Portugisisk ordforråd

Siden portugisisk er et romansk språk, stammer mesteparten av det portugisiske ordforrådet fra latin. Men også andre språk som portugisisk har vært i kontakt med gjennom tidene, har satt sine spor.

Fra latin til portugisisk

Selv om portugisisk har gjennomgått store morfologiske og fonologiske forandringer, er det en kjensgjerning at det vi i dag kjenner som portugisisk en gang i tiden var latin. Lydene, de grammatiske formene, tidene samt 90 % av det portugisiske vokabularet stammer alle fra Romas språk. Noen av forandringene begynte i løpet av Romerrikets tid, andre fant sted senere. Noen få ord har forblitt nesten uforandra, som taberna (taverna), eller vendt tilbake til en form som er ligner den originale, som coxa (lår).

I den sene middelalderen og renessanseen, da antikken generelt og klassisk latin spesielt ble høyt verdsatt, førte bruken av kirkelatin i den romersk-katolske kirken til mange ord ble «re-latinisert». Man gjeninnførte for eksempel det latinske ordet AVRV, som hadde utviklet seg til ouro (gull) og dourado (gylne), som adjektivet áureo (gylne). På samme måte ble LOCALE, som hadde utviklet seg til lugar, senere gjeninnført som det mer lærde local. Mange lærde greske ord og morfemer ble også innført eller gjeninnført på denne måten. Av den grunn er mange latinske ord fortsatt godt forståelige for portugisisk-talende.

Merk: Vi har valgt å bruke blokkbokstaver i eksemplene nedenfor. Dette er for å vise hvordan ordene opprinnelig ble skrevet. Merk også at bokstaven V var vokalen vi i dag kjenner som U, og at konsonanten C alltid ble uttalt K, eksempelvis ble CENTV opprinnelig uttalt ['kentu]. Ord som har blitt «re-latinisert» er merket med (L).

Utviklinga fra latin til portugisisk

Palatalisering av lukkelyder – konsonantene k og t ble assimilert med vokalene e og i, og med semivokalen j.

CENTV > [tj]ento > [ts]ento > [s]ento - cento (hundre)
FACERE > fa[tj]ere > fa[ts]er > fa[dz]er > fa[z]er (å gjøre)
FORTIA > for[ts]a > for[s]a - força (styrke)

Assimilasjon – Konsonantgrupper, og særlig doble konsonanter, ble løst opp og forenklet:

GVTTA > gota (dråpe)
PECCARE > pecar (å synde)

Elisjon – konsonantene l og n ble som oftest elidert, det vil si fjernet, dersom de opptrådte mellom to vokaler:

DOLORE > door > dor (pain); (L) doloroso (painful)
BONV > bõo > bom, (good)
ANELLV > ãelo > elo (bond); (L) anel (ring)
SALIRE > sair (to get out)
COLARE > coar
NOTVLA > nódoa (stain)
CATENA > cadeia

Palatalisering: Konsonantene l og n ble assimilert med semivokalen j, til lydene lh [ʎ] og nh [ɲ]:

MVLIER > mulher (woman)
IVNIV > junho (June)

Regressiv nasalitet – en av de mest slående forskjellene mellom spansk og portugisisk skriver seg tilbake til 700- og 800-tallet, da det ble stadig vanligere at vokaler gjort om til nasale lyder dersom de forekom før en elidert konsonant. Dette var muligens et resultat av påvirkninga keltiske språk, som tidligere ble talt på Den iberiske halvøy, hadde på portugisisk. 1. Dersom vokalene var nær hverandre, fusjonerte ofte de til én vokal (nasal eller oral, avhengig av nasaliteten til den trykksterke vokalen):

BONV > bõo > bom (god)
CALENTE > caẽte > quente (varm)
GANADU > gãado > gado (kveg)
LANA > lãa > lã (ull)

2. Men, dersom den andre vokalen var mer lukket, resulterte det vanligvis i en nasal diftong:

MANV > mão (hånd)
CANES > cães (hunder)

3. Dersom den andre vokalen var mer åpen, forsvant som regel den nasale lyden:

LVNA > lũa > lua (måne).
VNA > ũa > uma (en)
BONA > bõa > boa (god.)
PLENV > chẽo > cheio (full)

4. Dersom den første vokalen var [i], ble den nasale lyden omgjort til en palatal nasal konsonant mellom to vokaler:

VINV > vĩo > vinho (vin)
REGINA > *ragina > raĩa > rainha (dronning)

Progressiv nasalitet – vokaler som forekom etter en nasal konsonant, spesielt [m], ble ofte også gjort nasale:

MADRE > made > mae > mãe (mor)
AD NOCTE > ãnoite > ãõte > ontem [õtẽĩ] (igår).

Epentes – dersom en gruppe vokaler var vanskelige å uttale, puttet man gjerne inn en lyd for å lette uttalen:

ARENA > arẽa > areia (sand); (L) arena (arena)
GALLINA > gal[ĩ]a > galinha (kylling)
VINO > v[ĩ]o > vinho (vin)

Dissimilasjon – for å lette uttalen ble like lyder i et ord gjort ulike over tid. 1. Mellom vokaler:

LOCVSTA > lagosta (hummer)
CAMPANA > campãa > campa (grav)

2. Mellom konsonanter:

MEMORARE > nembrar > lembrar (å huske); (L) memorizar (å lære utenat)
ANIMA > alma (sjel); (L) animado (livlig)
LOCALE > logar > lugar; (L) local (sted)

Metatese – fonemer som bytter plass i et ord. Metatese hos semivokaler:

PRIMARIV > primeiro (først); (L) primário (primært)

Metatese hos konsonantene l og r:

TENEBRAS > teevras > trevas (mørke); dette var sjeldent i portugisisk; (L) tenebroso (nifs)

Metatese hos vokaler:

GENUCULUM > genoclo > gẽo[lj]o > joelho (kne)

Påvirkning av andre språk

Før-romerske språk

Det finnes relativt få spor i det portugisiske språket etter opprinnelige bosetninger på den iberske halvøy, som lusitanere, conii og gallaeci, og før-romerske innvandrere, som fønikere, kartagenere og keltere, men som kjent er ingen regel uten unntak. Mange steder i Portugal har før-romerske navn, eksempelvis byene Braga og Coimbra og elvene Minho og Tâmega. Iberisk:

Abóbora (gresskar)
Bezerro (kalv)
Louça (klo) (latin: lautia)
Manteiga (smør)
Sapo (padde)

Keltisk:

Cabana (hytte) (latin: capanna)
Cama (seng) (latin: cama)
Camisa (skjorte) (fransk: chemise, latin: camisia)
Carvalho (eik)
Cerveja (øl) (latin: cerevisia)
Touca (lue)

Fønikisk:

Malha (maske) (latin: macula)
Mapa (kart) (latin: mappa)
Saco (bag) (latin: saccus)

Germanske språk

Germanske språk har satt relativt få spor i det portugisiske språket, og av det som finnes, er det meste knyttet til krigføring og lignende. Den germanske påvirkninga kan også ses i enkelte stedsnavn, som Ermesinde og Esposende, hvor «sinde» og «sende» stammer fra det germanske ordet «sinths».

Barão (baron) fra germansk baro
Ganhar (å vinne) fra germansk waidanjan
Guerra (krig) fra gotisk *wirro
Roubar (å røve) fra germansk raubon
Saga (saga) fra gotisk saega
Aleive (forræderi) fra gotisk lavjan
Alvergue (herberge) fra gotisk haribergo
Elmo fra gotisk hilms
Estaca fra gotisk stakka
Fona fra gotisk fon
Fornir fra gotisk frumjan
Godo fra gotisk guthans
Guia fra gotisk wida
Lasca fra gotisk laska
Marta fra gotisk marthus
Roca fra gotisk ruka
Tampa fra gotisk tappa

Arabisk

Man regner med at portugisisk har mottatt rundt 1000 ord fra arabisk. I gammel-portugisisk sto dette for hele 25% av det aktive vokabularet, men ettersom språket har blitt rikere og påvirka av andre språk, har denne andelen gått drastisk ned.

Alcova (alkove) fra alkubba
Aldeia (landsby) fra aldaya
Alface (bladsalat) fra alkhass
Algarismo (tall, figur) fra alkarizmi
Almirante (admiral) fra amir + ar-rahl
Almofada (pute) fra almukhadda
Âmbar (rav) fra anbar
Armazém (varehus) fra almahazan
Arroz (ris) fra arruz (låneord fra gresk óryza)
Azeite (olivenolje) fra azzait
Fátima (kvinnenavn og navn på by i Portugal) fra Fāṭimah
Garrafa (flaske) fra garrafā
Girafa (sjiraff) fra zurafa
Jasmim (sjasmin) fra yasmin (låneord fra persisk jasamin)
Jarra (vase) fra jarra
Xadrez (sjakk) fra shatranj (låneord fra sanskrit chaturanga)

Ord fra Afrika, Asia og urbefolkningen i Amerika

Portugisisk har ikke bare blitt påvirka av europeiske og arabiske språk, men også afrikanske, asiatiske og den amerikanske urbefolkningens språk. I Brasil, Angola og Mosambik har mange steder og lokale dyr fått navnene sine fra bantuspråk og den amerikanske urbefolkningens språk.

Ord fra Afrika:

Banana (banan) fra wolof
Bungular (å danse som ei afrikansk heks) fra kimbundu kubungula
Chimpanzé (sjimanse) fra bantu
Cabiri (lite husdyr) fra kimbundu kabiribiri
Cafuné (klapp på hodet) fra kimbundu kifumate
Capoeira (brasiliansk kampsport) fra kikongo kipura
Marimba (musikkinstrument) fra bantu marimba/malimba

Ord fra den amerikanske urbefolkningen:

Ananás (ananas) fra tupí-guaraní naná
Abacaxi (ananas) fra tupi ibá + cati
Jaguar (jaguar) fra tupi-guarani jaguara
Tatu (beltedyr) fra guarani tatu
Tucano (tukan) fra guarani tucan

Ord fra Asia:

Catana (lang kniv) fra japansk Katana
Chá (te), fra kinesisk cha
Corja (pøbel) fra malayisk kórchchu
Ramarrão, ramerrão eller rame-rame (vedvarende lyd), fra hindi Ráma-Ráma
Manga (mango), fra malayisk mangga

Navnet «Angola» kommer fra bantu-ordet «N’gola» og «Macau» fra kinesisk «Magau».

Se også

Eksterne lenker

Det portugisiske språks historie ved Instituto Camões.
Romansk vokabular ved Orbis Latinus (engelsk)
Pranto and llanto, but not chanto - om portugisisk etymologi, sammenligning mellom romanske språk (engelsk)
As Projeções da Língua Árabe na Língua Portuguesa, essay av Antônio Houaiss (portugisisk)

Autoritetsdata