Bakgrunn for krigen og politiske avgjørelser er en artikkelsamling for portal Andre verdenskrig. Pass på at artikler som brukes i lista for utmerkede og anbefalte artikler ikke gjentas i andre lister.
Molotov–Ribbentrop-pakten, også kalt Hitler–Stalin-pakten, egentlig Den tysk-sovjetiske ikke–angrepspakten, var en ikke-angrepspakt mellom Tyskland og Sovjetunionen. Den ble undertegnet i Moskva den 23. august 1939, en uke før utbruddet av andre verdenskrig. Paktens navn viser til de sovjetiske og tyske utenriksministrene, Vjatsjeslav Molotov og Joachim von Ribbentrop, som undertegnet dokumentet. Sammen med den tyske invasjonsplanen Weiss («Hvit») mot Polen utarbeidet på Hitler-direktivet av 3.april 1939 dannet den grunnlag for det tyske angrepet på Polen 1.september og for sovjetisk innmarsj i Polen 17. september..[1][2]
Paktens hemmelige tillegg innebar at Tyskland og Sovjetunionen delte Polen, Baltikum og Finland mellom seg i respektive interessesfærer. Tyskland fikk store deler av Polen mens Sovjetunionen tok det daværende østlige Polen. Churchill og Roosevelt aksepterte at Sovjetunionen beholdt det erobrede territoriet etter andre verdenskrig. Ved oppløsningen av Sovjetunionen forble disse områdene del av de nye statene Ukraina og Belarus.[1][2]
Ifølge
Sven G. Holtsmark antok
Josef Stalin, Sovjetunionens leder, trolig at pakten kunne holde Sovjetunionen utenfor en kommende storkrig i Europa.
Les mer…
Atlanterhavserklæringen eller
the Atlantic Charter var en avtale mellom
USA og
Storbritannia som i åtte punkter fastsatte prinsippene for deres felles politikk under
andre verdenskrig og deres felles visjon for fremtiden etter krigen. Erklæringen ble undertegnet av Storbritannias statsminister
Winston Churchill og USAs president
Franklin D. Roosevelt om bord på den amerikanske krysseren «Augusta» utenfor
Newfoundland den
14. august 1941, til tross for at USA på dette tidspunktet enda ikke var kommet med i krigen.
Les mer…
Norge og krigsutbruddet er en artikkelsamling for portal Andre verdenskrig. Pass på at artikler som brukes i lista for utmerkede og anbefalte artikler ikke gjentas i andre lister.
Kampene langs Randsfjorden, i Ådalen og Valdres var kamper under tyskernes fremrykking i forbindelse med
angrepet på Norge i
april 1940 hvor
Valdresgruppen som bestod av Landvernbataljonen i Vestoppland infanteriregiment nr. 6 og senere det meste av 4. brigade som kom i kamp med
Gruppe Adlhoch som bestod av fire bataljoner og spesialtropper. Gruppe Adlhoch startet fremmarsj med
Bergen som mål, og rykket først frem mot
Hønefoss. Styrkene på Vestlandet ble først planlagt brukt for å gjenerobre Bergen. For å sikre mot et tysk angrep fra Østlandet via veiene i Numedal og Hallingdal, og Bergensbanen, ble kaptein Brun og et kompani sendt til Numedal og kaptein Hauge sendt til
Hallingdal med hvert sitt kompani.
Les mer…
|-
|
Radiosender Gleiwitz var en
tysk radiosender i byen
Gleiwitz (Gliwice), i
Schlesien (nå i
Polen). Senderen lå nær grensen til Polen og ble verdensberømt på grunn av det fingerte angrepet
SS sammen med andre utførte langs grensen den
31. august som påskudd for Hitler-Tysklands angrep på Polen den
1. september 1939. Aksjonene den kvelden var organisert og planlagt av sjefen for
Reichssicherheitshauptamt,
Reinhard Heydrich.
Den 118 meter høye sendemasten ved Gleiwitz-senderen står fremdeles og anses nå for å være verdens høyeste tretårn og den eneste gjenværende tresendemast.
Les mer…
|-
|
Nürnbergprosessen var rettssakene mot de ledende
tyske nasjonalsosialistene etter
andre verdenskrig. Rettssakene ble gjennomført av
de allierte i den tyske byen
Nürnberg fra november
1945 til oktober
1946. Domstolen er kjent som Det internasjonale militærtribunalet (engelsk:
International Military Tribunal, IMT). Domstolen besto av dommere og aktorat fra USA, Storbritannia, Sovjetunionen og Frankrike, der de tiltalte var 22 ledende personer. Rettssaken var banebrytende.
Flere andre rettssaker ble også holdt i Nürnberg i tiden etter hovedprosessen, og disse kalles
Nürnbergprosessene.
Les mer…