Portugisiske dialekter

De portugisiske dialektene er varianter av portugisisk som brukes av et vesentlig antall personer over et langt tidsrom, men som ikke avviker nok fra offisielle normer til å regnes som egne språk. Denne definisjonen utelukker derfor de mange portugisisk-baserte kreolspråkene, da disse kan avvike radikalt i både grammatikk og vokabular.

Forskjellene mellom de portugisiske dialektene ligger for det meste i fonologien, bruken av de forskjellige grammatiske formene og avstanden mellom formell og uformell tale. Man finner også tallrike forskjeller innen ordforrådet, men disse begrenser seg vanligvis til mer «perifere» ord slik som planter, dyr og lokale emner, og påvirker derfor i liten grad det store ordforrådet. De grammatiske avvikene er relativt få, noe som gjør at de aller fleste portugisiske dialektene er innbyrdes forståelige, skjønt det kan være vanskelig å forstå eksempelvis rask tale for en som ikke er kjent med dialekten som snakkes.

Denne artikkelen dekker ikke galisisk i og med at det regnes som et eget språk av offisielle institusjoner.

Hovedgrupper

Afrika

Utdypende artikkel: Afrikansk portugisisk

Av historiske grunner ligger dialektene i Afrika og Asia nærmere dem i Portugal enn dem i Brasil, selv om de sett i lys av fonologien, og spesielt da uttalen av ustemte vokaler, ligner mer på brasiliansk portugisisk.

Asia

De asiatiske dialektene er så godt som like de afrikanske, som igjen ligger nærmest dialektene i Portugal.

Brasil

Utdypende artikkel: Brasiliansk portugisisk

Man deler vanligvis de brailianske dialektene inn i en nordlig og en sørlig gruppe. På grunn av den økonomiske og kulturelle dominansen til byene São Paulo og Rio de Janeiro i sør, påvirker de i større eller mindre grad talespråket i resten av landet. Dog, takket være migrasjonen fra de nordlige statene til de sørlige, kan man se på dette som et to-veis-fenomen. Kultur spiller også inn – brukere av Gaúcho-dialekten for eksempel, har gjerne sterke følelser knyttet til dialekten sin og vil ikke la seg på påvirke av andre dialekter.

Mellom brasiliansk portugisisk (og særlig i dets mer uformelle utgaver) og europeisk portugisisk ser man betydelige forskjeller i grammatikk, uttale og vokabular. Mest framtredende er plasseringen av klitiske pronomen og bruken av subjektspronomen som objekt i tredjeperson.

Europeisk portugisisk

Utdypende artikkel: Europeisk portugisisk

Dialektene i Portugal kan deles inn i to hovedgrupper:

De sørlige og sentrale dialektene
De nordlige dialektene

De sørlige og sentrale dialektene kjennetegnes gjerne ved at man har bevart skillet mellom /b/ og /v/, og ved tendensen til å gjøre diftongene [ei] og [ou] om til monoftongene [e] og [o]. Gruppa inkluderer dialekten i hovedstaden Lisboa, skjønt man her finner noen særegenheter. Det samme gjelder dialektene på øygruppene Asorene og Madeira.

I de nordlige dialektene har man bevart [ei] og [ou] som diftonger, mens /v/-lyden har smeltet sammen med /b/ (som på spansk). Gruppa inkluderer dialekten i Porto, Portugals nest største by.

Det bør nevnes at det selv innenfor disse gruppene finnes enkelte markante forskjeller, spesielt hva angår uttale. For eksempel har man i Lisboa og omegn bevart [ei] som diftong, i motsetning til de andre dialektene i sør. Man tror at dialektene i Brasil, Afrika og Asia for det meste stammer fra dialektene i det sentrale og sørlige Portugal.

Barranquenho

I den portugisiske byen Barrancos (på grensa mellom de spanske regionene Extremadura og Andalucía og Portugal) snakkes en dialekt sterkt påvirket av ekstremaduransk, kalt barranquenho.

Portunhol/portuñol

I regioner hvor både spansk og portugisisk eksisterer, har det oppstått forskjellige typer språkkontakt, som strekker seg fra improvisert språkskifting til mer eller mindre blanda språk. Disse blir ofte omtalt under fellesbegrepet portunhol (eller portuñol). Et eksempel på et sted hvor man har forsket mye på dette er regionen på grensa mellom Uruguay og Brasil, og særlig i tvillingbyene Rivera og Santana do Livramento, hvor «blandingsspråket» Portunhol Riverense snakkes. Her er ei gate det eneste som markerer grensa mellom de to landene.

Fonologiske særtrekk

Mange regionale dialekter har spesielle fonologiske kjennetegn som kan være verdt å merke seg:

I enkelte deler av Brasil og nordlige Portugal uttales ennå [ou] som diftong selv om den blir uttalt som monoftongen [o] de fleste andre steder.
I dialektene i Alt-Minho og Trás-os-Montes (nordlige Portugal) uttales [ch] fremdeles som /tʃ/ (som på spansk), selv om man de fleste andre steder uttaler lyden som /ʃ/.
I nordlige Portugal uttales fonement /m/ som [ŋ] når det kommer sist i et ord.
I sentrale og sørlige deler av Portugal (unntatt Lisboa og omegn) blir diftongen /ei̯/ til monoftongen [e]. På samme måte blir den nasale diftongen /ẽi̯/ til [ẽ].
I Lisboa og omegn blir /ei̯/ og /ẽi̯/ uttalt henholdsvis [ɐi̯] og [ɐ̃i̯]. I tillegg blir trykksterk /e/ uttalt [ɐ] eller [ɐi̯] dersom den kommer før en palato-alveolar eller palatal konsonant fulgt av en vokal.
I Beiras-dialekten (sentrale Portugal) opptrer fonement /ʒ/ istedenfor /z/ i slutten av ordet dersom det neste ordet begynner med en vokal.
I dialektene i Portalegre, Castelo Branco, Algarve og på São Miguel-øya (Asorene), erstattes ofte /u/ av [ʏ]. På São Miguel brukes også vokalen [ø], som i outra eller boi.
I enkelte brasilianske dialekter erstattes /s/ av /ʃ/ dersom den kommer før bokstaven /t/.
Uttalen av bokstavene s/x/z varierer fra dialekt til dialekt.

Liste over portugisiske dialekter

Listen nedenfor gir en oversikt over vanlige portugisiske dialekter. For noen av dialektene er det tilgjengelig lytteprøver.

Brasil

Caipira — São Paulo på landet (eks. Piracicaba by; sørlige Minas Gerais (eks. Varginha by), nordlige Paraná (eks. Maringá by), Goiás og Mato Grosso do Sul
Ceará-dialekt — Ceará
Baiano — Bahia
Fluminensisk (eksempel) — Rio de Janeiro (delstat) og Espírito Santo (byen Rio de Janeiro og omkringliggende områder har en egen dialekt)
Gaúcho — Rio Grande do Sul, dog finnes det flere versjoner i Rio Grande do Sul, i Porto Alegre er språket veldig forskjellig fra innlandet, og det pågår sterk påvirkning fra tysk og italiensk, slik som i Santa Catarina.
Mineiro — Minas Gerais
Nordestino (eksempel) — Nordeste (delstatene Pernambuco, Alagoas og Paraíba har en egen talemåte, og som er enda sterkere i deres respektive hovedsteder. I Rio Grande do Norte er forskjellen i forhold til alle versjonene tydelig og spesielt Ceará har en egenartet talemåte) Merk: Personen som snakker på denne lydfilen er fra Rio og han snakker om sine erfaringer med Nordestino og Nortista-dialekt.
Nortista — delstatene i Amazonasbekkenet
Sulista — Sør-Brasil og sørøstlige São Paulo (byene Curitiba og Itapetininga har en egenartet talemåte)
Sertanejo — delstatene Goiás og Mato Grosso (byen Cuiabá har en egen talemåte)
Manezês — Santa Catarina
São Paulo by har en egen talemåte.

Portugal

Asorene (eksempel) — Asorene
Alentejano (eksempel) — Alentejo
Algarvio (eksempel) — Algarve (det finnes en egen dialekt i vestlige del av Algarve)
Alto-Minhoto (eksempel) — Nordlige Braga (innlandet)
Baixo-Beirão; Alto-Alentejano (eksempel) — '’Innlandet Portugal
Beirão (eksempel) — Innlandet Portugal
Estremenho (eksempel) — Coimbra- og Lisboa-regionene (ses også på som Lisboa-dialekt og Coimbra-dialekt)
Madeira-dialekt (eksempel) — Madeira
Nortenho (eksempel) — Braga- og Porto-regionene
Transmontano (eksempel) — Trás-os-Montes

Andre land og områder

Caboverdiano (eksempel) — Kapp Verde
Guineense (eksempel) — Guinea-Bissau
Macao-dialekt (eksempel) — Macao, Kina
Mosambik-dialekt (eksempel) — Mosambik
Santomense (eksempel) — São Tomé og Príncipe
Øst-Timor-dialekt (eksempel) — Øst-Timor
Daman-dialekt — Daman, India
Goês — Delstaten Goa, India.

Se også

Autoritetsdata