i kamp var under Operation Desert Storm i 1991, hvor 32 av dem ble avfyrt fra M270 MLRS.[6] Under Operation Iraqi Freedom i 2003 ble mer enn 450 missiler avfyrt.[7] Fra begynnelsen av 2015 hadde over 560 ATACMS missiler blitt brukt i kamp.

I 2007 avsluttet den amerikanske hæren ATACMS-programmet på grunn av kostnader, noe som avsluttet muligheten til å fylle opp lagre. For å opprettholde den gjenværende beholdningen, ble ATACMS Service Life Extension Program (SLEP) lansert, som fornyer eller erstatter driv- og navigasjonssystemer, erstatter klaseammunisjon stridshodet med et eksplosjonsfragmenterings stridshode, samt nærhetsbrannrør for å oppnå områdeeffekt. Leveranser ble anslått å starte i 2018. ATACMS SLEP er et broinitiativ for å gi tid til å fullføre analyse og utvikling av en etterfølgerkapasitet til de aldrende ATACMS beholdningene, som kan være klar rundt 2022.[8]

I januar 2015 fikk Lockheed Martin en kontrakt om å utvikle og teste ny maskinvare for Block I ATACMS-missiler for å eliminere risikoen for blindgjengere innen 2016. [9][10] Det første moderniserte taktiske missilsystemet (TACMS) ble levert i september 2016 med oppdatert veiledningselektronikk og ekstra evne til å beseire områdets mål ved hjelp av et stridshode, uten å etterlate ueksplodert ammunisjon. Lockheed Martin ble tildelt produksjonskontrakt for lanseringsmonteringer som en del av SLEP i august 2017.[11] I 2021 ble Lockheed Martin tildelt en kontrakt på å oppgradere eksisterende M39 ammunisjon til M57 varianten med WDU-18/B stridshodet fra Harpoonmissilet innen 2024.[12]

En plan ble annonsert i oktober 2016 for å legge til en eksisterende målsøker for å gjøre det mulig for ATACMS å ta ut bevegelige mål på land og på sjø[13] ble avsluttet i desember 2020 for å satse på andre missilprogram.[14]

National Defense Authorization Act for Fiscal Year 2023 autoriserte produksjon og innkjøp av opptil 1700 ytterligere ATACMS systemer.[15][16]

Krigen i Ukraina

[rediger | rediger kilde]

I oktober 2023, et år og åtte måneder etter at den Russisk-ukrainske krigen eskalerte til en Russisk invasjon, fikk Ukraina ATACMS fra USA.[17]

Bruken av disse missilene truet hele den russiske landkorridoren i sørlige Ukraina.[18] Dette medførte at flertallet av flybasene som opereres av Russland inne i Ukraina (nord for Krim) kom innenfor rekkevidde og kompliserte Russlands bruk av kamphelikoptre mot ukrainske mål.[19][20]

19. februar 2024 rapporterte NBC News at USAs president Joe Biden vurderer å gi Ukraina ATACMS med lengre rekkevidde.[21]

17. april 2024 ble det rapportert om seks eksplosjoner ved Dzhankoi (flystasjon) på Krim. Russiske milbloggere og ukrainske kilder mener at ATACMS-missiler eller ballistiske missiler ble brukt. Noen av disse missilene utplasserte klaseammunisjon. Minst seks eksplosjoner og flere sekundære eksplosjoner ble rapportert av lokalbefolkningen. Kyiv Post publiserte et bilde av kondensstriper som det antydes at var i samsvar med et styrt missil og ikke et ballistisk missil.[22]

Den 20. april 2024, etter måneder med forsinkelser, godkjente Representantenes hus ytterligere 61 milliarder dollar i utenlandsk bistand til Ukraina[23] som er rapportert å inkludere levering av ATACMS versjonen med lengre rekkevidde.[24] Den 24. april 2024 ble det rapportert at USA i hemmelighet sendte ATACMS versjonen med 300 km rekkevidde til Ukraina i mars 2024.[25][26]

Den 23. juni 2024 inntraff en hendelse under et angrep på Sevastopol, hvor russiske luftvernmissiler ble avfyrt mot flere ATACMS missiler. Dette førte til eksplosjoner som forårsaket 2 til 4 dødsfall og mer enn 150 skadde på Uchkiivka stranden. Lokale meldte at det ikke hadde vært luftvernsirener, og derfor kunne ikke folk på stranden evakuere.[27][28]

I september 2024 truet Russlands president Vladimir Putin med gjengjeldelse for angrep på russisk territorium.[29] Eksperter mente at Putins trusler var rettet mot å avskrekke USA, Storbritannia og Frankrike fra å tillate Ukraina å bruke vestligleverte langtrekkende missiler som Storm Shadow og ATACMS i angrep mot Russland.[30]

Den 17. november 2024 endret USA sin politikk og tillot bruk av ATACMS mot militære mål inne i Russland.[31][32]

Den 19. november 2024 hevdet det ukrainske militæret å ha angrepet et russisk ammunisjonslager i Karatsjev, Brjansk oblast, ved bruk av ATACMS for første gang.[33][34]

Varianter

[rediger | rediger kilde]
Spesifikasjoner[29][30]
M39 Block I M39A1 Block I M48 QRU M57 Block IA Unitary
Masse 1 667 kg (3 675 lb) 1 318 kg (2 906 lb) kg (2,906 (est) Ukjent Ukjent
Lengde 3,975 m (13 ft 0,5 ")
Diameter 610 mm (24 ")
Målsøkertype INS GPS-støttet INS
Stridshode 950 x M74 småbomber[note 1] 300 x M74 småbomber WAU-23/B enhetlig stridshode
Vekt på stridshode
 591 kg (1 303 lb) 174 kg (384 lb) 214 kg (472 lb)
Fuse M74 APAM-bomber, hver av dem initiert av en M219A1E1-fuse FMU 141/B-punkt detoneringsfuse Tri-modus (detoneringspunkt, nærhet og forsinkelse) fusjon
Motor Fast drivstoff rakettmotor
Max hastighet Mach 3 Ukjent Ukjent Ukjent
Minimum rekkevidde 25 km (16 mi) 70 km (43 mi)
Maksimal rekkevidde 165 km (103 mi) 300 km (190 mi) 270 km (170 mi) 300 km (190 mi)
  • M39 (ATACMS-blokk I) missil med treghetsnavigasjon. Den bærer 950 M74 antipersonell og anti-materiell småbomber, hver omtrent på størrelse med en baseballball[35] og veier 0,59 kg, som er spredt over et sirkulært område på ca. 206 m i diameter, som dekker 360.000 33.000 m2 i alt og er effektiv mot parkerte fly,ammunisjonsdumper, luftfvernsystemer og samlinger av personell, men ikke mot pansrede kjøretøy.[19] Størrelsen på det berørte området kan endres ved å endre høyden hvor nyttelasten frigjøres.[36] Avstanden til Block I er 25-165 km.[37] M74 har en rapportert feilrate på 2%,[38] eller 19 for hvert M39 missil som er avfyrt. Video er tilgjengelig av en U.S. Army test av M39 på en falsk flyplass.[20][39]
  • M39A1 (ATACMS Block IA) missil med GPS-støttet målsøking. Den bærer 300 M74 småbomber. Det ble produsert 610 mellom 1997 og 2003. Under Operation Iraqi Freedom ble 74 skutt mot irakiske mål.[40] De resterende blir oppdatert til M57E1 missiler.[41][42] M39A1 og senere varianter kan kun brukes med M270A1 (eller varianter av M39A1) og M142 utskytingsramper.[43] Rekkevidde: 20-300 kilometer.[44]
  • M48 (ATACMS Quick Reaction Unit [QRU]) missil med GPS-støttet målsøking. Den bærer 500-pund (230 WDU-18/B pentrerende høyeksplosivt fragmenterings stridshode fra den U.S. Navys Harpoon-missil, som ble pakket inn i den nydesignede WAU-23/B stridshode seksjonen. Det ble produsert 176 mellom 2001 og 2004, da produksjonen ble avsluttet til fordel for M57. Under Operation Iraqi Freedom ble 16 skutt mot irakiske mål og ytterligere 42 ble skutt under Operation Enduring Freedom.[40][45] De resterende er i U.S. Armys og US Marine Corps arsenal. Rekkevidde: 70-300km .
  • M57 (ATACMS TACMS 2000) missil med GPS-støttet målsøking. Den bærer samme WAU-23/B stridshode som M48. Det ble produsert 513 mellom 2004 og 2013.[40][45] Nøyaktighet 9 m CEP (Circular Error Probability).[46] Rekkevidde: 70-300 km.[47]
  • M57E1 (ATACMS Modification [MOD]) missil med GPS-støttet målsøking. M57E1 er betegnelsen for oppgradert M39 og M39A1 med omgrunnert motor, oppdatert navigasjons- og målsøkingsprogramvare og maskinvare, og et WAU-23/B-stridshode i stedet for M74-småbomber. Denne varianten inkluderer en nærhetsbrannrør for luftsprengning.[41] Produksjonen startet i 2017 med en første bestilling på 220.[40][45]

Fremtid

[rediger | rediger kilde]

Precision Strike Missile

[rediger | rediger kilde]
MGM-140 ATACMS
TypeRocket artillery
Tactical ballistic missile
OpphavslandUSA
I tjeneste1991–present[1]
Brukt av
  • United States
  • South Korea
  • Romania
  • Greece
  • Turkey
  • Poland
  • Ukraine
Kriger* Gulf War
DesignerLing-Temco-Vought
Designet1986
EnhetsomkostningM39: $820,000 (FY1998)[48] (or ~$1,476,000 FY2022)
M57: ~$1,700,000 (FY2021)[49]
Diameter24 tommer (610 mm)
Maksimal
 rekkevidde		190 mi (300 km)
Vingespenn55 tommer (1,4 m)
Makshøyde160 000 ft (50 km)[50]
HastighetIn excess of Mach 3 (0,6 mi/s; 1,0 km/s)[50]

I mars 2016 annonserte Lockheed Martin, Boeing og Raytheon at de ville tilby et missil for å møte kravene til den amerikanske hærens Long Range Precision Fires prosjektkrav for å erstatte ATACMS. Missilet vil bruke avansert fremdrift for å flytere raskere og lenger, opprinnelig ut til 500 km,[51] samtidig som den er tynnere og slankere, og øker bestykningen til to per pod, og fordobler antallet som kan bli tatt med av M270 MLRS og M142 HIMARS lansere.[52][53]

Lockheed og Raytheon skulle testskyte sine innlegg for det omdøpte Precision Strike Missile (PrSM) programmet i 2019, med det valgte våpenet planlagt å oppnå Initial Operational Capability i 2023. Den første PrSM vil bare kunne treffe stasjonære mål på land, men senere versjoner vil spore bevegelige mål på land og sjø.[54] Med USAs fratreden fra INF-avtalen i august 2019,[55] ble det annonsert at rekkevidden på PrSM ville bli økt utover den "499 km" begrensningen som tidligere ble pålagt av avtalen.[56] 

I juni 2020 hadde den amerikansk hæren begynt å teste en ny multi-modus søker - en oppgradering til Precision Strike Missile. missilet vil komme i bruk i 2023. Den oppgraderte søkeren forventes å være en del av en stor programforbedring planlagt for 2025.[57] I juli 2021 annonserte USA at Australia hadde blitt partner i PrSM-programmet med den australske hæren, og undertegnet en memorandum om forståelse for Increment 2 av programmet med USAs hærs forsvarseksport- og samarbeidsmyndighet, og bidro med 54 millioner amerikanske dollar.[58][59] Storbritannia annonserte sine intensjoner [60] å sette PrSM i bruk fra 2024 som en del av en oppgradering til den britiske hærens M270 MLRS.[61]

Operatører

[rediger | rediger kilde]
  Nåværende operatører
  Fremtidige operatører

Nåværende operatører

[rediger | rediger kilde]

Fremtidige operatører

[rediger | rediger kilde]
  • Australias flagg I mai 2022 bestilte Australia 20 M142 HIMARS bæreraketter for den australske hæren med 10 M57 ATACMS enhetsraketter og annen MLRS ammunisjon i en kontrakt på AU$545m (US$385m)..[80]
  • Estlands flagg En forespørsel fra Estland om å kjøpe opptil 18 M57 ble godkjent i juli 2022.[81]
  • Latvias flagg En forespørsel om å kjøpe 10 M57 ATACMS missilpods ble godkjent i oktober 2023.[82]
  • Litauens flagg En forespørsel fra Litauen om å kjøpe opptil 18 M57 ble godkjent i november 2022.[83]
  • Marokkos flagg Bestilte 18 M142 HIMARS utskytningsramper med 40 M57 ATACMS missilpods sammen med annen MLRS-ammunisjon (M30A2, M31A2) for en estimert kostnad på 524 millioner USD i april 2023.[84]
  • Taiwans flagg I oktober 2020 godkjente det amerikanske utenriksdepartementet salget av 64 M57 ATACMS til Taiwan.[85]

Mislykkede bud

[rediger | rediger kilde]

Fotnoter

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ The M74 APAM (Anti‐Personnel Anti‐Matériel) bomblet weighs 590 g (21 oz) and is 58,9 mm (2,32 ") in diameter. It has a Composition B High‐Explosive shaped charge. It is initiated by an M219A1E1 fuze with a booster pellet which also creates an incendiary effect, and is surrounded by a tungsten fragmenting wall.Mal:R

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «MGM-140 ATACMS». Military Today. Arkivert fra originalen 31. desember 2020. Besøkt 15. oktober 2018. 
  2. ^ «Army Tactical Missile System Block IA Unitary». Arkivert fra originalen 20. desember 2021. Besøkt 20. desember 2021. 
  3. ^ «The United States Army| Redstone Arsenal Historical Information». Arkivert fra originalen 19. mai 2022. Besøkt 25. juli 2022. 
  4. ^ «The United States Army| Redstone Arsenal Historical Information». history.redstone.army.mil. Arkivert fra originalen 19. mai 2022. Besøkt 25. juli 2022. 
  5. ^ «The United States Army| Redstone Arsenal Historical Information». Arkivert fra originalen 19. mai 2022. Besøkt 25. juli 2022. 
  6. ^ [Source, DoD, Conduct of the Persian Gulf War, April 1992, p. 753.]
  7. ^ «Lockheed Martin - Army Tactical Missile System» (PDF). Lockheed Martin. Arkivert fra originalen (PDF) 27. september 2011. 
  8. ^ «ARCIC / Exclusive / Capabilities Development for Long Range Precision Fires». Arkivert fra originalen 21. mars 2015. 
  9. ^ «Precision fires milestone for US Army». Arkivert fra originalen 19. oktober 2016. Besøkt 19. oktober 2016. 
  10. ^ «Lockheed Martin Delivers First Modernized TACMS Missile to US Army». Arkivert fra originalen 19. september 2020. Besøkt 30. september 2016. 
  11. ^ «Lockheed Martin contracted to provide new launch system for the ATACMS missile». Arkivert fra originalen 11. november 2020. Besøkt 4. august 2017. 
  12. ^ «StackPath». Arkivert fra originalen 2. august 2021. Besøkt 29. mai 2022. 
  13. ^ Freedberg, Sydney J. Jr. «Carter, Roper Unveil Army's New Ship-Killer Missile: ATACMS Upgrade». Arkivert fra originalen 30. april 2022. Besøkt 30. april 2022. 
  14. ^ Judson, Jen. «US Army's cross-domain tactical missile dies in FY21 defense spending bill». 
  15. ^ Altman, Howard. «Ground Launched Small Diameter Bomb Won't Make Ukraine Combat Debut Till Fall». Arkivert fra originalen 20. september 2023. Besøkt 13. september 2023. 
  16. ^ «National Defense Authorization Act 2023» (PDF). Arkivert (PDF) fra originalen 22. juli 2023. Besøkt 9. september 2023. 
  17. ^ Court, Elsa. «NYT: US delivered 20 ATACMS to Ukraine». Besøkt 19. oktober 2023. 
  18. ^ Brennan, David. «Ukraine cluster rockets can "shut down" Putin's Crimea bridges: Ex-Adviser». Besøkt 20. oktober 2023. 
  19. ^ a b Trevithick, Joseph. «Destruction From Ukraine's First ATACMS Strike Now Apparent». Besøkt 19. oktober 2023. 
  20. ^ a b David Axe (17. oktober 2023). «Ukraine's New M39 Missiles Each Scatters A Thousand Submunitions. Now Every Russian Base in Ukraine Is A Target.». Forbes. 
  21. ^ «Biden administration is leaning toward supplying Ukraine with long-range missiles». NBC News (på engelsk). 
  22. ^ Stefan Korshak. «ANALYSIS: Ukrainian Long-Range Missile Strike Hammers Russian Airfield in Crimea, Maybe ATACMS». Kyiv Post. 
  23. ^ H.R. 8035 - Ukraine Security Supplemental Appropriations Act, 2024
  24. ^ tagesschau.de 21. April 2024: Waffen könnten nun schnell geliefert werden
  25. ^ «Ukraine uses long-range missiles secretly provided by US to hit Russian-held areas, officials say». AP News (på engelsk). 24. april 2024. Besøkt 24. april 2024. 
  26. ^ Reuters https://www.reuters.com/world/us/us-quietly-shipped-long-range-atacms-missiles-ukraine-2024-04-24/. 
  27. ^ «Russia promises retaliation against US for Ukraine strike on Crimea». Reuters. 
  28. ^ «Під Севастополем ракета ППО РФ впала на людей на пляжі — відео». 23. juni 2024. 
  29. ^ «Putin’s nuclear red line: Does he actually mean it?». Euractiv. 27. september 2024. 
  30. ^ «Putin lowers bar for nuclear strike amid Ukraine attacks: Why it matters». Al Jazeera. 26. september 2024. 
  31. ^ Nakashima, Ellen (17. november 2024). «Biden approves Ukraine’s use of long-range U.S. weapons inside Russia, reversing policy». Washington Post. 
  32. ^ «Trump allies make WW3 warning over Biden missile move in Ukraine». BBc News. 18. november 2024. 
  33. ^ «Ukraine strikes Russian ammunition depot in Bryansk Oblast, military says». The Kyiv Independent (på engelsk). 19. november 2024. Besøkt 19 November 2024.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)}
  34. ^ «Ukraine strikes Russian territory with ATACMS for first time, source says». RBC-Ukraine (på engelsk). 19. november 2024. Besøkt 19 November 2024.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  35. ^ «Ukraine Said to Use ATACMS, a Powerful Weapon System, for First Time». Besøkt 19. oktober 2023. 
  36. ^ «US-supplied ATACMS enter the Ukraine war». Reuters (på engelsk). 19. oktober 2023. Besøkt 23. oktober 2023. 
  37. ^ «US-supplied ATACMS enter the Ukraine war». Reuters (på engelsk). 19. oktober 2023. 
  38. ^ «U.S. Using Cluster Munitions In Iraq». Besøkt 20. oktober 2023. 
  39. ^ «Video of the use of the MGM-140A ATACMS Block 1 cluster ballistic missile». Besøkt 20. oktober 2023. 
  40. ^ a b c d Engineering Director & Chief Engineer, Paul E. Turner. «Precision Fires Rocket and Missile Systems» (PDF). US Army Precision Fires Rocket & Missile Systems Project Office. Arkivert (PDF) fra originalen 12. juni 2022. Besøkt 23. juni 2022. 
  41. ^ a b «Army Tactical Missile System (ATACMS) Modification (MOD)» (PDF). The Office of the Director, Operational Test and Evaluation. Arkivert (PDF) fra originalen 23. juni 2022. Besøkt 23. juni 2022. 
  42. ^ Keller, John. «Lockheed Martin to upgrade weapons payloads and navigation and guidance on ATACMS battlefield munitions». Military+Aerospace Electronics. Arkivert fra originalen 2. august 2021. Besøkt 23. juni 2022. 
  43. ^ «US-supplied ATACMS enter the Ukraine war». Reuters (på engelsk). 19. oktober 2023. Besøkt 22. oktober 2023. 
  44. ^ «US-supplied ATACMS enter the Ukraine war». Reuters (på engelsk). 19. oktober 2023. 
  45. ^ a b c Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Marine Corps Gazette
  46. ^ Pincoski, Mark. «Precision Guided Missiles and Rockets Program Review» (PDF). US Army Precision Fires Rocket & Missile Systems unit- Redstone Arsenal. Arkivert (PDF) fra originalen 29. juli 2022. Besøkt 28. juli 2022. 
  47. ^ Pincoski, Mark (24. april 2007). «Precision Guided Missiles and Rockets Program Review» (PDF). Precision Strike Annual Programs Review. US Army Precision Fires Rocket & Missile Systems unit- Redstone Arsenal. Arkivert (PDF) fra originalen 29. juli 2022. Besøkt 28. juli 2022. 
  48. ^ «M39 Army Tactical Missile System (Army TACMS)». Arkivert fra originalen 12. mars 2023. Besøkt 7. mars 2023. 
  49. ^ «Joe Biden is Probably About to Send These Deep-Strike Missiles to Ukraine». 20. september 2023. 
  50. ^ a b Hasik, James (2. november 2016). «Third Offset Breakthrough: U.S. Army Using Existing Technology to Develop 'Warship-Killer' Missiles». The National Interest (på engelsk). Arkivert fra originalen 29. november 2020. Besøkt 30. april 2022. 
  51. ^ Freedberg Jr., Sydney J. (26. april 2016). «Winning The Missile Wars: Army & Navy Tech In HASC NDAA». breakingdefense.com. Breaking Media, Inc. Besøkt 1. mai 2016. 
  52. ^ «Raytheon to offer new missile design for US Army's Long-Range Precision Fires requirement». Arkivert fra originalen 13. juli 2017. Besøkt 22. mars 2016. 
  53. ^ «Raytheon to help Army develop new long-range artillery rocket for battlefield fire-support». Arkivert fra originalen 5. august 2017. Besøkt 29. mars 2016. 
  54. ^ «Army Will Field 100 Km Cannon, 500 Km Missiles: LRPF CFT». Arkivert fra originalen 15. desember 2020. Besøkt 28. oktober 2018. 
  55. ^ «Army to Extend Range of Precision Strike Missile». Arkivert fra originalen 20. oktober 2019. Besøkt 20. oktober 2019. 
  56. ^ Stracqualursi, Veronica. «US formally withdraws from nuclear treaty with Russia and prepares to test new missile». Arkivert fra originalen 9. august 2019. Besøkt 23. august 2022. 
  57. ^ «Army Tests PrSM Seeker To Hunt Ships & SAMs». Arkivert fra originalen 7. juni 2020. Besøkt 7. juni 2020. 
  58. ^ «Arkivert kopi» (pressemelding). Arkivert fra originalen 3. oktober 2021. Besøkt 9. november 2023. 
  59. ^ (pressemelding) https://www.minister.defence.gov.au/minister/peter-dutton/media-releases/australia-and-us-partner-spearhead-precision-strike-missile. 
  60. ^ «Upgrades to Multiple Launch Rocket Systems Strengthen Deep Fires Capability». British Army. 31. mars 2021. Besøkt 18. mars 2022. 
  61. ^ «Upgrades to Multiple Launch Rocket Systems Strengthen Deep Fires Capability». British Army. 31. mars 2021. 
  62. ^ «Bahrain Purchases Lockheed Martin's ATACMS Missiles». Lockheed Martin. Arkivert fra originalen 12. januar 2012. 
  63. ^ «Arms Sales Notification Bahrain». Defense Security Cooperation Agency, Department of Defense. Arkivert fra originalen 2. mai 2021. Besøkt 18. oktober 2022. 
  64. ^ «Worldwide Ballistic Missile Inventories». Arkivert fra originalen 10. mars 2018. Besøkt 22. juli 2021. 
  65. ^ «Greece». Lockheed Martin. Arkivert fra originalen 22. februar 2012. Besøkt 6. oktober 2011. 
  66. ^ Cordesman, Anthony H.; Lin, Aaron (7. juli 2015). The Changing Military Balance in the Koreas and Northeast Asia (på engelsk). Rowman & Littlefield. s. 301. ISBN 978-1-4422-4111-4. 
  67. ^ Cordesman, Anthony H.; Lin, Aaron (7. juli 2015). The Changing Military Balance in the Koreas and Northeast Asia (på engelsk). Rowman & Littlefield. s. 301. ISBN 978-1-4422-4111-4. 
  68. ^ «Armata română a efectuat în premieră trageri cu sistemul HIMARS». Arkivert fra originalen 13. juni 2022. Besøkt 10. juni 2022. 
  69. ^ «FOTO/VIDEO România a executat primele trageri reale cu sistemul de rachete HIMARS: A simulat atacarea unor nave în Marea Neagră». Arkivert fra originalen 11. juni 2022. Besøkt 10. juni 2022. 
  70. ^ «Arms Sales Notification Romania». Defense Security Cooperation Agency, Department of Defense. Arkivert fra originalen 29. november 2022. Besøkt 18. oktober 2022. 
  71. ^ «Arms Sales Notification Poland». Defense Security Cooperation Agency, Department of Defense. Arkivert fra originalen 15. november 2022. Besøkt 18. oktober 2022. 
  72. ^ «Poland – M142 High Mobility Artillery Rocket System (HIMARS)| Defense Security Cooperation Agency». Arkivert fra originalen 30. mars 2023. Besøkt 28. februar 2023. 
  73. ^ «Turkey will join USA in fielding Army Tactical Missile System». Flight Global. Arkivert fra originalen 23. mars 2022. Besøkt 10. oktober 2021. 
  74. ^ «Lockheed Martin Successfully Validates ATACMS Missile Long-Term Reliability». Lockheed Martin. Arkivert fra originalen 13. desember 2010. 
  75. ^ «MGM-140A Block 1». MissileThreat.com. Arkivert fra originalen 14. oktober 2011. Besøkt 6. oktober 2011. 
  76. ^ «Arms Sales Notification Qatar». Defense Security Cooperation Agency, Department of Defense. Arkivert fra originalen 5. mai 2021. Besøkt 18. oktober 2022. 
  77. ^ «Arms Sales Notification UAE». Defense Security Cooperation Agency, Department of Defense. Arkivert fra originalen 30. mars 2023. Besøkt 18. oktober 2022. 
  78. ^ Luxmoore, Michael R. Gordon, Nancy A. Youssef and Matthew. «WSJ News Exclusive | Ukraine Fires ATACMS Missiles at Russian Forces for the First Time». Besøkt 17. oktober 2023. 
  79. ^ UAWeapons. «Ukraine Weapons Tracker on on X: "Well, something extraordinary happened- the remains of M39 missiles (Made in 1996 and 1997) of the MGM-140A ATACMS Block I system used by Ukrainian forces against Berdyansk AB."» (Tweet) (på engelsk). Besøkt 17. oktober 2023.  Mangler eller tom |date= (hjelp)
  80. ^ «Australia cleared for purchase of HIMARS MLRS for $545 million». 28. mai 2022. Arkivert fra originalen 29. mai 2022. Besøkt 29. mai 2022. 
  81. ^ «Estonia – M142 High Mobility Artillery Rocket System (HIMARS)». US Defense Security Cooperation Agency. Arkivert fra originalen 10. februar 2023. Besøkt 18. oktober 2022. 
  82. ^ «U.S. moves forward with 220-million-dollar HIMARS sale to Latvia». eng.lsm.lv (på engelsk). Besøkt 31. oktober 2023. 
  83. ^ «Lithuania – M142 High Mobility Artillery Rocket System (HIMARS)». US Defense Security Cooperation Agency. Arkivert fra originalen 5. januar 2023. Besøkt 12. november 2022. 
  84. ^ «Morocco – High Mobility Artillery Rocket Systems (HIMARS) | Defense Security Cooperation Agency». Arkivert fra originalen 12. april 2023. Besøkt 13. april 2023. 
  85. ^ «Arms Sales Notification Taiwan». Defense Security Cooperation Agency, Department of Defense. Arkivert fra originalen 29. november 2022. Besøkt 18. oktober 2022. 
  86. ^ «Long Reach: Finlands Long-Range Rocket Launchers». Arkivert fra originalen 31. august 2017. Besøkt 5. april 2018. 
  87. ^ «The Netherlands – M142 High Mobility Artillery Rocket System (HIMARS)| Defense Security Cooperation Agency». Arkivert fra originalen 17. februar 2023. Besøkt 17. februar 2023. 
  88. ^ «Netherlands to purchase HIMARS and ATACMS missile systems». Arkivert fra originalen 22. april 2023. Besøkt 22. april 2023. 
  89. ^ «Netherlands poised to order South Arkansas-made missiles». Arkivert fra originalen 22. april 2023. Besøkt 22. april 2023. 
  90. ^ Revell, Eric. «US agrees to sell 20 HIMARS to Netherlands for $670 million». Arkivert fra originalen 22. april 2023. Besøkt 22. april 2023. 
  91. ^ «Elbit Systems Awarded $305 Million Contract to Supply PULS Rocket Artillery Systems to the Royal Netherlands Army». Arkivert fra originalen 20. mai 2023. Besøkt 21. mai 2023. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=MGM-140_ATACMS&oldid=24865040»